Magdalene-vaskeriene

Magdalene-vaskeriene var institusjoner for såkalt «falne kvinner» men også etterhvert for kvinner som kunne tenkes å falle. Selv om de oftest forbindes med Irland, fantes de også i mange andre land og også drevet av protestantiske kirkesamfunn.

Det første Magdalene-vaskeret ble startet i Leeson Street i Dublin i 1767; det siste ble stengt i Dublin 25. september 1996.

Slike asyler for «falne kvinner» ble opprettet gjennom hele Europa, Canada, USA og Australia.

I Storbritannia på 1800-tallet ble det etablert mange Magdalene-vaskerier for å rehabilitere prostituerte kvinner. I Irland ble mandatet utvidet til også å omfatte ugifte mødre, utviklingshemmede, alkoholikere, jenter som hadde blitt voldtatt, utsatt for incest, jenter som ble vurdert som å være for vakre eller for flørtete, og som derfor sto i fare for å «havne i synd» ved å bli seksuelt aktive. Også jenter under offentlig omsorg, i institusjoner drevet av kirka eller staten, ble ofte sendt til vaskeriene. Jentene kunne bli henvist dit av en prest, en nonne eller et familiemedlem. De ble tvunget til hardt arbeid, uten betaling eller fritid, og hadde ikke mulighet til å nekte å jobbe eller forlate stedet.

Se også

• Magdalenesøstrene; en spillefilm fra 2002 skrevet og regissert av Peter Mullan

Referanser

.

Autoritetsdata