Hopp til innhold

Aimo Cajander

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aimo Cajander
Født4. apr. 1879[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nystad
Død21. jan. 1943[2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
Helsingfors[5]
BeskjeftigelseBotaniker, politiker, skogbruksforsker, universitetslærer, skribent, professor Rediger på Wikidata
Akademisk gradFilosofian kandidaatti (1901) (utdannet ved: Helsingfors universitet)[6]
ph.d. (1903) (utdannet ved: Helsingfors universitet)[6]
Utdannet vedHelsingfors universitet (18961903)[6]
Ludwig-Maximilians-Universität München
Evo (–1906)[7]
BarnAarno Kalela
Erkki Kalela
PartiFramstegspartiet
NasjonalitetFinland
Medlem avDet ungarske vitenskapsakademiet
Utmerkelser
10 oppføringer
Honorary doctorate of the University of Natural Resources and Life Sciences, Vienna (1924)[4]
Grand Cross of the Order of the Holy Lamb[8]
Storkors av Finlands hvite roses orden[9]
Storkors av Finlands løves orden[9]
1. klasse av Trestjerneordenen[9]
Storkors av St. Olavs Orden[9]
Storkors av Ordenen Polonia Restituta[9]
Storkorskommandør av Nordstjerneordenen[9]
Ridder av Ordenen for landbruksfortjenester[9]
1. klasse av Den hvite stjernes orden[9]
Finlands 8. statsminister
2. juni – 14. november 1922
RegjeringCajander I
ForgjengerJuho Vennola
EtterfølgerKyösti Kallio
Finlands 10. statsminister
18. januar – 31. mai 1924
RegjeringCajander II
ForgjengerKyösti Kallio
EtterfølgerLauri Ingman
Finlands 22. statsminister
12. mars 1937 – 1. desember 1939
RegjeringCajander III
ForgjengerKyösti Kallio
EtterfølgerRisto Ryti

Aimo Kaarlo Cajander (født 4. april 1879 i Nystad, død 21. januar 1943 i Helsingfors) var en finsk botaniker[10] og politiker. Han er best kjent som Finlands statsminister opp til utbruddet av vinterkrigen.

Cajander ble født 4. april 1879 i Nystad. I 1903 begynte han å studere biologi, og fra 1904 studerte han skogbruk ved Universitetet i München. Fra 1911 til 1934 var han professor i skogvitenskap og skogbruk ved Helsingfors universitet og fra 1934 til 1943 var han generalsekretær for Finlands skog- og parkvesen.

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til sine vitenskapelige aktiviteter var Cajander også politiker. Han var Finlands statsminister i 1922, 1924 og fra 1937 til 1939. Han var også partileder for Nasjonalt Fremskrittsparti mellom 1933–1943; og et medlem av det finske parlamentet.

Tredje regjering

[rediger | rediger kilde]

12. mars 1937 tiltrådte Cajanders tredje regjering med ham selv som statsminister, og etterfulgte Kyösti Kallios fjerde regjering. Cajanders regjering var en flertallsregjering bestående av sitt eget parti Kansallinen Edistyspuolue (Nasjonalt Fremskrittsparti), Suomen Sosialidemokraattinen Puolue (Finlands sosialdemokratiske parti), Ruotsalainen kansanpuolue (Svenska folkpartiet) og Suomen Keskusta (Centern).

Regjeringen er mest kjent for å ha et stramt forsvarsbudsjett og for å lede de finsk-sovjetiske forhandlingen i oktober og november 1939 Da Sovjetunionens angrep på Finland om morgenen den 30. november 1939 kom som et sjokk for den finske regjeringen. Som resten av Helsingfors' befolkning hadde regjeringen møtt opp til arbeid som alle andre. Regjeringen var samlet da den første flyalarmen lød, og mens de så forundret på hverandre gikk de etter forsvarsminister Niukkanens lakoniske forslag ut av regjeringsbygget og under trærne i parken utenfor. Samme kveld trådte riksdagen sammen i Folkets Hus, som de anså som sikrere end Riksdagsbygningen. Etter at statsminister Aimo Cajander, utenriksminister Eljas Erkko og forsvarsminister Niukkanen hadde redegjort for situasjonen, og riksdagsgruppene hadde uttalt seg, mottok regjeringen en tillitserklæring.

Etter møtet ble regjeringen og riksdagen evakuert til Kauhajoki nordøst for Helsingfors. Men Väinö Tanner mente at regjeringen var delvis ansvarlige for den elendige situasjonen og ikke hadde forutsetninger for å starte fredsforhandlinger med Sovjetunionen, og hadde derfor som mål å styrte regjeringen. Paasikivi hadde dagen før understreket for president Kallio at Erkko hadde vist seg som uegnet som rollen som utenriksminister, og foreslo at Tanner skulle avløse ham. Etter riksdagsmøtet henvente Tanner seg til Cajander og krevde hans og utenriksminister Erkkos avgang. Cajander valgte å frasi seg makten med æren i behold, og neste morgen hadde Tanner overtatt posten som utenriksminister, mens han valgte Risto Ryti, presidenten for Finlands Bank, som statsminister.

Cajanders navn er kjent som "Model Cajander", som var moten for mange finske soldater under vinterkrigen: Hæren var dårlig utrustet, så en vernepliktig ble kun utlevert et belte, et emblem til å sette fast til hodeplagget for å imøtekomme kravene til Haag-konvensjonene av 1899 og 1907 — og, hvis mulig, et gevær. Ellers måtte den vernepliktige bruke eget tøy og utrustning.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, blf.fi, besøkt 8. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 10940380v, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c boku.ac.at, besøkt 19. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c BiographySampo, besøkt 8. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BiographySampo[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Helsingin Sanomat, side(r) 10, utgitt 12. januar 1941[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f g h The National Biography of Finland, Kansallisbiografia-ID 727[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Cajander's Theory of Forest Types[død lenke] Barrington Moore - Ecology: Vol. 8, No. 1, pp. 135–137.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]