Marie Valerie av Østerrike
| Marie Valerie Mathilde Amalie Erkehertuginne av Østerrike | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Marie Valerie Mathilde Amalie von Österreich 22. apr. 1868[1][2][3]  Buda (tysk Ofen), nå bydel i Budapest | ||
| Død | 6. sep. 1924[1][2][3] (56 år) Wallsee, Bezirk Amstetten, Niederösterreich. | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Ektefelle | Franz Salvator av Østerrike–Toskana | ||
| Far | Frans Josef I av Østerrike-Ungarn | ||
| Mor | Elisabeth av Bayern | ||
| Søsken | Rudolf av Østerrike Sofie av Østerrike Gisela von Österreich | ||
| Barn | 10 oppføringer
Archduchess Elisabeth Franziska, Countess of Waldburg-Zeil-Hohenems
Franz Karl von Österreich-Toskana Hubert Salvator Habsburg Archduchess Hedwig of Austria Archduke Theodor Salvador of Austria Archduchess Gertrud, Countess of Waldburg-Zeil-Hohenems Archduchess Maria of Austria Archduke Clemens Salvator of Austria Archduchess Mathilde of Austria Archduchess Agnes of Austria | ||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
| Utmerkelser | Sankta Elisabethordenen Stjernekorsordenen Elisabeth-ordenen Sankta Isabellas orden | ||
| Fyrstehus | Habsburg-Lothringen | ||
Erkehertuginne Marie Valerie Mathilde Amalie av Østerrike (født 22. april 1868 i Ofen, Ungarn; død 6. september 1924 i Wallsee[4]) var det yngste barnet til det østerriksk-ungarske keiserparet Franz Josef I og Elisabeth av Bayern («Sisi»).[5] Marie Valerie ble dermed født som prinsesse i Habsburger-dynastiet.
Liv[rediger | rediger kilde]
Marie Valeries mor Elisabeth valgte å føde sitt fjerde barn i Budapest som en gest til Ungarn som lå hennes hjerte nær.[6] Det var første gang på flere hundre år at et kongelig barn ble født i landet, og Marie Valerie ble straks kalt «Det ungarske barnet». Keiserinne Elisabeth snakket ungarsk med sin datter og de to tilbrakte mye tid sammen i Budapest og i sommerresidensen Gödöllö-slottet i komitat Pest, øst for Budapest. Senere utviklet Marie Valerie holdninger som gikk mer i retning av tysk (østerriksk) nasjonalisme.[7]
Prinsesse Marie Valerie ble 31. juli 1890 gift med erkehertug Franz Salvator. Bryllupet fant sted i den keiserlige sommerresidens i Bad Ischl. Paret kjøpte i 1895 Wallseeslottet fra Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha. Slottet ligger i landsbyen ved samme navn, på en høyde over Donau i den delen av delstaten Niederösterreich som gjerne kalles Mostviertel og hvor fruktdyrking er en viktig næring. Erkehertuginnen ble kalt «Engelen fra Wallsee» og huskes for sitt velgjørenhetsarbeid overfor lokalbefolkningen.[4]
Ektemannen Franz Salvator av Østerrike–Toskana innledet et forhold til Stephanie Richter (1891–1972) og fikk i desember 1914 en sønn med henne.[8] Stephanie ble født i Ungarn og påbegynte ballettutdannelse i Wien som hun aldri fullførte. Hun sto senere i forbindelse med en rekke velhavende menn i Berlin og Paris og ble av amerikanerne vurdert som spion for Tyskland under den andre verdenskrigen.[9] Hun fikk sin prinsessetittel zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst etter å ha giftet seg med Friedrich Franz zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst. Angivelig hadde hun overbevist sin ektefelle om at barnet konsipert med Franz Salvator, var hans.[10] Etter den andre verdenskrigen arbeidet hun for amerikanske og tyske magasiner og samarbeidet med blant andre Axel Springer.[10]
Etter Habsburgernes fall ga Marie Valerie avkall på alle formelle posisjoner og klarte dermed å beholde sine eiendommer og formue, og fikk dessuten bli i Østerrike. Hennes etterkommere bor fremdeles i Wallseeslottet og den keiserlige villa i Bad Ischl.
