Magdalenesøstrene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Magdalenesøstrene
orig. The Magdalene Sisters
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår2002
Prod.landBritisk / Irsk
Lengde1 t. 49 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense11 (Norge)
Bak kamera
RegissørPeter Mullan
ProdusentFrances Higson
ManusforfatterPeter Mullan
MusikkCraig Armstrong
SjeffotografNigel Willoughby
Foran kamera
MedvirkendeAnne-Marie Duff
Nora Jane Noone
Dorothy Duffy
Geraldine McEwan
Eileen Walsh
Prod.selskapMagna Pacific
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata

Magdalenesøstrene er en irsk dramafilm fra 2002 regissert av Peter Mullan. Den handler om fire irske tenåringsjenter på 60-tallet som blir innesperret av ulike årsaker: Margarets «synd» er at hun er blitt voldtatt av sin fetter. Rose er ugift mor, Bernadette er «for vakker og kokett» og Crispina er en mentalt tilbakestående enslig mor. Alle er tvunget av familie eller formynder til et «Magdalene-vaskeri» i Irland der de skal jobbe «som straff for sine synder». Historien gjenspeiler dessverre en hard realitet, disse katolske asylene hvor piker og kvinner ble sperret inne og deres arbeidskraft ble utnyttet til de døde, dette foregikk i mange land samtidig som samfunnet ellers var preget av kvinnefrigjøring. Filmen retter også et skarpt søkelys på det tette forholdet mellom staten og den katolske kirka i det post-koloniale Irland.[1]

Filmen ble tildelt Gulløven under Filmfestivalen i Venezia.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Magdaleneavaskeriene i Irland ble drevet av «Sisters of Mercy» på oppdrag fra den katolske kirken. Unge jenter ble sendt hit av familier eller overført fra barnehjem, og vel fremme havnet de i ett slags fangenskap hvor hensikten var å befri dem fra deres synder.

Synd kunne være å ha en ugift mor, å være for frempå overfor det motsatte kjønn, og det samme gjaldt voldtektsofre som stod frem og fortalte om hendelsen. Men befrielsen fra syndene kostet. Jentene måtte arbeide 346 dager i året uten betaling, som takk fikk de så lite mat at de sultet, og de ble slått, ydmyket og fratatt sine barn om de ble gravide. De fikk sin livstidsstraff her, for mange av kvinnene levde sine liv og døde hos Magdaleneasøstrene. Det siste virkelige Magdalenehjemmet ble stengt så sent som i 1996.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sissel Henriksen (8. mars 2010). «Historien til magdalenavaskeriene filmatisert». Klassekampen (56): 13. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]