Mathilde Wesendonck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mathilde Wesendonck
Mathilde Wesendonck by Karl Ferdinand Sohn, 1850.jpg
Mathilde Wesendonck (1850), av Karl Ferdinand Sohn, i StadtMuseum Bonn.
FødtAgnes Luckemeyer
23. desember 1828
Elberfeld
Død31. august 1902 (73 år)
Altmünster
Gravlagt Bonn gamle gravlund
Ektefelle Otto Wesendonck
Beskjeftigelse Lyriker, skribent
Nasjonalitet Tyskland

Villa Wesendonck i 1857
Mathilde Wesendonck i 1860

Agnes Mathilde Wesendonck (døpenavn Agnes Luckemeyer; født 23. desember 1828 i Elberfeld (dagens Wuppertal), død 31. august 1902 i villaen Traunblick i Altmünster ved Traunsee i Østerrike) var en tysk forfatter og lyriker, mest kjent som Richard Wagners nære venn og muse.

Liv[rediger | rediger kilde]

Agnes Luckemeyer var datter av den kongelige kommerzienrat Karl Luckemeyer og hans hustru Johanna Stein. Hun vokste opp i Düsseldorf der hun gikk på en skole for døtre av bedrestilte.

I 1848 giftet hun seg med den velstående silkehandleren Otto Wesendonck som var enkemann etter at hans første hustru gikk bort i ung alder. Da Agnes Luckemeyer giftet seg med ham endret hun hele navnet slik at hun fikk samme navn som ektemannens første hustru, Mathilde Wesendonck.

Etter bryllupet bodde de i Düsseldorf, og etter et lengre opphold i New York i 1850, slo de seg i 1851 ned i Zürich. I 1872 flyttet de til Dresden og til Berlin i 1882. Hun døde i Altmünster (Østerrike) i 1902 og er gravlagt på Alter Friedhof i Bonn.

Forholdet til Richard Wagner[rediger | rediger kilde]

I 1852 etter ble de kjent med Richard Wagner som levde i eksil i Sveits etter å ha deltatt i den tyske revolusjonen i 1848/49. Otto Wesendonck var en stor beundrer av Wagners musikk og støttet ham finansielt slik at det ble mulig for ham å bo og arbeide i Zürich.

Wagner og hans kone Minna bodde først i et enkelt bindingsverkshus i parken like ved den nybygde Villa Wesendonck og det utviklet seg et dypt Seelenfreundschaft mellom Wagner og Mathilde, hun forsto hans kunst, åpenbart til forskjell fra Wagners kone. Wagner var fullstendig oppslukt av henne og betrodde en venn at hun forble hans første og eneste kjærlighet.[1] Mathilde Wesendonck på sin side holdt hele livet fast på at forholdet deres var rent platonisk.

Wagner satte musikk til fem av Mathildes dikt, i dag kjent som Wesendonck-Lieder. To av disse danner en musikalsk forstudie til operaen Tristan und Isolde. Wagner la på denne tiden arbeidet med Nibelungenringen på is, da han nå ble inspirert til arbeidet med Tristan und Isolde, som omhandler et lignende trekantforhold mellom ridderen Tristan og den allerede gifte Isolde. Operaen var Wagners minnemerke over Mathilde, hun var hans «Isolde». I tillegg utstyrte han forspillet til Die Walküre med initialene G.S.M. – «Gesegnet sei Mathilde».

Sommeren 1858 snappet Minna Wagner opp et brev fra Wagner til Mathilde og provoserte fram en skandale som førte til skilsmisse. Wagner reiste til Venezia og fortsatte arbeidet med Tristan und Isolde der.

Wagners andre hustru, Cosima Liszt, forsøkte å ødelegge det tette forholdet mellom ektemannen og Mathilde Wesendonck, blant annet brant hun all korrespondanse fra Mathilde til Wagner. Bare brevene fra Wagner til Mathilde Wesendonck er bevart for ettertida.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Naturmythen (1865)
  • Genoveva (1866)
  • Gudrun Schauspiel (1868)
  • Deutsches Kinderbuch in Wort und Bild (1869)
  • Friedrich der Große. Dramatische Bilder (1871)
  • Edith oder die Schlacht bei Hastings (1872)
  • Gedichte, Volksweisen, Legenden und Sagen (1874)
  • Alte und neue Kinderlieder (1890)

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Friedrich Wilhelm (Freiherr) von Bissing und Conrad F. Meyer: Mathilde Wesendonck, die Frau und die Dichterin. Verlag Anton Schroll, Wien 1942
  • Wolfgang Golther (red.): Richard Wagner an Mathilde Wesendonck. Tagebuchblätter und Briefe 1853-1871, Leipzig 1922.
  • Judith Cabaud, Mathilde Wesendonck ou le rêve d´Isolde, Arles 1990, ISBN 2-86869-572-8
  • Martha Schad: Meine erste und einzige Liebe, Richard Wagner und Mathilde Wesendonck. Verlag Langen Müller, 2002, ISBN 3-7844-2881-9
  • Minne, Muse und Mäzen: Otto und Mathilde Wesendonck und ihr Zürcher Künstlerzirkel, red. Axel Langer og Chris Walton, Zürich: Museum Rietberg 2002, ISBN 3-907070-96-8

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ „Sie ist und bleibt meine erste und einzige Liebe.“

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]