Maria Valeria-broen over Donau mellom Esztergom i Ungarn og Sturovo i Slovakia, er oppkalt etter erkehertuginnen.
Barn[rediger | rediger kilde]
Marie Valerie fødte tilsammen 10 barn, hvorav ni levde opp.
- Elisabeth Franziska av Østerrike (1892–1930), g.m. Georg Graf von Waldburg-Zeil-Trauchburg.
- Franz Karl Salvator (1893–1918).
- Hubert Salvator (1894–1971), g.m. Rosemary av Salm-Salm.
- Hedwig av Østerrike-Toskana (1896–1970), g.m. Bernhard Graf av Stolberg-Stolberg.
- Theodor Salvator (1899–1978), g.m. Maria Theresa av Waldburg-Zeil-Trauchburg. Han var slottsherre i slottet i Wallsee, som fremdeles er i familiens eie.[11]
- Gertrud av Østerrike-Toskana (1900–1962), g.m. Georg Graf von Waldburg-Zeil-Trauchburg etter søsteren Elisabeths død.
- Maria (1901–1936).
- Clemens Salvator (1904–1974), Prins av Altenburg, g.m. Elisabeth Rességuier de Miremont.
- Mathilde Maria Antonia Ignatia (1906–1991), g.m. Ernst Hefel.
- Agnes, 1911 død like etter fødselen.
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Gödöllő-slottet i komitat Pest var familiens sommerresidens. -
Marie Valerie (t.v.) med sine foreldre og søsken (etter 1883). -
Marie Valerie og hennes eldre søster Gisela (ca. 1890). -
Keiservillaen i Bad Ischl var keiserparets sommerresidens og sted for Marie Valeries bryllup i 1890. -
Erkehertugparet Franz Salvator og Marie Valerie. -
Marie Valerie med sin familie (ca. 1905). -
Wallseslottet ved Donaus høyre bredd, ca. 5-6 mil langs elven nedstrøms og østover fra Linz, var Marie Valeries siste hjem.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Salzburgwiki, oppført som Marie Valerie Mathilde Amalie von Habsburg-Lothringen, Salzburgwiki ID 153183[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Marie Valerie Erzherzogin von Österreich, The Peerage person ID p10580.htm#i105796, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Marie Valerie – der Engel von Wallsee Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine. Internettsiden til Wallsee-Sindelburg kommune, besøkt 23. november 2013
- ^ ALEX - Internettside redigert av Østerrikes nasjonalbibliotek besøkt 23. november 2013
- ^ Habsburger.net Internettside om Habsburgerslekten, besøkt 23. november 2013
- ^ Habsburger.net Internettside om Habsburgerslekten, besøkt 23. november 2013
- ^ thepeerage.com besøkt 24. november 2013
- ^ Notat datert 28. oktober 1941 til president Roosevelt besøkt 24. november 2013
- ^ a b Spartacus Schoolnet Arkivert 22. oktober 2013 hos Wayback Machine. besøkt 24. november 2013
- ^ Stammtavle Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. (PDF; 87 kB) på internettsiden til kommunen Wallsee-Sindelburg, lest 23. november 2013
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Marie Valérie von Österreich; Martha Schad (utgiver): Das Tagebuch der Lieblingstochter der Kaiserin Elisabeth. 1878-1899. 2. opplag. Piper, München 2000, ISBN 3-7844-2702-2
- Martha Schad: Kaiserin Elisabeth und ihre Töchter. Piper, München 1997, ISBN 3-7844-2665-4
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Archduchess Marie Valerie of Austria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Marie Valerie av Østerrike i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket