Maximilian III Josef av Bayern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Maximilian III Josef av Bayern.

Maximilian III Josef (28. mars 1727 – 30. desember 1777) var kurfyrste og hertug av Bayern fra 1745 til 1777.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Ha ble født i München og var den eldste sønnen til keiser Karl VII og konen hans, Marie Amilie av Østerrike. Besteforeldrene på morssiden var keiser Josef I og Wilhelmina Amalia av Braunschweig-Lüneburg.

Maximilian Josef som kurfyrste

Da faren døde i 1745 arvet han et land som var i ferd med å bli invadert av Østerrike under Den østerrikske arvefølgekrigen og måtte gi opp kravet på keisertronen og slutte fred med Maria Teresia av Østerrike under Füssen-traktaten, hvor han avtalte å støtte ektemannen hennes, storhertug Frans Stefan av Toscana i det kommende keisarvalet.

Maximilian Josef var en progressiv og opplyst hersker som gjorde mye for å utvikle landet sitt. I 1747 ble porselenfabrikken i Nymphenburg grunnlagt. Den første akademiske institusjonen i München, Det bayerske vitenskapsakademiet, ble grunnlagt i 1759 av Maximillian III. Under den alvorlige dyrtiden i 1770 solgte Maximilian kronjuvelene for å betale for korn. Dette året ga han også ut ediktet mot den ekstravagante pompøsiteten som kirken viste, og dette endret den bayerske rococo-perioden. Han forbød også Oberammergau pasjonsskuespill.

I desember 1777 døde Maximilian Josef av kopper uten arving. Som den siste av den yngre gren av huset Wittelsbach, som kom fra Ludvig IV av Det tysk-romerske riket, og som hadde styrt Bayern siden tidlig på 1300-tallet, førte dødsfallet hans til den korte bayerske arvefølgekrigen. Gemalinna til Maximilian, Maria Annen Sofia av Sachsen, forhandlet med Preussen for å sikre Bayern selvstendighet mot Østerrike. Til slutt ble Maximilian etterfulgt av en fjern slektning, kurfyrste Karl IV fra den eldre grenen av dynastiet.

Maximilian III Josef er gravlagt i krypten i Theatinerkirche i München.