Engelbreth Boye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Engelbreth Boye
EngelbrektBoye.jpg
Engelbrekt med Nordstjerneordenen på jakkeslaget, mottatt i anledning hans femti år i embetet i 1832.
Født22. januar 1754
København
Død3. januar 1839 (84 år)
Trondheim
Barn Peter Christian Boye, Casper Johannes Boye, Mathias Andreas Boye
Utdannet ved Københavns Universitet
Beskjeftigelse Rektor
Nasjonalitet Norge, Danmark
Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (18111839)
Utmerkelser Nordstjerneordenen (1832)

Engelbreth Boye (født 22. januar 1754 i København, død 3. januar 1839 i Trondheim) var en danskfødt skolemann som virket mest i Norge, blant annet som rektor for Trondheim katedralskole fra 1806 til 1833.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han tok sin examen philosophicum i 1773 og magistergraden på en avhandling om årsakene til romerske beskrivelser av jødenes historie. Hans oversettelse av den greske stoiker Epiktet er datert 1781.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Engelbreth ble i 1782 tilsatt som hører ved Christiania katedralskole, dernest fra 1783 til Kongsbergs gjenopprettede byens «lærde skole», en latinskole som i dag er Kongsberg videregående skole. Etter skolereformen av 1806 ble latinskolen degradert til middelskole, kanskje mest fordi det hadde vært noen svært dårlige år i Kongsberg Sølvverk (stoppet opp i 1805) og embetsfamiliene (som hadde barn i latinskolen) hadde flyttet fra området.

Boye søkte seg til Trondheim som rektor ved Trondheim katedralskole og jobben med å implementere reformen som innebar at viserektorstillingen forsvant, og at rektor selv måte ta del i undervisning som ellers var besørget av fire adjunkter. I sin tid som rektor klage han ifølge skolens historie mye over både lønn og innkvartering, som var lavere enn han hadde forventet seg.[2] Boye ble i 1811 opptatt som medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[3] Han ga seg i 1833, året etter at man hadde feiret ham som jubellærer (femti år i embetet) og tildelt ham Nordstjerneordenen. Ved sin død i 1839 etterlot han seg 10 000 speciedaler og en bygård i Munkegata 15 som han hadde kjøpt i 1833 (forsvant i bybrannen 1841).[4]

Han var sønn av Peder Rasmussen Boye (1717–1793) og Maren Nielsdatter Kjær (1723–1810). Faren var sjømann som i 1754 fikk borgerskap i København og startet med lerretsutsalg. Broren Johannes Boye (1756–1830) filosof og far til forfatteren Adolph Boye (1784–1851). Fra sitt første ekteskap med sorenskriverens datter Dorothea Sophie Styhr (1753–1798) ble Engelbreth far til presten Peter Christian Boye (1790–1880), salmedikteren Casper Johannes Boye (1791–1853) og skolemannen Mathias Andreas Boye (1796–1872). Disse tre gikk ut av katedralskolen i Engelbreths rektorperiode. Et halvt år etter Dorotheas død giftet han seg med søstera, ho Maren Christine Styhr (1761–1799) som dør etter ett år (barselseng).[5] Den tredje kona fra 1801 er fogdens datter Anna Dorothea Barth (1772–1850).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Engelbreth Boye i Dansk biografisk lexicon.
  2. ^ Øverås, Asbjørn (1896-1966) (1952). Trondheim katedralskoles historie: 1152-1952. Trondheim: Brun. 
  3. ^ Schmidt, Olaus (1960). Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Matrikkel 1760–1960. Trondheim. s. 68. 
  4. ^ Munkegaten 15 fra Strinda Historielag.
  5. ^ Forklaringer og referanser til arkivverket finnes i diskusjonen Søstrene Dorothea Sophie og Maren Christine Styhr