Mathias Andreas Boye

Mathias Andreas Boye
Født	9. feb. 1796; Kongsberg
Død	18. apr. 1872 (76 år); Larvik
Beskjeftigelse	Offentlig tjenesteperson, politiker, rektor, redaktør
Embete	Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1857–1858, Kristiansund, 1857–1858); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1833–1835, Kristiansand, 1833–1835) ;
Far	Engelbreth Boye
Søsken	Peter Christian Boye; Casper Johannes Boye
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vår Frelsers gravlund
Utmerkelser	Ridder av St. Olavs Orden (1868)

Mathias Andreas Boye (1796–1872) var en norsk politiker, redaktør, skole- og embedsmann.

Han var sønn av skolemannen Engelbreth Boye og Dorothea Sophie Styhr. Blant søsknene hans var prestene Peter Christian Boye og Casper Johannes Boye. Faren kom fra København og var rektor ved latinskolen på Kongsberg, der Mathias Andreas ble født, og senere ved katedralskolen i Trondheim.^[2]^[3]

M.A. Boye gikk katedralskolen i Trondheim og studerte så i København. Han ble adjunkt ved Drammens lærde skole i 1817 og overlærer i 1819. I 1825 ble han konstituert som rektor ved Kristiansand katedralskole, med løfte om fast ansettelse så snart han tok embedseksamen. Boye tok aldri eksamen, men ble sittende som rektor frem til 1849.^[2]

Boye var mer interessert i politikk enn i skolen, og han satt som redaktør i byens avis Kristiansands Stiftsavis og Adressekontors-Efterretninger fra 1827 til 1836, varamann på Stortinget for avdøde Anders Corneliussen i 1833 og ordfører i Kristiansand fra 1838 til 1839.^[2]^[4]

I 1849 ble han tollkasserer i Kristiansund, og i 1858 gikk han over til samme stilling i Larvik.^[2]

Boye var stortingsmann for Kristiansund fra 1857 til 1858 og satt i Lagtinget og Stortingets tollkomité.^[2]

Boye ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1868.^[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 118^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet: 1814–1914. 1. Kristiania. s. 118.
^ Erichsen, A.E. (1952). «Det 19. hundreåret». I Erichsen, A.E., Øverås, Asbjørn og Due, Johan. Trondheim katedralskoles historie 1152–1952. Trondheim: F. Bruns Bokhandels Forlag. s. 279–289.
^ Seland, Johannes (1975). Med Fædrelandsvennen i hundre år 1875–1975. Kristiansand. s. 31–32.
^ Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen (1947). Oslo: Grøndahl & Søns Forlag. s. 188.

[hash-2b80d39e20d1df5b2e70ffd4d243c423115c1bca-1] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 118^{[Hentet fra Wikidata]}

[Lindstøl-2] Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet: 1814–1914. 1. Kristiania. s. 118.

[Erichsen-3] Erichsen, A.E. (1952). «Det 19. hundreåret». I Erichsen, A.E., Øverås, Asbjørn og Due, Johan. Trondheim katedralskoles historie 1152–1952. Trondheim: F. Bruns Bokhandels Forlag. s. 279–289.

[4] Seland, Johannes (1975). Med Fædrelandsvennen i hundre år 1875–1975. Kristiansand. s. 31–32.

[5] Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen (1947). Oslo: Grøndahl & Søns Forlag. s. 188.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]