Martin Noth
| Martin Noth | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. aug. 1902[1][2][3] Dresden | ||
| Død | 30. mai 1968[1][2][3] (65 år) Shivta[4] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, historiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor nauk | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig Universität Rostock Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Betlehem | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Lunds Universitet Burkitt Medal (1967) | ||
Martin Noth (født 3. august 1902 i Dresden i Tyskland, død 30. mai 1968 i Shivta/Subeita i Negev i Israel) var en tysk forsker av den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) som spesialiserte seg på jødenes historie fra før landflyktigheten til Babylon. Sammen med Gerhard von Rad var han en foregangsforsker i den tradisjonshistoriske tilnærming til bibelske studier og framhevet betydningen av den muntlige tradisjon i bibeltekstene.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Første år[rediger | rediger kilde]
Noth ble født i Dresden i det daværende Kongeriket Sachsen. Han studerte ved universitetene i Erlangen, Rostock, og Leipzig, og underviste selv ved Greifswald og Königsberg. Fra 1939-1941 og 1945-1945 var Noth soldat i løpet av den andre verdenskrig. Etter krigen kunne han igjen bli lærer ved Bonn, Göttingen, Tübingen, Hamburg, og Universitetet i Basel. Han døde i løpet av en forskningsekspedisjon i Negevørkenen i Israel.
Innflytelse[rediger | rediger kilde]
Noth fikk første gang omfattende oppmerksomhet med boken Das System der zwölf Stämme Israels («Systemet med Israels tolv stammer», 1930) som argumenterte for at de tolv tradisjonelle israelittiske stammene ikke eksisterte før møtet hvor pakten ble inngått i Sikem slik som beskrevet i Josvas bok.
Med Überlieferungsgeschichte des Pentateuch («En historie om tradisjonene i Pentateuk», 1948, engelsk oversettelse i 1972) fremmet en ny modell for komposisjonen av Pentateuk (Tora). Noth utfylte den dominerende modellen i samtiden, dokumenthypotesen, som så Pentateuk som komponert av blokker av tradisjonelt materiale utovervoksende en del nøkkelhistoriske erfaringer.[5] Han identifiserte disse erfaringene som «veiledning ut av Egypt», «veiledning til dyrkbar mark», «løftet til patriarkene», «veiledning inn i villmarken» og «åpenbaring ved Sinai», detaljene i fortellingen tjente å fylle ut det tematiske omrisset. Senere viste Robert Polzin hvordan en del av hans hovedkonklusjoner var konsistent med vilkårlig eller ikkekonsistent bruk av de reglene som han hadde foreslått.[6]
Enda mer revolusjonær og innflytelsesrik, og som nyorienterte vektleggelsen i moderne bibelforskning var Deuteronomistischen Geschichtswerk («Den deuteronomiske historie»). I dette verket argumenterte Noth at den tidligere teori om flere deuteronomiske redaksjoner av bøker fra Josvas bok til Kongebøkene ikke forklarte fakta. Isteden argumenterte han for at det hadde blitt forent en deuteronomiske historie, skrevet en enkelt forfatter sent på 600-tallet f.Kr..
Noth utga også en rekke kommentarer på alle de fem bøkene i Pentateuk (Tora): Første Mosebok, Andre Mosebok, Tredje Mosebok, Fjerde Mosebok og Femte Mosebok. Ved å følge Wellhausens hypotese foreslo Noth at Josvas bok pluss Pentateuk utgjorde opprinnelig ett verk på seks bøker, Hexateuck.
Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Tyskspråklig
- Die israelitischen Personennamen im Rahmen der gemeinsemitischen Namengebung, Stuttgart: Kohlhammer 1928.
- Das System der 12 Stämme Israels (BWANT IV,1), Stuttgart: Kohlhammer 1930.
- Überlieferungsgeschichtliche Studien. Teil 1: Die sammelnden und bearbeitenden Geschichtswerke im Alten Testament (Schriften der Königsberger Gelehrten Gesellschaft, Geisteswissenschaftliche Klasse 18,2), Halle: Niemeyer 1943.
- Überlieferungsgeschichte des Pentateuch, Stuttgart: Kohlhammer 1948.
- Das zweite Buch Mose: Exodus. Übersetzt und erklärt von Martin Noth, (Das Alte Testament Deutsch 5); Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 5., unveränd. Aufl. 1973; ISBN 3-525-51115-9.
- Das vierte Buch Mose: Numeri. Übersetzt und erklärt von Martin Noth, (Das Alte Testament Deutsch 7); Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 2., unveränd. Aufl. 1973; ISBN 3-525-51127-2.
- Geschichte Israels, Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht 1950, 6. Aufl. 1966.
- Die Welt des Alten Testaments. Einführung in die Grenzgebiete der alttestamentlichen Wissenschaft, Berlin: Alfred Topelmann, 1962.
- Engelskspråklig
- A History of Pentateuchal Traditions
- History of Israel: Biblical History
- The Deuteronomistic History
Se også[rediger | rediger kilde]
- Det deutronomistiske historieverk
- Tora (Pentateuk)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Catalogue of the Library of the Pontifical University of the Holy Cross, Pontificia Università della Santa Croce ID 57749[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id noth-martin[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopaedia Hebraica[Hentet fra Wikidata]
- ^ Cross, F. L., red. (2005): The Oxford dictionary of the Christian church. New York: Oxford University Press.
- ^ Polzin, Robert (1976): «Martin Noth's A History of Pentateuchal Traditions» Arkivert 1. juni 2010 hos Wayback Machine. (PDF), Bulletin of the American Schools of Oriental Research (221): ss. 113–120.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Vurdering (PDF) av Noths A History of Pentateuchal Traditions ved Robert Polzin, Bulletin of the American Schools of Oriental Research, No. 221, (Feb., 1976), ss. 113–120
- Birch, Bruce C.: Methodology in writing Israel's early history: Martin Noth and John Bright
- McKenzie, Steven L. (1996): The History of Israel's Traditions: The Heritage of Martin Noth (JSOT Supplement) ISBN 1-85075-499-3
- de Geus, C. H. (1976): The Tribes of Israel: An Investigation into Some of the Presuppositions of Martin Noth's Amphictyony Hypothesis (Studia Semitica Neerlandica) ISBN 90-232-1337-8
- Vurdering (PDF) av Martin Noth — aus der Sicht der heutigen Forschung, ved Steven L. McKenzie (Udo Rüterswörden (red.), 2004)