Erkehertugdømmet Østerrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erzherzogtum Österreich
Erkehertugdømmet Østerrike
Riksstand i Det tysk-romerske rike (1453–1806)
Kronland av Habsburgmonarkiet (fra 1526)
Coat of arms of the archduchy of Austria.svg
1453–1806 Niederösterreich CoA (shield).svg
 
Oberoesterreich Wappen (shield).svg

Østerrikes våpenskjold til Østerrike

Østerrikes våpenskjold

Motto
Alles Erdreich ist Österreich untertan
«Hele verden er Østerrike underdanig»[1]
Plasseringa til Østerrike
Erkehertugdømmet Østerrike innen Habsburgernes arveland i oransje (1477)
Hovedstad Wien
Språk Middelbayersk (tysk)
Religion Romersk-katolsk kristendom
Styreform Riksfyrstedømme
Erkehertug1
 - 1453–1457 Ladislaus Postumus
(første formelle erkehertug)
 - 1792–1806 Frans I (siste)
Historisk periode Middelalderen
 - Rudolf 4. forfalsker Privilegium Maius 1358/1359
 - Keiser Frederik 3. anerkjenner erkehertugtittelen 6. januar 1453
 - Ble del av den østerrikske rikskrets 1512
 - Fredrik 3. blir regent etter Worms-avtalen 28. april 1521
 - Den østerrikske arverekkefølgekrigen 1740–1748
 - Det tysk-romerske rike oppløses 6. august 1806
Valuta Konventionstaler
I dag en del av Østerrike Østerrike

Erkehertugdømmet Østerrike (tysk: Erzherzogtum Österreich) var et viktig riksfyrstedømmer i Det tysk-romerske rike, samt Habsburgmonarkiets kjerne. Med hovedstad i Wien var erkehertugdømmet sentrert i rikets sørøstre periferi.

Erkehertugdømmet utviklet seg fra det bayerske Markgrevskapet Østerrike, som i 1156 ble opphøyet til Hertugdømmet Østerrike jamfør Privilegium Minus utstedt av keiser Frederik Barbarossa. Huset Habsburg inntok den østerrikske trone i Wien i 1282, og i 1453 tok keiser Frederik 3., også hersker over Østerrike, offisielt tittelen «erkehertug».[2] Fra 1400-tallet og utover var alle tysk-romerske keisere, bortsett fra Karl 7., østerrikske erkehertuger, og med ervervelsen av de bøhmiske og ungarske kronlandene i 1526 ble de habsburgske arvelandene sentrum for en europeisk stormakt.

Erkehertugdømmet historie som riksstand endte med oppløsingen av Det tysk-romerske rike i 1806. Det ble erstattet av de neder- og overøsterrikske kronlandene i Det østerrikske keiserrike.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Heinz-Dieter Heimann, Die Habsburger. Dynastie und Kaiserreiche. 2010. s. 38–45. ISBN 3-406-44754-6
  2. ^ Bratberg, Terje. (2015, 22. juni). Erkehertug. I Store norske leksikon. Hentet 9. januar 2017 fra https://snl.no/erkehertug.
Hourglass 2.svgDenne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.