Marie Simonsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Marie Simonsen
Marie Simonsen.JPG
Marie Simonsen i forbindelse med Den internasjonale kvinnedagen den 8. mars 2009 i Stavanger
Født 1. juni 1962 (55 år)
Norge Bodø
Far Gustav Heiberg Simonsen
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Utdannelse Noe jus, litteraturvitenskap og statsvitenskap
Yrke Journalist
Nasjonalitet Norsk

Marie Simonsen (født 1. juni 1962) er en norsk journalist som har arbeidet i både VG, Dagens Næringsliv og Dagbladet, hvor hun var politisk redaktør fra 2003 til oktober 2015.[1] I løpet av årene i VG og Dagbladet har hun kanskje særlig markert seg med kontroversielle meninger om politikk og kjønnslikestilling. Hun har omtalt det hun kaller «Gutteklubben Grei» som en av sine «kjepphester».[2] Hennes lederartikler i Dagbladet har tidligere blitt felt i PFU for brudd på god presseetikk.[3]

Simonsen har ingen utdanning innenfor journalistikk, men har studert noe jus, litteraturvitenskap og statsvitenskap.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Simonsen startet på jusstudier i 1982 ved Universitetet i Oslo, men mistrivdes i miljøet og skiftet etter hvert til litteratur grunnfag. Hun fant seg heller ikke tilrette der, grunnet det hun beskrev som et «sært radikalt og kultivert miljø.» Hun begynte så på statsvitenskap grunnfag, men studiene ble avbrutt da hun høsten 1985 ble tilbudt en stilling i Dagens Næringsliv av nyansatt redaktør Kåre Valebrokk.[4]

I løpet av de 12 årene i Dagens Næringsliv var hun blant annet finansreporter, London-korrespondent og sjef for DNlørdag. I 1997 gikk hun over til VG som leder for avisas kommentaravdeling og var der i seks år før hun i 2003 tiltrådte jobben som politisk redaktør i Dagbladet.[5] I 2006 ble hun nevnt som en av kandidatene til å ta over jobben som sjefredaktør i avisa etter at Thor Gjermund Eriksen meldte sin avgang. Jobben gikk imidlertid til Anne Aasheim.[6]

I 2002 ble hun av Dagbladets lørdagsbilag Magasinet kåret til den niende mektigste kvinne i Norge.[7]

Hun ble i 2008 tildelt KILDENs journalistpris for å ha synliggjort og popularisert kjønnsforskningen. Juryen begrunnet valget på følgende måte: «Simonsen har som kommentator tilført kjønnsfeltet politisk relevans – og politikken kjønns- og likestillingsperspektiver. Hun kan ikke beskyldes for å bedrive mikrofonjournalistikk for verken forskere eller institusjoner, men formidler forskningen med bakgrunn i egen kunnskap på området –og det med prisverdig journalistisk teft».[8]

Simonsen har omtalt Gro Harlem Brundtland som sitt forbilde.[2]

Drapstrusler[rediger | rediger kilde]

I 2007 ble hun flere ganger drapstruet av en 50 år gammel mann. Han skal blant annet ha møtt opp i resepsjonen til Dagbladet i Akersgata og levert en pakke til henne. Pakken viste seg å inneholde en øks og et brev der det skal ha blitt fremsatt flere trusler mot redaktøren. 50-åringen ble pågrepet samme dag.[9]

Personlige forhold[rediger | rediger kilde]

Hun levde sine første sju år i Bodø og flyttet så til Heggeli i Oslo. Hun er datter av Høyrepolitikeren og høyesterettsadvokat Gustav Heiberg Simonsen (se også artikkel om slekten Heiberg), og barnebarn til høyesterettsadvokat Jon Simonsen (1901–1976). Den kjente skuespilleren Kari Simonsen er hennes tante. Hun har to brødre og en søster.

Hun har beskrevet seg selv som en person med null autoritetsangst. Ifølge henne selv ble hun journalist fordi hun har sterke meninger, og forteller videre at hun har vokst opp i et hjem hvor hun ble oppfordret til å ha sterke meninger.[10] Hun vokste opp på Oslos beste vestkant, og i følge henne selv bidro den konforme væremåten til at hun oppsøkte andre miljøer.[11]

Hun regner seg selv som ateist og kommer fra en human-etisk familietradisjon og ble konfirmert borgerlig. Bestefaren Jon Simonsen var med og stiftet borgerlig konfirmasjon, mens faren, Gustav Heiberg Simonsen, var blant de første borgerlige konfirmantene i 1956. Til tross for dette ble både hun selv og hennes tre søsken døpt som følge av familietradisjoner i slekta på morssiden, som hun forteller var full av teologer. Hun meldte seg ut av statskirken i tenårene.[12]

Simonsen er ugift og har ingen barn. Hun har bodd på Kampen i Oslo siden slutten av 1980-tallet.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Marie Simonsen slutter som politisk redaktør i Dagbladet». E24. 1. oktober 2015. Besøkt 25. desember 2015. 
  2. ^ a b «I seng med fienden». Dagbladet. 13. juni 2003. Besøkt 8. mars 2009. «Hun er kjent for sine sterke meninger i VG om alt fra kongehus til kvinnekvotering.» 
  3. ^ «Dagbladet felt for horerop». Journalisten. 24. mai 2012. Besøkt 13. januar 2016. 
  4. ^ «Mellom dukser og raddiser». Universitas. 3. desember 2003. Besøkt 8. mars 2009. 
  5. ^ «Marie Simonsen (41) Stilling: Ny politisk redaktør». Dagbladet. 13. juni 2003. Besøkt 8. mars 2009. 
  6. ^ «Marie Simonsen tar gjerne jobben». Dagens Næringsliv. 9. mars 2006. Besøkt 8. mars 2009. «Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet, utelukker ikke seg selv som ny sjefredaktør i avisen. » 
  7. ^ «Kvinnefronten». Dagbladet. 13. juli 2002. Besøkt 8. mars 2009. 
  8. ^ «Simonsen fikk journalistprisen». KILDEN informasjonssenter for kjønnsforskning. 10. desember 2008. Besøkt 8. mars 2009. 
  9. ^ «Dagbladet-redaktør drapstruet». Aftenposten. 12. oktober 2007. Besøkt 25. desember 2015. «Politisk redaktør Marie Simonsen fikk tilsendt øks og drapstrussel i posten. 50-åring er siktet for truslene. » 
  10. ^ «Kvinnefronten». Dagbladet. 13. juli 2002. Besøkt 8. mars 2009. 
  11. ^ «Intervju med Marie Simonsen». Norgesdokumentasjon. 25. juni 2003. Besøkt 8. mars 2009. 
  12. ^ «Portrett:Marie Simonsen - spiss penn mot statskirke» (PDF). Fri Tanke. 2007. Besøkt 8. mars 2009. «Den manglende troen kommer fra farsslekta. Hun er nemlig nærmest for tredje generasjon borgerlig konfirmant å regne. Bestefaren Jon Simonsen var med og stiftet Borgerlig konfirmasjon, mens faren, Gustav Heiberg Simonsen, var blant de første borgerlige konfirmantene i 1956. – Jeg kommer fra en human-etisk familietradisjon, poengterer hun. Det var en viktig del av familieverdiene – og hun erklærer til og med at hun har «en litt sånn kjærlighet til Human-Etisk Forbund».» 
  13. ^ «Maktbase på Kampen». Forbruker.no. 21. april 2007. Besøkt 8. mars 2009. «Marie Simonsen var på jakt etter et av de gamle Kampen-husene, men falt likevel for kårstua fra 1988.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]