Hopp til innhold

Manfred Gerlach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Manfred Gerlach
Født8. mai 1928[1][2][3]Rediger på Wikidata
Leipzig[4]
Død17. okt. 2011[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (83 år)
Berlin[6]
BeskjeftigelseJurist, politiker, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Embete
PartiLiberal-Demokratische Partei Deutschlands
Freie Demokratische Partei
NasjonalitetTyskland
Øst-Tyskland
GravlagtFriedhof St. Laurentius
UtmerkelserKarl Marx-ordenen
Stern der Völkerfreundschaft (1964)
Vennskapsordenen (1988)[7]

Manfred Gerlach (født 8. mai 1928 i Leipzig, død 17. oktober 2011 i Berlin[8]) var en politiker i Den tyske demokratiske republikk (DDR).

Han var medlem av «blokkpartiet» LDPD og fungerte som formann for statsrådet i DDR og var således fungerende statsoverhode i DDR fra 6. desember 1989 til 5. april 1990. Han overtok som statsoverhode etter Egon Krenz, som gikk av som siste kommunistiske statsoverhode i desember 1989.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Ungdomstid, andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Gerlach var under andre verdenskrig aktiv i motstandsbevegelsen og dannet i 1943 en illegal antifascistisk ungdomsbevegelse, men ble arrestert i 1944.

Politikk, etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

Han ble etter krigen politisk aktiv og var medstifter av LDPD og Freie Deutsche Jugend i Leipzig. Han var leder av LDPDs ungdomsorganisasjon i det nordvestlige Sachsen fra 1946 til 1950 og fra 1947 til 1952 satt han i LDPDs hovedstyre i Sachsen. I 1950-årene var han overborgermester i Leipzig. Han var 1951-1953 nestformann for LDPD og fra 1954 til 1967 generalsekretær. På partikongressen i 1967 ble han valgt til partiets formann – en post han beholdt helt frem til den 10. februar 1990.

Han ble valgt til DDRs Volkskammer i 1949 og var medlem til 1990. LDPD var et av blokkpartiene. Selv om Gerlach opprinnelig aksepterte SEDs dominans over de ikke-kommunistiske partier, begynte han i 1970-årene å pleie kontakter med det vesttyske søsterparti, FDP.

Erich Honecker forbød utgivelsen av en bok forfattet av Gerlach, noe som førte til at partiet redefinerte sin posisjon i retning av klassisk liberalisme. Gerlachs støtte til økt liberalisering og pluralisme i Øst-Tyskland gjorde ham bemerkelsesverdig populær, men grunnet sine nølende holdninger under die Wende satte han meget av denne populariteten overstyr.[trenger referanse]

Gerlach var imidlertid uansett den første betydningsfulle østtyske politiker som for alvor satte spørsmålstegn ved SEDs monopolrolle i landet.[trenger referanse] Det skjedde i en artikkel i LDPDs avis, Der Morgen, 13. oktober 1989. Artikkelen skapte furore, men allerede få dager senere, den 18. oktober, ble Erich Honecker avsatt av sine egne.

Etter murens fall

[rediger | rediger kilde]

Gerlach ble etter Berlinmurens fall statssjef.

LDPD fusjonerte med to andre liberale partier til Bund Freier Demokraten, som senere ble fusjonert med FDP. Gerlach meldte seg ut av FDP i 1993 og det har siden vært beskyldninger fremme om at han i sine yngre år var agent for NKVD.[trenger referanse] Politisk var han de senere år av sitt liv nært knyttet til PDS, og han har vært aktiv i Berliner Alternatives Geschichtsforum, som fremmer et positivt syn på DDRs historie, og som kritikere beskylder for å medvirke til å hvitvaske SEDs de facto diktatur.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007489, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1190608, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.prazskyhradarchiv.cz[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Letzter-DDR-Staatsratsvorsitzender-Gerlach-tot», Welt Online, 18. oktober 2011.