Hopp til innhold

Marianne Opaas

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marianne Opaas
Født1957[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseForsker Rediger på Wikidata
ArbeidsstedNasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (2005–)[2]

Marianne Opaas (født 1957) er en norsk psykolog.

Per 2021 er hun seniorforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), der hun også har vært forskningsleder ved Seksjon for traumer, katastrofer og tvungen migrasjon.[3] Hun er utdannet cand.psychol. ved Universitetet i Oslo (UiO) i 1986, er psykologspesialist i klinisk psykologi og samfunnspsykologi og tok doktorgrad i psykologi ved UiO i 2016. Hun har særlig forsket på krigstraumatiserte flyktningers psykiske helse.[4][5][6] Hun har tidligere arbeidet som leder for prosjektet Sorg og Omsorg i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Deretter jobbet hun ved PUT og BUP på Ringerike Psykiatriske senter, ved PPT i Bærum, og 10 år på Blakstad sykehus. Hun begynte som forsker ved NKVTS i 2005 og ble seniorforsker i 2016. Hun har det meste av sitt yrkesliv hatt en liten privatpraksis ved siden av andre stillinger. Hun har vært medlem av spesialistutvalg i Norsk Psykologforening.[7]

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 2021: Sarpong, S. P., & Opaas, M.: Forced Migration and the Quest for Normality: Post-Migratory Experiences of Traumatized Iraqi Refugees in Norway. Journal of Refugee Studies[8]
  • 2020: Gulliksen, S., Hekne, I., Råbu, M., & Opaas, M.: «Når jeg føler meg trygg, prøver jeg å si litt om det jeg har vært utsatt for». Traumatiserte flyktningers opplevelse av tillit i psykoterapi. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 4, s. 227-238.
  • 2020: Opaas, M., Wentzel-Larsen, T., & Varvin, S.: The 10-year course of mental health, quality of life, and exile life functioning in traumatized refugees from treatment start. PLOS ONE, 15(12), 1-21.[9]
  • 2016: Opaas, M.: Trauma, personality function, and posttraumatic reactions: A retrospective and prospective study of traumatized refugee patients. Oslo: Universitetet i Oslo
  • 2016: Opaas, M., Hartmann, E. J., Wentzel-Larsen, T., & Varvin, S.: Relationship of Pretreatment Rorschach Factors to Symptoms, Quality of Life, and Real-Life Functioning in a 3-Year Follow-Up of Traumatized Refugee Patients. Journal of Personality Assessment, 98(3), s. 247-260[10]
  • 2015: Opaas, M., & Varvin, S.:. Relationships of Childhood Adverse Experiences with Mental Health and Quality of Life at Treatment Start for Adult Refugees Traumatized by Pre-Flight Experiences of War and Human Rights Violations. Journal of Nervous and Mental Disease, 203(9), s. 684-695[11]
  • 2013: Opaas, M., & Hartmann, E. J.: Rorschach Assessment of Traumatized Refugees: An Exploratory Factor Analysis. Journal of Personality Assessment, 95(5), s. 457-470[12]
  • 1995: Ulvik, Oddbjørg Skjær & Opaas, M.: Størte til egen mestring : : en veileder om organisering av sosial støtte i lokalsamfunnet, basert på erfaringer fra samarbeidsprosjektet Sorg og omsorg. Oslo, Statens helsetilsyn[13]
  • 1992: Opaas, M.: Samarbeidsprosjektet sorg og omsorg 1986-1991 : prosjektrapport[14]
  • 1989: Opaas, Marianne: Arbeidsbok om organisering av hjelp og støtte til mennesker i sorg : samarbeidsprosjektet "Sorg og omsorg"[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ authority.bibsys.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ORCID Public Data File 2020, filnavn i arkiv 0000-0003-1018-466X.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 1. mai 2020, besøkt 10. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Marianne Opaas». NKVTS. Arkivert fra originalen 25. august 2021. Besøkt 25. august 2021. 
