Hopp til innhold

Magnus Wolff Eikrem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Magnus Eikrem»)
Magnus Wolff Eikrem
Født8. aug. 1990[1][2]Rediger på Wikidata (34 år)
Molde[3]
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
FarKnut Hallvard Eikrem
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKniksenprisen for årets midtbanespiller (2012)
Høyde183 centimeter
PosisjonMidtbanespiller, angrepsspiller
Klubbinformasjon
Spiller forMolde
Draktnr.7
Ungdomsklubb
År Klubber
2002–2006 Molde
2006–2009 Manchester United
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2009–2011​ Manchester United 0 (0)
2011–2013​ Molde 68 (6)
2013–2014​ Heerenveen 13 (2)
2014​ Cardiff 9 (0)
2015–2017​ Malmö FF 66 (12)
2018​ Seattle Sounders 15 (1)
2018–​ Molde 132 (39)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2006 Norge U15 7 (0)
2006 Norge U16 11 (0)
2007 Norge U17 1 (0)
2008 Norge U18 3 (0)
2008–2009 Norge U19 5 (0)
2010–2013 Norge U21 12 (2)
2014 Norge U23 1 (0)
2012– Norge 17 (0)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 1. april 2024.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 31. august 2016 [4].

Magnus Wolff Eikrem (født 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for Molde. Han er sønn av den tidligere Molde-spilleren Knut Hallvard Eikrem.

Eikrem begynte karrieren i Molde Fotballklubb, der han spilte i alle aldersklasser frem til junioralder. I 2005 var han med å hospiterte med A-laget til Molde og spilte samtidig på klubbens andrelag i 2. divisjon.

Manchester United

[rediger | rediger kilde]

I juni 2006 ble det klart at Eikrem var klar for den engelske storklubben Manchester United etter tidligere å ha vært på prøvespill og treningsopphold hos klubben.

Eikrem spilte seg nesten umiddelbart inn på reservelaget, mens han gikk på skole-kontrakt med klubben. Eikrem spilte i sin første sesong som høyrekant, men etter å ha endret sin posisjon til sentral midtbane ble han flere ganger innkalt til Uniteds A-lag. Den 8. august 2007 debuterte Eikrem på A-laget til United mot skotske Dunfermline. Han fikk spille de siste 12 minuttene, etter å ha kommet inn som innbytter for Ryan Giggs. Siden kampen kun var en treningskamp ble den ikke bokført som en A-lagskamp.

I sesongen 2008/2009 spilte han 20 kamper for reservelaget og skåret to mål, inkludert et spektakulært frisparkmål mot Middlesbrough. Etter denne kampen uttalte treneren hans Ole Gunnar Solskjær blant annet at: «Magnus er en talentfull spiller. Jeg har kjent ham siden han var 12 år gammel, og jeg er naturligvis veldig, veldig fornøyd når han scorer slike mål som han gjorde i går.»[5]

I sitt siste år i Manchester ble han flere ganger tatt med i A-lagstroppen, men fikk aldri debutert i en offisiell kamp.

Ved årsskiftet 2006/07 fikk Wolff Eikrem påvist diabetes.[6]

Tilbake i Molde

[rediger | rediger kilde]

Da Ole Gunnar Solskjær vendte hjem til Norge for å trene Molde ble det tidlig spekulert i om Eikrem skulle slå følge til moderklubben. Ryktene ble bekreftet og han ble presentert som Molde-spiller med drakt nummer 7. Han ble 6. november 2011 kåret til årets unge spiller i Tippeligaen 2011 av NISO, og fikk også plass på «årets lag» ved samme prisutdeling.[7]

Han mottok Kniksenprisen for årets midtbanespiller i 2012.[8] Han ble også kåret til Årets spiller i norsk fotball av VG i 2012.[9]

Den 24. juni 2013 skrev han under på en fireårskontrakt med den nederlandske klubben Heerenveen.

Etter kun et halvt år i Nederland ble Eikrem 8. januar 2014 klar for Premier League-klubben Cardiff City FC.[10]

Han fikk deretter i 2015 kontrakt med Malmö FF, Seattle Sounders, og Molde igjen.[11]

A-landskamper

[rediger | rediger kilde]
Nr. Dato Hjemmelag Resultat Bortelag Arena Mål Bytte Merknader
1 2012-01-1515. januar 2012 Danmark  1–1  Norge Rajamangala National Stadium, Bangkok, Thailand Inn
2 2012-01-1818. januar 2012 Thailand  0–1  Norge Rajamangala National Stadium, Bangkok Hele
3 2012-01-2121. januar 2012 Sør-Korea  3–0  Norge Rajamangala National Stadium, Bangkok, Thailand Inn
4 2012-08-1515. august 2012 Norge  2–3  Hellas Ullevaal Stadion Inn
5 2012-09-077. september 2012 Island  2–0  Norge Laugardalsvöllur, Reykjavík Hele
6 2012-10-1212. oktober 2012 Sveits  1–1  Norge Stade de Suisse, Bern Inn
7 2012-10-1616. oktober 2012 Kypros  1–3  Norge Antonis Papadopoulos stadion, Larnaca Ut
8 2012-11-1414. november 2012 Ungarn  0–2  Norge Ferenc Puskás stadion, Budapest Inn
9 2013-02-066. februar 2013 Norge  0–2  Ukraina Ullevaal Stadion Ut
10 2013-08-1414. august 2013 Sverige  4–2  Norge Friends Arena, Solna Ut
11 2013-09-066. september 2013 Norge  2–0  Kypros Ullevaal Stadion Hele
12 2013-09-1010. september 2013 Norge  0–2  Sveits Ullevaal Stadion Ut
13 2013-10-1111. oktober 2013 Slovenia  3–0  Norge Ljudski vrt, Maribor Ut
14 2013-11-1515. november 2013 Danmark  2–1  Norge MCH Arena, Herning Inn
15 2013-11-1919. november 2013 Norge  0–1  Skottland Aker stadion, Molde Hele
16 2015-06-1212. juni 2015 Norge  0–0  Aserbajdsjan Ullevaal Stadion Inn
17 2016-08-3131. august 2016 Norge  0–1  Belarus Ullevaal Stadion Ut
Aktuell informasjon på denne siden (resultater, potensielt endrende data) er ajourført per 26. juli 2018.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ As, AS.com atlet-ID eikrem/21424[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 54775, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 54775, besøkt 6. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Magnus Wolff Eikrem fotball.no
  5. ^ Olsen, Olav Rege (21. mai. 2013): «Se hvorfor Solskjær hyller norsk unggutt», Aftenposten
  6. ^ fxt.no Norges fem største talenter Arkivert 28. januar 2011 hos Wayback Machine.
  7. ^ Jørgen B. Hoff (6. november 2011). «Moa kåret til årets spiller – igjen». Dagbladet. Besøkt 6. november 2011. 
  8. ^ «Molde-dominans på årets Kniksenpriser». Aftenposten. Arkivert fra originalen 3. juli 2013. 
  9. ^ «Årets Spiller 1962-96:». VG. Arkivert fra originalen 31. oktober 2004. Besøkt 17. november 2015. 
  10. ^ «Magnus Wolff Eikrem klar for Cardiff». vg.no. Besøkt 8. januar 2014. 
  11. ^ Fløttum; Gjerde, Yngve (25. juli 2018). «Eikrem klar for Molde: hentes av Solskjær for tredje gang». VG (på norsk). Besøkt 26. juli 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata