Mathilde Franziska Anneke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mathilde Franziska Anneke
Født3. apr. 1817[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hiddinghausen
Sprockhövel[2]
Død25. nov. 1884[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Milwaukee[5][2]
BeskjeftigelseJournalist, politiker, revolusjonær, skribent,[6] redaktør[7]
EktefelleFritz Anneke (1847–)[8]
Alfred von Tabouillot (1836–1841)[9]
Partner(e)Mary H. C. Booth
NasjonalitetKongeriket Preussen
USA
GravlagtForest Home Cemetery[10][11]
SpråkTysk[12]
Mathilde Franziska Anneke på Commons

Mat­hil­de Fran­zis­ka An­ne­ke (1817–1884) var en tysk, senere amerikansk forfatter, revolusjonær og kvinnesaksforkjemper. Under revolusjonen i Tyskland 1848/49 engasjerte hun seg på demokratisk-sosialistisk side, og tjenestegjorde som offiser og ordonnans til hest. Hun arbeidet gjennom livet i flere aviser som journalist og redaktør, og skrev skjønnlitterære verker. I USA arbeidet hun for kvinners stemmerett og mot slaveriet. I Milwaukee etablerte hun en skole for unge kvinner, med vekt på realfag i tillegg til musiske fag som musikk og kunst.

Deutsche Frauen-Zeitung 15. oktober 1852.
Anneke (til venstre) og poeten Mary H. C. Booth.
Anneke, skulptur på rådhustårnet i Köln.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun ble født som det første av de tolv barna til godsforvalteren Carl (også Karl) Giesler og Elisabeth Hülswitt. Familien bodde på hennes bestefars gods, og foreldrene som var av ulik konfesjon, skapte et tolerant, opplyst og engasjert hjem for barna. Til familiens omgangskrets hørte blant andre den prøyssiske reformator Heinrich Friedrich Karl vom Stein, som hadde vært farens fadder. Mathilde lærte tidlig å ri, og kunne streife vidt omkring på hesteryggen. Det er lite kjent om hennes utdannelse, bortsett fra at hun fikk privatundervisning av en huslærer.[13][14]

Tidlig ekteskap og skilsmisse[rediger | rediger kilde]

Mathildes far tapte hele sin formue i aksjespekulasjoner knyttet til et jernbaneprosjekt.[15] Hun giftet seg deretter som 19-åring med den velstående og ti år eldre vinhandleren Alfred von Tabouillot. I praksis garanterte Taboullot for Gieslers gjeld, men noen sikker årsakssammenheng mellom dette og giftermålet er ikke konstatert. Senere dikt fra Annekes hånd tyder på at hun hadde vært forelsket i sin mann.[15]

Tabouillot viste seg imidlertid å være en voldelig alkoholiker. Etter å ha født sin første datter Johanne i november 1837, flyttet Anneke derfor ut av hjemmet og til Weser. Det skulle ta tre år i domstolene (1838–1841) før ekteskapet var oppløst. Da sto Anneke økonomisk på bar bakke, men med sin frihet i behold, og omsorgsretten for datteren. Rettsprosessen ble også starten på Annekes engsjement for å bedre kvinners situasjon i samfunnet.[13][16][17]

Tiden i Münster[rediger | rediger kilde]

Anneke flyttet til Münster i 1839 og ble der til 1847. I løpet av denne perioden dannet det seg hos Anneke et politisk engasjement som siden bare økte i intensitet.[17]

Fortsatt var hun troende katolikk som sin mor, og skrev religiøse tekster, i 1839 blant annet en bønnebok. Hun vant anerkjennelse som skribent, men inntektene strakk ikke til. Hun ble tvunget til å se seg om etter annet arbeid. Også dette bidro til å styrke hennes engasjement i kvinnesak og politikk.[13][16]

Fra midten av 1840-årene skrev hun for Kölnische Zeitung og Allgemeine Zeitung, som var blant de viktigste liberale utgivelsene under Vormärz, opptakten til marsrevolusjonen i 1848. Münster var på den tiden kjent for sine «kommunist-klubber», og byen selv bar tilnavnet «kommunist-moren». Der besøkte hun diskusjons- og leseklubber, og traff offiseren Fritz Anneke (1818–1872). Fritz var avskjediget fra hæren på grunn av sine politiske holdninger.[13]

