Erkehertugdømmet Østerrike
| Erzherzogtum Österreich Erkehertugdømmet Østerrike | ||||
| Riksstand i Det tysk-romerske rike (1453–1806) Kronland av Habsburgmonarkiet (fra 1526) | ||||
| ||||
|---|---|---|---|---|
| Motto Alles Erdreich ist Österreich untertan «Hele verden er Østerrike underdanig»[1] | ||||
| Hovedstad | Wien | |||
| Språk | Middelbayersk (tysk) | |||
| Religion | Romersk-katolsk kristendom | |||
| Styreform | Riksfyrstedømme | |||
| Erkehertug1 | ||||
| - 1453–1457 | Ladislaus Postumus (første formelle erkehertug) | |||
| - 1792–1806 | Frans I (siste) | |||
| Historisk periode | Middelalderen | |||
| - Rudolf 4. forfalsker Privilegium Maius | 1358/1359 | |||
| - Keiser Frederik 3. anerkjenner erkehertugtittelen | 6. januar 1453 | |||
| - Ble del av den østerrikske rikskrets | 1512 | |||
| - Fredrik 3. blir regent etter Worms-avtalen | 28. april 1521 | |||
| - Den østerrikske arverekkefølgekrigen | 1740–1748 | |||
| - Det tysk-romerske rike oppløses | 6. august 1806 | |||
| Valuta | Konventionstaler | |||
| I dag en del av | ||||
Erkehertugdømmet Østerrike (tysk: Erzherzogtum Österreich) var et viktig riksfyrstedømmer i Det tysk-romerske rike, samt Habsburgmonarkiets kjerne. Med hovedstad i Wien var erkehertugdømmet sentrert i rikets sørøstre periferi.
Erkehertugdømmet utviklet seg fra det bayerske Markgrevskapet Østerrike, som i 1156 ble opphøyet til Hertugdømmet Østerrike jamfør Privilegium Minus utstedt av keiser Frederik Barbarossa. Huset Habsburg inntok den østerrikske trone i Wien i 1282, og i 1453 tok keiser Frederik 3., også hersker over Østerrike, offisielt tittelen «erkehertug».[2] Fra 1400-tallet og utover var alle tysk-romerske keisere, bortsett fra Karl 7., østerrikske erkehertuger, og med ervervelsen av de bøhmiske og ungarske kronlandene i 1526 ble de habsburgske arvelandene sentrum for en europeisk stormakt.
Erkehertugdømmet historie som riksstand endte med oppløsingen av Det tysk-romerske rike i 1806. Det ble erstattet av de neder- og overøsterrikske kronlandene i Det østerrikske keiserrike.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Heinz-Dieter Heimann, Die Habsburger. Dynastie und Kaiserreiche. 2010. s. 38–45. ISBN 3-406-44754-6
- ↑ Bratberg, Terje. (2015, 22. juni). Erkehertug. I Store norske leksikon. Hentet 9. januar 2017 fra https://snl.no/erkehertug.
