Kölnische Zeitung
| Kölnische Zeitung | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Tyskland | ||
| Type | Periodikum | ||
| Frekvens | 6 dag | ||
| Grunnlagt | 1798 | ||
| Nedlagt | 8. april 1945 | ||
| Språk | Tysk[1] | ||
Kölnische Zeitung var en avis utgitt i Köln fra 1798 til 8. april 1945. Joseph DuMont (1811–1861) overtok avisen i 1831, og utviklet den til å bli en riksavis. Avisen var i perioder forbudt i napoleonstiden, og kom i konflikt med sensuren etter revolusjonene i 1848. DuMonts navn lever videre i forlagshuset DuMont Mediengruppe, som i 1962 tok i bruk Kölnische Zeitung som undertittel på sin avis Kölner Stadt-Anzeiger.
Historie[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Avisens virksomhet hadde røtter i en trykkeribedrift etablert i 1626 av Bertram Hilden, trykker for det juridiske og teologiske fakultet i Köln.[2]
Trykkeribedriften ble i 1871 overtatt av Gertrude Schauberg fra Düsseldorf.[2] Schauberg trykket også Postzeitung (Reichs-Ober-Post-Amts-Zeitung) grunnlagt 1651, og utgitt i Köln fra 1762. Avisen var kjøpt fra Thurn und Taxisschen Zeitungsexpedition.
I perioden etter 1794, da franskmennene regjerte over Köln og avisen ikke hadde noen forbindelse til det tyske riket, ble avisens navn endret til Postamts-Zeitung. I 1798 ble avisen omdøpt til Kölnische Zeitung.[3]
Marcus DuMont (1784–1831) som var gift med Katharina Schauberg (1779–1845), overtok i 1805 avisen fra firmaet Schauberg Erben (Schaubergs arvinger).[2]
I napoleonstiden ble avisen undertrykt og en periode også forbudt. Ved frigjøringen fra Napoleon, sto den tyske avisbransjen foran en blomstringstid. Likevel var myndighetens sensur i perioden kalt Vormärz et problem.[4]
Mens Marcus og Katharinas sønn Michael videreførte trykkeriet, interesserte sønnen Joseph seg mer for avisen. Joseph DuMont bidro sterkt til avisens utvikling redaksjonelt så vel som kommersielt. Han regnes som den egentlige grunnlegger av avisen, i sin endelige form. DuMont innførte lederartikkelen, la vekt på nyhetsformidling og innførte både avisromanen og et fast kulturbilag (Feuilleton). Kölnische Zeitung utviklet seg fra å være en lokalavis for Köln, til å bli en riksavis.[5]
I revolusjonsåret 1848 steg opplaget fra 9 500 i februar til 17 400 i april. Etter revolusjonen fulgte reaksjon og ny undertrykking av pressen. Kölnische Zeitung ble tidvis forbudt i Østerrike og kurfystedømmet Hessen og kongedømmet Hannover.[2]
Under den fransk-tyske krig 1870/71 var avisens holdning klart patriotisk, sett med tyske øyne. Den ga grunn for Otto von Bismarck til å si at –Kölnische Zeitung er like meget verdt for oss, som et armeekorps ved Rhinen![2]
Navnet DuMont er fremdeles knyttet til et av Tysklands største forlagshus, DuMont Mediengruppe. Avisen Kölner Stadt-Anzeiger som er eid av DuMont Mediengruppe, fikk i 1962 undertittelen Kölnische Zeitung.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Zeitschriftendatenbank, ZDB-ID 1309640-0, Wikidata Q186844, https://www.zeitschriftendatenbank.de/
- ^ a b c d e Zeno. «DuMont-Schauberg, Familie». www.zeno.org (tysk). Besøkt 18. november 2017.
- ^ «Kölnische Zeitung - Oxford Reference» (engelsk). doi:10.1093/oi/authority.20110803100041861. Besøkt 18. november 2017.
- ^ Biographie, Deutsche. «Du Mont, Joseph - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 18. november 2017. «Als die Kölnische Zeitung nach der napoleonischen Unterdrückung 1814 durch Marcus D. neugegründet worden war, stand die große Entwicklung des Zeitungswesens in Deutschland vor der Tür, wenn auch der Druck der vormärzlichen Zensur sehr heikel und hemmend blieb.»
- ^ Biographie, Deutsche. «Du Mont, Joseph - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 18. november 2017.
- ^ Mediengruppe, DuMont (7. april 2017). «Geschichte». Arkivert fra originalen 28. januar 2019. Besøkt 18. november 2017.