Flytting til Köln[rediger | rediger kilde]

Mathilde og Fritz Anneke giftet seg i 1847, visstnok mer som følge av felles, politiske interesser, enn av forelskelse. De dro til Köln, der deres hjem ble et sentrum for revolusjonære og såkalt radikaldemokratiske krefter. Da Fritz ble arrestert under revolusjonen i Tyskland i mars 1848, overtok Mathilde redaktøransvaret i Neue Kölnische Zeitung som var stiftet samme år. Myndighetene stanset avisen kort tid etter, men hun fortsatte utgivelsen under dekknavnet Frauen-Zeitung (Kvinneavisen). Etter to numre ble avisen stanset på ny.[13]

Anneke utga i 1848 et forsvarsskrift for kvinnerettsforkjemperen Louise Aston, med tittelen Das Weib im Conflict mit den socialen Verhältnissen (meningsoversettelse: En kvinne i konflikt med sosiale forhold). Aston var utvist fra Berlin som følge av sin livsførsel og meninger. Anneke delte ikke alle Astons meninger og holdninger. Skriftet anses derfor i realiteten som et personlig brudd med stat, kirke og samfunnet i det monarkistiske og absolutistiske Preussen.[18]

Tidlig i 1949 hadde revolusjonskampene flyttet seg til Pfalz. Anneke som var en god rytter, fikk utlevert en hest og tjente som ordonnans og offiser. Dermed kjempet hun side om side med sin mann, som i mellomtiden var sluppet ut av fengselet. Etter at opprøret var slått ned, flyktet ekteparet til Frankrike, der hun skrev sine memoarer fra felttoget i Baden og Pfalz. Fritz Anneke var nå ettersøkt av prøyssiske myndigheter, men også av de revolusjonære. Han ble påstått å ha forrådt dem ved sin flukt fra Rastatt.[13][14]

Politisk kamp i USA[rediger | rediger kilde]

I 1849 emigrerte familien til Milwaukee, USA, der Anneke ble en populær taler i de tyskspråklige samfunnene. Hun talte for kvinnelig stemmerett og mot slaveriet. I 1852 grunnla hun avisen Deutsche Frauen-Zeitung, som var den første feministiske avis i USA. Anneke mente at kvinnefrigjøring var den viktigste politiske oppgave i samtiden. Men dermed kom hun i konflikt med sosialistene. De mente at kvinnenes likestilling ville komme av seg selv når klasseskillene var oppløst.[13]

Gjennom avisen presenterte hun leserne for de ledende amerikanske feminister i samtiden, blant annet Ernestine L. Rose, Elizabeth Cady Stanton og Susan B. Anthony.[14]

I møtet med det amerikanske samfunnet ble Anneke overrasket over hvor svakt demokratiet sto. I verden forøvrig var USA kjent som «frihetens forbilde». Hun slo seg sammen med slaverimotstanderen John Brown, og støttet de radikale aksjonene til abolisjonisten Sherman M. Booth. Booth var gift med poeten og oversetteren Mary H. C. Booth.[19][14]

Fem år i Sveits[rediger | rediger kilde]

Tilsammen fikk hun sju barn, hvorav fire døde ganske tidlig. I 1858 mistet hun og Fritz to av barna sine, deres tiårige sønn Fritz og deres treårige datter Irla, i kopper. Ekteskapet med Fritz som hadde problemer med å tilpasse seg livet i USA og få fotfeste der, ble vanskelig. I 1859 reiste han tilbake til Sør-Europa for å kunne støtte uavhengighetskampen i Italia. Han slo seg ned i Zürich som korrespondent, og fikk familien over fra USA til Europa. [14][20]

Hun ankom Sveits i 1860 sammen med Mary H. C. Booth. Marys ektefelle Sherman var tidligere blitt fengslet for å forført familiens 16 år gamle barnevakt. De to kvinnene utviklet et sterkt følelsesmessig forhold til hverandre, og delte husholdning i Zürich, for øvrig sammen med Fritz Anneke og barna. Da Fritz Anneke i 1861 reiste tilbake til USA for å melde seg i unionshæren i den amerikanske borgerkrigen, ble Mathilde tilbake i Sveits sammen med Mary og barna.[14][20][13]

