Maria Antonia av Bayern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Maria Antonia av Bayern
Maria Antonia Walpurgis von Bayern, Mengs, 1752.jpg
FødtMaria Antonia Walpurgis Symphorosa von Bayern
18. juli 1724
München
Død23. april 1780 (55 år)
Dresden
Gravlagt Katholische Hofkirche
Ektefelle Fredrik Christian av Sachsen
Far Karl VII av Det tysk-romerske rike
Mor Maria Amalia av Østerrike
Søsken Maria Josepha av Bayern, Maria Anna av Bayern, Theresa Benedicta av Bayern, Franz Ludwig von Holnstein, Maximilian III. Joseph
Barn Fredrik August I av Sachsen, Anton av Sachsen, Maria Amalie av Sachsen, Maximilian von Sachsen, Karl Maximilian av Sachsen
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Komponist, operasanger, librettist, maler, skribent, cembalist
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Q26868934 (1745)

Maria Antonia Walpurgis Symphorosa av Bayern (født 18. juli 1724 i München; død 23. april 1780 i Dresden) var en tysk komponist, maler og dikter.

Liv[rediger | rediger kilde]

Som prinsesse av huset Wittelsbach og eldste datter av Maria Amalia av Østerrike og keiser Karl VII av Det tysk-romerske rike, var Maria Walpurgis et ettertraktet parti for europeiske fyrstehus, og dermed også av politisk betydning. Hun fikk en utdanning verdig sin stand, blant annet innen malekunst, poesi og musikk. I München fikk hun komposisjonsundervisning av de velrenommerte operakomponistene Giovanni Battista Ferrandini og Nicola Porpora, og i Dresden fortsatte hun musikkstudiene med Porpora og Johann Adolf Hasse.

Hun ble gift med sin fetter, Fredrik Christian. Han var kurfyrst av Sachsen i 10 uker, fra 5. oktober 1763 til han døde av kopper 17. desember samme år, og deretter var hun medregent av Sachsen fram til sønnen Fredrik August ble myndig i 1768.

Maria Antonia drev forretningsvirksomhet og opprettet i 1763 en bomullsfabrikk i Naundorf, og var fra 1766 innehaver av Bayrisches Brauhaus i Dresden. Mot slutten av livet skrev hun avhandlingen Von der Befestigung des Gemütes gegen die Schrecken des Todes.[1] Hun ble bisatt i Katholische Hofkirche i Dresden.

Kunstnerlig virke[rediger | rediger kilde]

De aller fleste av tidens fyrstinner drev musikk som en overflatisk beskjeftigelse, men Walpurgis var selv en betydningfull kunstmesén, komponist, maler og dikter. Walpurgis' største musikalske interesse var opera seria, en musikksjanger som var tett knyttet til tidens herskerklasser, og hun opptrådte i hoffsammenheng som sanger og instrumentalist under en rekke oppførelser av sine egne seria-verk.

I 1747 ble hun opptatt i Accademia dell’Arcadia i Roma, et internasjonalt litterært akademi som også arbeidet for operareform.[2] Medlemmene omgikkes hverandre uten å skjele til standsforskjeller, og for å understreke denne enkle, naturlige og landsens omgangsformen, tok de «hyrdenavn»; Maria Antonias pseudonym var Ermelinda Talea Pastorella Arcadia.

I tillegg til å komponere musikken til to operaer og skrive librettoen til et oratorium, arbeidet hun for å fremme det franske og tyske teateret i Dresden, hun oversatte og skrev romaner og dikt. Dessuten korresponderte hun svært aktivt med mange betydelige politikere og personligheter innen den europeiske opplysningtiden, som kong Fredrik II av Preussen og keiserinne Maria Teresia av Østerrike.

Foruten å male selv var hun en aktiv kunstmesén, av de mange kunstnere og vitenskapsmenn hun hjalp kan nevnes kapellmester Johann Gottlieb Naumann og malerfamilien Mengs.

Verk[rediger | rediger kilde]

Christine Fischers bok Instrumentierte Visionen der Macht. Maria Antonia Walpurgis' Werke als Bühne politischer Selbstinszenierung (2007) inneholder en utførlig kilde- og verkfortegnelse.[3]

Barn[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Omtrentlig «om å holde motet oppe stilt overfor dødens redsler»
  2. ^ Christine Fischer 2007, s. 50–53, med gjengivelse av diplomet fra Arcadia.
  3. ^ Christine Fischer 2007, s. 428–450.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Maria Josepha av Østerrike 
Kurfyrstinne av Sachsen (ikke regent)
(1763–1763)
Etterfølger:
 Amalie av Zweibrücken-Birkenfeld