Madame Sans-Gêne (skuespill)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Portrett av Catherine Hubscher, det historiske forbildet til hovedpersonen i Madame Sans-Gêne, fra rundt 1810.

Madame Sans-Gêne er en historisk komedie av de franske dramatikerne Victorien Sardou og Émile Moreau, som handler om livet til Catherine Hubscher, en frittalende kvinne i det 18. århundre som drev et vaskeri og senere ble hertuginnen av Danzig. Forfatterne har beskrevet teaterstykket som «tre akter med en prolog» («comédie en 3 actes et 1 prologue»).

Madame Sans-Gêne hadde premiere i Frankrike i 1893, med Réjane i tittelrollen. Teaterstykket ble satt opp på nytt mange ganger i Frankrike og turnerte i de engelske provinsene i 1897. Det ble også bearbeidet til en opera i 1915 og har blitt filmatisert flere ganger.

Handling[rediger | rediger kilde]

Den første scenen finner sted i Catherine Hubschers vaskeri i Rue Sainte-Anne i Paris, 10. august 1792. Catherine, som alltid sier det hun har på hjertet, er kjent som «Madame Sans-Gêne».[a] Hun er forlovet med sersjant Lefebvre, som er med i de revolusjonære styrkene. Catherine redder en ung østerriksk adelsmann, grev Neipperg, fra militsen som jakter på ham. Lefebvre har sjansen til å fortelle hvor Neipperg skjuler seg, men respekterer Catherines ønske om å beskytte ham. Når det ikke søkes like aktivt etter Neipperg, hjelper de ham med å rømme.

Resten av teaterstykket finner sted på slottet i Compiègne i september 1811, under Napoléon Is regjeringstid. Lefebvre, som har giftet seg med Catherine, har utmerket seg i hæren og blitt utnevnt til marskalk av imperiet og hertug av Danzig. Han og hans kone får besøk av Neipperg, som har vært i det franske hoffet (hvor keiserinnen, Marie Louise, er østerriksk), men er nå tvunget til å forlate det, ettersom han er mistenkt for å ha hatt en affære med konen til en høytstående franskmann.

På en soiré er Catherine sans-gêne som alltid og fornærmer keiserens søstre og kvinnene ved hoffet ved å snakke rett fra levra. Napoléon forteller Lefebvre at det er hans plikt å skille seg fra Catherine og gifte seg med noen som er mer egnet, slik han selv gjorde da han gav avkall på sin elskede Joséphine for å gifte seg på nytt for pliktens skyld. Lefebvre nekter. Napoléon sender bud på Catherine, som påminner ham om hennes tidligere bidrag til revolusjonen generelt og Napoléon spesielt: Hun forbløffer ham ved å vise en av hans gamle vaskeriregninger, som hun lot han slippe å betale da han var en fattig, ung soldat. Hun vinner ham over fra sinne til flørtende god humor og han går med på å droppe forslaget om skilsmisse.

Neipperg blir pågrepet under mistenkelige omstendigheter, som får det til å se ut som han er keiserinnens elsker. Napoléon gir ordre om at han skal henrettes. Ekteparet Lefebvre og deres venn Joseph Fouché blir kompromittert grunnet deres tilknytning til Neipperg. Fouchés fiende Savary håper at de skal bli utskjemt, men bevis for Neippergs uskyld kommer frem i siste liten. Napoléon roser Fouché for hans kløkt, men må være enig når Fouché sier at han i Catherine har funnet noen som er enda smartere. Tanken om skilsmisse er nå helt utelukket, Fouché og ekteparet Lefebvre er igjen velkommen ved hoffet, mens Savary blir avvist.[1]

Oppsetninger[rediger | rediger kilde]

Frankrike[rediger | rediger kilde]

Madame Sans-Gêne hadde premiere på Théâtre du Vaudeville i Paris 27. oktober 1893. Den opprinnelige rollebesetningen bestod av Réjane som Catherine, en rolle hun fortsatte å spille gjennom hele sin karriere, Madeleine Verneuil som Caroline av Napoli, Edmond Duquesne som Napoléon, Léon Lérand som Fouché, Adolphe Candé som Lefevbre og Georges Grand som Neipperg.[2]

Andre som har spilt Catherine inkluderer Madeleine Renaud, Clémentine Célarié og Béatrice Bretty, mens blant andre Jean Desailly, Henri Rollan og Philippe Uchan har spilt Napoléon.[3][4][5] Jean-Louis Barrault spilte Fouché i 1957.[4]

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Réjane ledet en skuespillertrupp til London i 1894 og spilte Madame Sans-Gêne på originalspråket på Gaiety Theatre fra 24. juni 1894. Duquesne (Napoléon), Candé (Lefebvre), Lérand (Fouché) og Verneuil (Caroline av Napoli) gjentok rollene de hadde spilt året før.[6] Den første britiske produksjonen av Madame Sans-Gêne på engelsk var på Lyceum Theatre i april 1897. Oversettelsen var av J. Comyns Carr. Ellen Terry spilte hovedrollen som Catherine, mens Henry Irving spilte Napoléon.[7]

Madame Sans-Gêne hadde premiere på Broadway Theatre på Broadway 14. januar 1895, med en engelskspråklig versjon. Kathryn Kidder spilte Catherine, mens James Keteltas Hackett spilte Neipperg.[8][9] Produksjonen ble avsluttet på Broadway Theatre 6. april 1895. Réjane spilte senere i den amerikanske premieren på den franskspråklige versjonen av Madame Sans-Gêne, mens Terry og Irving gjentok rollene sine i den engelskspråklige versjonen da den hadde nypremiere på Knickerbocker Theatre på Broadway i oktober 1901.[10]

Madame Sans-Gêne ble oversatt til norsk av Axel Maurer og hadde premiere på Komediehuset på Engen i Bergen 26. desember 1896.[11] Den engelskspråklige versjonen hadde premiere i Australia 26. desember 1898 på Bijou Theatre i Melbourne og ble produsert av Brough Company. Florence Brough spilte Catherine og ektemannen Robert spilte Napoléon.[12]

Bearbeidelser[rediger | rediger kilde]

Madame Sans-Gêne ble bearbeidet til en opera med samme tittel, komponert av Umberto Giordano og med en libretto av Renato Simoni. Den hadde premiere på Metropolitan Opera 25. januar 1915, dirigert av Arturo Toscanini og med Geraldine Farrar i tittelrollen.[13]

Den første filmatiseringen var en stumfilm i 1900, med Réjane i hovedrollen. I 1911 spilte hun i en nyinnspilling regissert av Henri Desfontaines. Den siste stumfilmversjonen ble utgitt i 1925, med Gloria Swanson i hovedrollen.[14] En lydfilmversjon ble utgitt av Roger Richebé i 1941, med Arletty, og en i Argentina i 1945, med José Maurer. En filmatisering med Sophia Loren i tittelrollen ble utgitt i 1961.[15]

Raymond Lepelletier bearbeidet Madame Sans-Gêne til en roman, som ble publisert som en serie i Le Radical og utgitt av Librairie illustrée i Paris i 1894.[16]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Omtrentlig norsk oversettelse: «Madame uten forlegenhet».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sardou & Moreau 1893, s. 3–83.
  2. ^ «Madame Sans-Gêne (1893)» (fransk). LesArchivesDuSpectacle.net. Arkivert fra originalen 24. november 2011. 
  3. ^ «Madame Sans-Gêne (1951)» (fransk). LesArchivesDuSpectacle.net. Arkivert fra originalen 19. mars 2016. 
  4. ^ a b «Madame Sans-Gêne (1957)» (fransk). LesArchivesDuSpectacle.net. Arkivert fra originalen 24. mars 2016. 
  5. ^ «Madame Sans-Gêne (2001)» (fransk). LesArchivesDuSpectacle.net. Arkivert fra originalen 24. november 2011. 
  6. ^ «Gaiety». The Times (engelsk): 7. 25. juni 1894. 
  7. ^ «Lyceum». The Times (engelsk): 4. 12. april 1897. 
  8. ^ «Broadway Theatre». The New York Times (engelsk). 14. januar 1895. 
  9. ^ «Broadway Theatre-reklame». The Sun (engelsk). 6. april 1895. 
  10. ^ «Theatre». The New York Times (engelsk). 29. oktober 1901. 
  11. ^ «Madame Sans-Gêne (1896)» (norsk). Sceneweb.no. Arkivert fra originalen 30. mai 2017. 
  12. ^ «Bijou Theatre». The Argus (engelsk). 27. desember 1898. s. 7. 
  13. ^ Warrack & West 1992.
  14. ^ Waldman 1994, s. 109.
  15. ^ Mannikka, Eleanor. «Madame Sans Gene» (engelsk). AllMovie. Arkivert fra originalen 30. mai 2017. 
  16. ^ Lepelletier, Raymond. «Madame Sans-Gêne» (fransk). Open Library. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sardou, Victorien; Moreau, Émile (1893). Madame Sans-Géne: comédie en 3 actes et 1 prologue (fransk). Albin Michel. OCLC 421965272. 
  • Waldman, Harry (1994). Beyond Hollywood's Grasp: American Filmmakers Abroad, 1914–1945 (engelsk). Scarecrow Press. ISBN 0-8108-2841-3. 
  • Warrack, John; West, Ewan (1992). The Oxford Dictionary of Opera (engelsk). Oxford University Press. ISBN 0-19-869164-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Madame_Sans-Gêne_(skuespill)&oldid=22797052»