Mary Westenholz
| Mary Westenholz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Mary Bess Westenholz 13. aug. 1857  Mattrup | ||
| Død | 8. mai 1947 (89 år) Folehavegård | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, kvinnesaksforkjemper | ||
| Far | Regnar Westenholz | ||
| Mor | Mary Lucinda Hansen | ||
| Søsken | Ingeborg Dinesen (familierelasjon: eldre søster) Regnar Westenholz (familierelasjon: eldre bror) Aage Westenholz (familierelasjon: yngre bror) | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Mary Bess Westenholz (pseudonym Bertel Wrads) (født 13. august 1857 på Mattrup Gods, Tyrsting Sogn, død 8. mai 1947 på Folehavegaard i Hørsholm) var en dansk stifter av et protestantisk trossamfunn, politiker, og forfatterinne.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hun var datter av godseier og politiker Regnar Westenholz (1815–1866) og Mary Lucinde Hansen (1832–1915), søster til Aage Westenholz og tante til Karen Blixen.
Det fri Kirkesamfund
[rediger | rediger kilde]Helt fra sin tidligste ungdom var Mary Westenholz unitar, etter påvirkning fra moren. I 1900 ble hun medstifter av Det fri Kirkesamfund (DfK) og kastet seg med brennende iver inn i det kirkepolitiske arbeidet. Hun kjempet for enhver kirkereform som etter hennes oppfatning kunne fremme personlig sannhet i folks religiøse liv.
Ved en Højesteretsdom av 25. juni 1908 ble det fastslått at unitarismen og folkekirken sto i motstrid til hverandre og hun ble derfor utelukket fra folkekirken. Dommen ble støttet av en erklæring fra landets biskoper.
Hun fortsatte i ledelsen av Det fri Kirkesamfund hvor hun ble formann og satt inntil 1925. Samtidig var hun redaktør av kirkesamfunnets blad Protestantisk Tidende fra 1905 til 1918.
Politisk engasjement
[rediger | rediger kilde]Mary Westenholz var nasjonalsinnet idealist og aktivist, noe hun viste da hun i sinne over Alberti-skandalen og en tyskvennlig sikkerhetspolitikk under statsminister J.C. Christensen den 19. august 1909 skaffet seg adgang til Folketingets talerstol, hvor hun holdt en brennende tale mot maktens menn:
Her sidder I danske mænd og sjakrer i jeres magtbrynde og egennytte om landets ve og vel, men det skal siges fra denne talerstol, at Danmarks kvinder foragter jer og brændemærker jer som en hob fædrelandsløse lejesvende der forråder Danmarks ære.
– Mary Westenholz, 19. august 1909[1]
Mary Westenholz fikk ingen straff for handlingen, men til gjengjeld ble det avholdt en kvinnepolitisk demonstrasjon foran hennes og morens hjem i Hørsholm, hvor man støttet kvinners deltakelse i politikk.
Forfatterinne
[rediger | rediger kilde]Allerede i 1895 utga Mary Westenholz essaysamlingen Fra mit Pulterkammer, hvor hun bl.a. skrev om ekteskap, kvinnesak og andre nasjonale spørsmål. Boken ble utgitt under pseudonymet Bertel Wrads.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dansk Politik A-Å leksikon av Kaare R. Skou 2005, Aschehougs forlag ISBN 87-11-11652-8
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rosekamp, Erik m.fl.: Dansk Biografisk Haandleksikon, Forlaget Gyldendal, København 1920-1926, ISBN 87-90329-53-8.
- Larsen, Leif: En hob fædrelandsløse lejesvende, fra Land og Folk, 18. august 1984.