De følgende fem årene ble av de mest produktive i hennes liv. Hun skrev flere skjønnlitterære verker, blant annet med slaveriet som tema. Hun var en av de få forfattere som kunne hevde seg både i Tyskland og i USA.[20]

Utdannelse av unge kvinner i USA[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1865 vendte Anneke tilbake til USA, og grunnla der sammen med Cäcilie Kapp en pikeskole, Milwaukee Töchter-Institut, (Milwaukee datter- eller pikeskole). Hun ledet skolen helt til sin død. Anneke var opptatt av at jenter skulle få undervisning også i realfag, ikke bare i musiske fag som kunst og musikk.[13]

I 1877 døde hennes eldste datter Fanny. Etter at Annekes høyre hånd ble lammet som følge av en blodforgiftning, kunne hun ikke lengre skrive. Hennes siste offentlige opptreden var på en kvinnekongress i Milwaukee i juni 1880, der hun holdt en stor åpningstale. Susan B. Anthony inviterte henne i januar 1884 bare måneder før hennes død, til en ny kongress. Hun avslo, men forsikret at så lenge hjernen virket og hjertet slo skulle hennes «beste tanker» («besten Gedanken») og «inderligste hjerteslag» («innigster Herzschlag») gå i retning av hennes kvinnelige kampfeller.[14]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Annekes livsløp ble glemt i Tyskland, inntil Susan B. Anthony holdt foredrag om henne fra 1904.[13] Hun regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte som en av de viktigste personer, som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[21] Avisen 1ste Mai som var organ for Det norske arbeiderparti, beskrev henne i en nekrolog 12. april 1930 som «en av de store kvinner i vår historie».[22]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id anneke-mathilde-franziska[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b FemBio-Datenbank, oppført som Mathilde Franziska Anneke geb. Giesler, gesch. von Tabouillot, FemBio-ID 1012, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ (på en) American Women Writers: A Critical Reference Guide from Colonial Times to the Present, 1979, Wikidata Q106787730 
  7. ^ https://www.wechanged.ugent.be/wechanged-database/; WeChangEd.
  8. ^ www.digitales-deutsches-frauenarchiv.de[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.lexikon-westfaelischer-autorinnen-und-autoren.de[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Wegbereiter der deutschen Demokratie[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2015874874, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  13. ^ a b c d e f g h i j «FrauenMediaTurm, bearbeitet von Dr. Jessica Bock (2021): Mathilde Franziska Anneke, in: Digitales Deutsches Frauenarchiv». Besøkt 26. september 2023. 
  14. ^ a b c d e f g Hundt, Irina (2021). Wegbereiter der deutschen Demokratie. Bonn: Bundeszentrale für politische Bildung/Frank-Walter Steinmeier (utgiver). ISBN 9783742508249. 
  15. ^ a b Karin Hockamp (2010). «Von vielem Geist und großer Herzensgüte» (PDF). Tekster i byarkivet i Sprockhövel. Arkivert fra originalen (PDF) 27. februar 2023. Besøkt 30. september 2023. 
  16. ^ a b «Anneke, Mathilde Franziska – Lexikon Westfälischer Autorinnen und Autoren» (tysk). Besøkt 1. oktober 2023. 
  17. ^ a b Anna Börger. «Entwiklung eine Pionerin mennschlicher Grundrechte (Utviklingen til en pioner for menneskelige grunnrettigheter)» (PDF). Besøkt 15. oktober 2023. 
  18. ^ «Mathilde Franziska Anneke | Portal Rheinische Geschichte». www.rheinische-geschichte.lvr.de (tysk). Besøkt 14. oktober 2023. 
  19. ^ «A German-American Feminist and her Female Marriages: Mathilde Franziska Anneke (1817-1884)». www.fembio.org (engelsk). Besøkt 8. oktober 2023. 
  20. ^ a b c Joey Horsley. «Mathilde Franziska Anneke». www.fembio.org (tysk). Besøkt 7. oktober 2023. 
  21. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 
  22. ^ «1ste Mai, lørdag 12. april 1930». www.nb.no. Besøkt 8. oktober 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mathilde_Franziska_Anneke&oldid=24234809»