Maximilian III Josef av Bayern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Maximilian III Josef av Bayern.

Maximilian III Josef (født 28. mars 1727, død 30. desember 1777) var kurfyrste og hertug av Bayern fra 1745 til 1777.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Ha ble født i München og var den eldste sønnen til keiser Karl VII og konen hans, Marie Amilie av Østerrike. Besteforeldrene på morssiden var keiser Josef I og Wilhelmina Amalia av Braunschweig-Lüneburg.

Maximilian Josef som kurfyrste

Da faren døde i 1745 arvet han et land som var i ferd med å bli invadert av Østerrike under Den østerrikske arvefølgekrigen og måtte gi opp kravet på keisertronen og slutte fred med Maria Teresia av Østerrike under Füssen-traktaten, hvor han avtalte å støtte ektemannen hennes, storhertug Frans Stefan av Toscana i det kommende keisarvalet.

Maximilian Josef var en progressiv og opplyst hersker som gjorde mye for å utvikle landet sitt. I 1747 ble porselenfabrikken i Nymphenburg grunnlagt. Den første akademiske institusjonen i München, Det bayerske vitenskapsakademiet, ble grunnlagt i 1759 av Maximillian III. Under den alvorlige dyrtiden i 1770 solgte Maximilian kronjuvelene for å betale for korn. Dette året ga han også ut ediktet mot den ekstravagante pompøsiteten som kirken viste, og dette endret den bayerske rococo-perioden. Han forbød også Oberammergau pasjonsskuespill.

I desember 1777 døde Maximilian Josef av kopper uten arving. Som den siste av den yngre gren av huset Wittelsbach, som kom fra Ludvig IV av Det tysk-romerske riket, og som hadde styrt Bayern siden tidlig på 1300-tallet, førte dødsfallet hans til den korte bayerske arvefølgekrigen. Gemalinna til Maximilian, Maria Annen Sofia av Sachsen, forhandlet med Preussen for å sikre Bayern selvstendighet mot Østerrike. Til slutt ble Maximilian etterfulgt av en fjern slektning, kurfyrste Karl IV fra den eldre grenen av dynastiet.

Maximilian III Josef er gravlagt i krypten i Theatinerkirche i München.