Marie Valerie av Østerrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marie Valerie Mathilde Amalie
Erkehertuginne av Østerrike
Maria Valeria austria 1890.jpg
FødtMarie Valerie Mathilde Amalie von Österreich
4. august 1868
Buda (tysk Ofen), nå bydel i Budapest
Død9. juni 1924 (55 år)
Wallsee, Bezirk Amstetten, Niederösterreich.
Ektefelle Franz Salvator av Østerrike–Toskana
ForeldreFrans Josef I av Østerrike-Ungarn og Elisabeth av Bayern (østerriksk keiserinne)
Far Frans Josef I av Østerrike-Ungarn
Mor Elisabeth av Bayern
Søsken Rudolf av Østerrike, Archduchess Sophie of Austria, Archduchess Gisela of Austria
Barn Hubert Salvator Habsburg-Lothringen, Gertrud von Österreich-Toskana, Franz Karl von Österreich-Toskana, Archduchess Elisabeth Franziska of Austria, Archduchess Hedwig of Austria
Nasjonalitet Ungarn
Utmerkelser Sankta Elisabethordenen
FyrstehusHabsburg-Lothringen

Erkehertuginne Marie Valerie Mathilde Amalie av Østerrike (født 22. april 1868 i Ofen, Ungarn; død 6. september 1924 i Wallsee[1]) var det yngste barnet til det østerriksk-ungarske keiserparet Franz Josef I og Elisabeth av Bayern («Sisi»).[2] Marie Valerie ble dermed født som prinsesse i Habsburger-dynastiet.

Liv[rediger | rediger kilde]

Marie Valeries mor Elisabeth valgte å føde sitt fjerde barn i Budapest som en gest til Ungarn som lå hennes hjerte nær.[3] Det var første gang på flere hundre år at et kongelig barn ble født i landet, og Marie Valerie ble straks kalt «Det ungarske barnet». Keiserinne Elisabeth snakket ungarsk med sin datter og de to tilbrakte mye tid sammen i Budapest og i sommerresidensen Gödöllö-slottet i komitat Pest, øst for Budapest. Senere utviklet Marie Valerie holdninger som gikk mer i retning av tysk (østerriksk) nasjonalisme.[4]

Prinsesse Marie Valerie ble 31. juli 1890 gift med erkehertug Franz Salvator. Bryllupet fant sted i den keiserlige sommerresidens i Bad Ischl. Paret kjøpte i 1895 Wallseeslottet fra Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha. Slottet ligger i landsbyen ved samme navn, på en høyde over Donau i den delen av delstaten Niederösterreich som gjerne kalles Mostviertel og hvor fruktdyrking er en viktig næring. Erkehertuginnen ble kalt «Engelen fra Wallsee» og huskes for sitt velgjørenhetsarbeid overfor lokalbefolkningen.[1]

Ektemannen Franz Salvator av Østerrike–Toskana innledet et forhold til Stephanie Richter (1891–1972) og fikk i desember 1914 en sønn med henne.[5] Stephanie ble født i Ungarn og påbegynte ballettutdannelse i Wien som hun aldri fullførte. Hun sto senere i forbindelse med en rekke velhavende menn i Berlin og Paris og ble av amerikanerne vurdert som spion for Tyskland under den andre verdenskrigen.[6] Hun fikk sin prinsessetittel zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst etter å ha giftet seg med Friedrich Franz zu Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst. Angivelig hadde hun overbevist sin ektefelle om at barnet konsipert med Franz Salvator, var hans.[7] Etter den andre verdenskrigen arbeidet hun for amerikanske og tyske magasiner og samarbeidet med blant andre Axel Springer.[7]

Etter Habsburgernes fall ga Marie Valerie avkall på alle formelle posisjoner og klarte dermed å beholde sine eiendommer og formue, og fikk dessuten bli i Østerrike. Hennes etterkommere bor fremdeles i Wallseeslottet og den keiserlige villa i Bad Ischl.

Maria Valeria-broen over Donau mellom Esztergom i Ungarn og Sturovo i Slovakia, er oppkalt etter erkehertuginnen.

Barn[rediger | rediger kilde]

Marie Valerie fødte tilsammen 10 barn, hvorav ni levde opp.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Marie Valerie – der Engel von Wallsee Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine. Internettsiden til Wallsee-Sindelburg kommune, besøkt 23. november 2013
  2. ^ ALEX - Internettside redigert av Østerrikes nasjonalbibliotek besøkt 23. november 2013
  3. ^ Habsburger.net Internettside om Habsburgerslekten, besøkt 23. november 2013
  4. ^ Habsburger.net Internettside om Habsburgerslekten, besøkt 23. november 2013
  5. ^ thepeerage.com besøkt 24. november 2013
  6. ^ Notat datert 28. oktober 1941 til president Roosevelt besøkt 24. november 2013
  7. ^ a b Spartacus Schoolnet Arkivert 22. oktober 2013 hos Wayback Machine. besøkt 24. november 2013
  8. ^ Stammtavle Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. (PDF; 87 kB) på internettsiden til kommunen Wallsee-Sindelburg, lest 23. november 2013

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Marie Valérie von Österreich; Martha Schad (utgiver): Das Tagebuch der Lieblingstochter der Kaiserin Elisabeth. 1878-1899. 2. opplag. Piper, München 2000, ISBN 3-7844-2702-2
  • Martha Schad: Kaiserin Elisabeth und ihre Töchter. Piper, München 1997, ISBN 3-7844-2665-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]