Erkehertugdømmet Østerrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erzherzogtum Österreich
Erkehertugdømmet Østerrike
Riksstand i Det tysk-romerske rike (1453–1806)
Kronland av Habsburgmonarkiet (fra 1526)
Coat of arms of the archduchy of Austria.svg
1453 – 1806 Niederösterreich CoA (shield).svg
 
Oberoesterreich Wappen (shield).svg

Østerrikes våpenskjold til Østerrike

Østerrikes våpenskjold

Motto
Alles Erdreich ist Österreich untertan
«Hele verden er Østerrike underdanig»[1]
Plasseringa til Østerrike
Erkehertugdømmet Østerrike innen Habsburgernes arveland i oransje (1477)
Hovedstad Wien
Språk Middelbayersk (tysk)
Religion Romersk-katolsk kristendom
Styreform Riksfyrstedømme
Erkehertug1
 - 1453–1457 Ladislaus Postumus
(første formelle erkehertug)
 - 1792–1806 Frans I (siste)
Historisk periode Middelalderen
 - Rudolf 4. forfalsker Privilegium Maius 1358/1359
 - Keiser Frederik 3. anerkjenner erkehertugtittelen 6. januar 1453
 - Ble del av den østerrikske rikskrets 1512
 - Fredrik 3. blir regent etter Worms-avtalen 28. april 1521
 - Den østerrikske arverekkefølgekrigen 1740–1748
 - Det tysk-romerske rike oppløses 6. august 1806
Valuta Konventionstaler
I dag en del av Østerrike Østerrike

Erkehertugdømmet Østerrike (tysk: Erzherzogtum Österreich) var et viktig riksfyrstedømmer i Det tysk-romerske rike, samt Habsburgmonarkiets kjerne. Med hovedstad i Wien var erkehertugdømmet sentrert i rikets sørøstre periferi.

Erkehertugdømmet utviklet seg fra det bayerske Markgrevskapet Østerrike, som i 1156 ble opphøyet til Hertugdømmet Østerrike jamfør Privilegium Minus utstedt av keiser Frederik Barbarossa. Huset Habsburg inntok den østerrikske trone i Wien i 1282, og i 1453 tok keiser Frederik 3., også hersker over Østerrike, offisielt tittelen «erkehertug».[2] Fra 1400-tallet og utover var alle tysk-romerske keisere, bortsett fra Karl 7., østerrikske erkehertuger, og med ervervelsen av de bøhmiske og ungarske kronlandene i 1526 ble de habsburgske arvelandene sentrum for en europeisk stormakt.

Erkehertugdømmet historie som riksstand endte med oppløsingen av Det tysk-romerske rike i 1806. Det ble erstattet av de neder- og overøsterrikske kronlandene i Det østerrikske keiserrike.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Heinz-Dieter Heimann, Die Habsburger. Dynastie und Kaiserreiche. 2010. s. 38–45. ISBN 3-406-44754-6
  2. ^ Bratberg, Terje. (2015, 22. juni). Erkehertug. I Store norske leksikon. Hentet 9. januar 2017 fra https://snl.no/erkehertug.
historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.