Maria Teresia av Østerrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Maria Teresia»)
Maria Teresia
Erkehertuginne av Østerrike
Dronning av Ungarn og Böhmen
etc., etc.
Født13. mai 1717[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5][6][7]
Hofburg
Død29. nov. 1780[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
Wien[8][6][7]
BeskjeftigelseAristokrat, monark, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Kurfyrste
  • Konge av Böhmen (1740–1780)
  • konge av Ungarn (1740–1780) Rediger på Wikidata
EktefelleFrans I Stefan
FarKarl VI av Det tysk-romerske rike
MorElisabeth Christine von Braunschweig-Wolfenbüttel
SøskenArchduchess Maria Anna of Austria
Archduchess Maria Amalia of Austria
Barnse egen liste
NasjonalitetHabsburgmonarkiet
GravlagtKapusinerkrypten
Annet navnMaria Theresia
Regjeringstid20. oktober 174029. november 1780
Signatur
Maria Teresia av Østerrikes signatur
Våpenskjold
Maria Teresia av Østerrikes våpenskjold

Maria Teresia (tysk Maria Theresia, ungarsk Mária Terézia, tsjekkisk Marie Teresie; født 13. mai 1717 i Wien, død 29. november 1780 samme sted) var regjerende erkehertuginne av Østerrike, dronning av Ungarn, dronning av Böhmen, og statsoverhode av en rekke andre områder. Gjennom sitt ekteskap med den tysk-romerske keiser Frans I Stefan ble hun dessuten tiltalt som keiserinne. Hun var en av de mektigste herskere i Europa i sin levetid.[trenger referanse] Hos sin egen befolkning var hun veldig populær, blant annet på grunn av den liberale innenrikspolitikken hun førte.

Liv[rediger | rediger kilde]

Maria Theresia elleve år gammel

Hun var den eldste dattera av keiser Karl VI og keiserinne Elisabeth Christine (født prinsesse av Braunschweig-Wolfenbüttel). Hennes eneste bror døde som spedbarn. Siden Karl VI aldri sluttet å håpe på en mannlig arving, fikk ikke Maria Teresia den utdannelse som forberedte henne på de utfordringene hun ville møte som monark, men utviklet seg til en bestemt ung dame.[trenger referanse]

Den 12. februar 1736 giftet hun seg, 18 år gammel, med sin tremenning, hertug Frans av Lothringen. Gjennom giftermålet ble herskerhuset Habsburg-Lothringen grunnlagt, fordi Maria Teresia var huset Habsburgs arving. Frans sørget for at hans kone fikk en like god utdanning som en mannlig arving.[trenger referanse]

I 1740 døde Karl VI uten sønner. Dermed arvet Maria Teresia i tråd med den pragmatiske sanksjonen hele habsburgriket. Ettersom hun var kvinne, var det likevel sterk opposisjon mot forslaget om å gjøre henne til arving. Bayern, Spania, Sachsen og Preussen forsøkte å utnytte Østerrikes antatte svakhet ved å gjøre krav på deler av habsburgriket, noe som var begynnelsen på den østerrikske arvefølgekrig (1740–1748). Maria Teresia klarte imidlertid å forsvare mesteparten av besittelsene. I og med at Karl Albrecht av Bayern ble valgt til tysk-romersk keiser, ble også den 300 år gamle tradisjonen avbrutt at den tysk-romerske keiseren ble stilt av huset Habsburg. Karl Albrechts regjeringstid varte bare tre år, og Frans ble som Frans I Stefan valgt til ny keiser i 1745. Selv om han dermed innehadde den høyeste tittelen i riket, var det uten tvil hans kone Maria Teresia som, i egenskap som statsoverhode over en rekke store europeiske land, hadde mest reell politisk makt.[trenger referanse] Hun innsatte sin mann (og senere sin eldste sønn) som medregent, men disse blandet seg sjelden i hennes politiske beslutninger.[trenger referanse]

Ekteskapet mellom Maria Teresia og Frans Stefan var hjertelig og paret fikk 16 barn. Frans Stefan døde i 1765, og Maria Teresia gikk fra denne dag og resten av livet kun kledd i svart.