  4. ^ «Voksne, traumatiserte flyktninger i behandling - Psykologisk institutt (PSI)». www.sv.uio.no (på norsk). Universitetet i Oslo. Arkivert fra originalen 25. august 2021. Besøkt 26. august 2021. «Mange traumeutsatte flyktninger lider av psykiske helseproblemer etter ankomst til et nytt land. Marianne Opaas ved NKVTS har undersøkt hva som ligger til grunn for forskjeller i psykisk helse og resultat av psykologisk behandling.» 
  5. ^ Belisle, Annika Lisa (8. februar 2021). «Traumatiserte flyktninger mestrer livet i Norge bedre enn forventet». forskning.no. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Besøkt 26. august 2021. 
  6. ^ «Symptomer etter krigstraumer» (på norsk). Oslo universitetssykehus. Arkivert fra originalen 25. august 2021. Besøkt 26. august 2021. «Hør Mads Gilbert fortelle om moderne krigføring fra Gaza og Marianne Opaas om krigstraumer hos flyktninger og innvandrere. Gratis lunsjwebinar! (---) Webinar 1 – Symptomer etter krigstraumer | Onsdag 17. februar kl. 11:30–12:30» 
  7. ^ Tidsskrift for Norsk psykologforening =. Oslo: Norsk psykologforening. 1998. 
  8. ^ Sarpong, Sarah P; Opaas, Marianne (18. februar 2021). «Forced Migration and the Quest for Normality: Post-Migratory Experiences of Traumatized Iraqi Refugees in Norway». Journal of Refugee Studies (på engelsk): feab024. ISSN 0951-6328. doi:10.1093/jrs/feab024. Besøkt 26. august 2021. 
  9. ^ Opaas, Marianne; Wentzel-Larsen, Tore; Varvin, Sverre (31. desember 2020). «The 10-year course of mental health, quality of life, and exile life functioning in traumatized refugees from treatment start». PLOS ONE. 12 (på engelsk). 15: e0244730. ISSN 1932-6203. PMC 7775068 Åpent tilgjengelig. PMID 33382807. doi:10.1371/journal.pone.0244730. Besøkt 26. august 2021. 
  10. ^ Opaas, Marianne; Hartmann, Ellen; Wentzel-Larsen, Tore; Varvin, Sverre (3. mai 2016). «Relationship of Pretreatment Rorschach Factors to Symptoms, Quality of Life, and Real-Life Functioning in a 3-Year Follow-Up of Traumatized Refugee Patients». Journal of Personality Assessment. 3 (på engelsk). 98: 247–260. ISSN 0022-3891. PMC 4819879 Åpent tilgjengelig. PMID 26528822. doi:10.1080/00223891.2015.1089247. Besøkt 26. august 2021. 
  11. ^ Opaas, Marianne; Varvin, Sverre (2015). «Relationships of Childhood Adverse Experiences With Mental Health and Quality of Life at Treatment Start for Adult Refugees Traumatized by Pre-Flight Experiences of War and Human Rights Violations». Journal of Nervous & Mental Disease. 9 (på engelsk). 203: 684–695. ISSN 0022-3018. PMC 4554230 Åpent tilgjengelig. PMID 26103604. doi:10.1097/NMD.0000000000000330. Besøkt 26. august 2021. 
  12. ^ Opaas, Marianne; Hartmann, Ellen (2013). «Rorschach Assessment of Traumatized Refugees: An Exploratory Factor Analysis». Journal of Personality Assessment. 5 (på engelsk). 95: 457–470. ISSN 0022-3891. doi:10.1080/00223891.2013.781030. Besøkt 26. august 2021. 
  13. ^ Ulvik, Oddbjørg Skjær (1995). Støtte til egen mestring. Oslo: Statens helsetilsyn. 
  14. ^ «Samarbeidsprosjektet sorg og omsorg 1986-1991 : prosjektrapport». www.nb.no. Besøkt 26. august 2021. 
  15. ^ Opaas, Marianne (1989). Arbeidsbok om organisering av hjelp og støtte til mennesker i sorg. Oslo: Nasjonalforeningen for folkehelsen. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Marianne_Opaas&oldid=24638805»