Barn[rediger | rediger kilde]

Maria Teresia og Frans Stefan med sine barn

Maria Teresia og Frans I Stefan hadde 16 barn:

«Giftemålspolitikken»[rediger | rediger kilde]

Maria Teresia prøvde å bygge allianser gjennom å inngå strategiske ekteskap for sine barn. Barna ble stort sett ikke spurt, men måtte føye seg i planene som moren deres hadde smidd for dem. Samtlige barn gjennomgikk en streng utdanning som skulle forberede dem på et liv ved fremmede hoff. Hun satset hovedsakelig på å styrke forbindelsene til huset Bourbon, som var den dominerende herskerslekt i Frankrike, Spania og Italia på denne tiden. Således måtte sønnene gifte seg med prinsesser av Parma, Spania og Modena. Flere av døtrene døde eller ble vansiret av kopper, slik at deres planlagte ekteskap måtte skrinlegges. Mens Marie Christine som eneste barn fikk velge ektefelle selv (en saksisk prins), ble Maria Amalia hertuginne av Parma, Maria Karolina (i sine to eldre søstres plass) dronning av De to Sicilier, og Maria Antonia (som Marie Antoinette) dronning av Frankrike.

Utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Maria Teresias våpen

Utenrikspolitikken var ellers dominert av motsetningsforholdet til Preussen, som i denne tiden styrket sin rolle i den europeiske og tyske politikken. Prøysserkongen Fredrik II ble på en måte Maria Teresias hovedfiende. Maria Teresias forsøk på å isolere Preussen gjennom traktater med Russland og Frankrike var bare delvis vellykket.

I den østerrikske arvefølgekrig lyktes Maria Teresia med å forsvare de habsburgske besittelsene mot kravene fra Bayern, Spania og Sachsen. De eneste tapene var Schlesien, som ble erobret av Fredrik II, og hertugdømmet Parma, som falt til huset Bourbon. Schlesiens tap ble endelig beseglet i syvårskrigen (17561763). Østerrike beholdt bare den sørligste fliken av provinsen (se Østerriksk Schlesien). Maria Teresias viktigste utenrikspolitiske rådgiver i disse krigene var greve Wenzel von Kaunitz.

På den andre siden utvidet Maria Teresia riket ytterligere i øst: 1772 ervervet hun Galicia og 1775 Bukovina. I den bayerske arvefølgekrig tilfalt dessuten Innviertel Østerrike, slik at grensen mellom Østerrike og Bayern ble skjøvet vestover frem til Inn og dermed fikk sin nåværende beliggenhet.

Innenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Maria-Teresia-daleren var et betalingsmiddel i mange verdens land helt opp til 1900-tallet

I 1749 begynte Maria Teresia med innføringen av en rekke innenrikspolitiske reformer i den opplyste absolutismens ånd. Hennes viktigste innenrikspolitiske rådgiver var greve Friedrich von Haugwitz.

Reformene innebar:

  • Forvaltningen ble sentralisert, dvs. delstatenes autonomi ble innskrenket.
  • I tråd med maktfordelingsprinsippet ble den lovgivende makt skilt fra den utøvende makt.
  • Rettsvesenet ble regulert gjennom bl.a. innføringen av strafferettslover.
  • Tortur ble avskaffet.
  • Betingelsene for livegne ble bedret.
  • Utdanningssituasjonen ble forbedret gjennom innføringen av den obligatoriske folkeskolen for alle barn.
  • Kirkens makt fikk satt statlige grenser.
  • Skattefritaket for adelen og presteskapet ble opphevet.
  • Handel og industri ble støttet.

Det var ikke minst mange av disse reformene, kombinert med hennes mange barn og fromhet, som gjorde henne til en umåtelig populær monark hos sitt folk.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Maria Theresa, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Maria-Theresa, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Maria Theresia (Erzherzogin von Österreich), brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b RKDartists, «Maria Theresia van Oostenrijk», RKD kunstner-ID 52596[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b KALLIOPE Austria, side(r) 30[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мария Терезия, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Karl II 
Erkehertuginne av Østerrike
Dronning av Ungarn
Etterfølger:
 Josef II 
Forgjenger:
 Karl III Albrecht 
Dronning av Böhmen
Etterfølger:
 Josef II