MacAlpins forræderi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

MacAlpins forræderi er en middelaldersk myte som forsøker å forklare hvorfor det piktisk språk og piktisk kultur ble erstattet av skotsk-gælisk språk og kultur på 800-tallet og 900-tallet.

Myten[rediger | rediger kilde]

Myten forteller om det påståtte mordet på Oictavias (Piktland) adel i nordlige Britannia (det som er dagens Skottland) i tidlig middelalder. Kenneth MacAlphins mor stammet sannsynligvis fra det kongelige huset av Fortriu og hans onkel til hans stamfar, Alpin II av pikterne, hadde regjert som pikternes konge inntil han ble avsatt av Óengus I av pikterne i år 728 e.Kr. Kenneth MacAlpin var derfor en av flere adelige som hadde et krav til tronen til pikterne og skottene.[1]

Det er Giraldus Cambrensis (eller Gerald av Wales) i De Instructione Principus som har skrevet ned om hvordan en stor festmiddag ble holdt i Scone, og hvordan den piktiske kongen og hans adelige ble gitt sterke drikker og de ble ganske fulle. Da pikterne var fulle nok skal skottene ha dratt vekk bolter fra benkene slik at pikterne ble fanget i skjulte gravhull under benkene, og i tillegg var det skarpe spyd stikkende opp av gravene slik at de fallende pikterne ble spiddet til døde.

En annen kilde, Bercháns profeti, et stort historisk dikt skrevet på middelirsk språk, forteller at

«MacAlpin stupte dem jordgraven, dekket med dødelige knivblader. Fanget og uten muligheter til å forsvare seg selv ble de overlevende pikterne deretter myrdet ovenifra og deres kropper, klær og utsmykninger ble plyndret.»

Etter denne hendelsen, sies det, ble Kenneth MacAlpin konge over begge kongeriker, kunngjorde at han på morssiden hadde krav på tronen til Piktland og arvet Dál Riada fra sin far. Han smeltet sammen de to rikene til ett rike under navnet Alba.

Kildene til de fakta om hvordan Kenneth MacAlpin ble konge over pikterne og skottene er svært få og tvilsomme. De to kildene, Bercháns profeti, og De Instructione Principus, slår fast at i 841 angrep MacAlpin restene av den piktiske hæren og beseiret den. MacAlpin inviterte deretter den piktiske kongen, Drest, og de øvrige piktiske adelskapet til Scone for å avgjøre spørsmålet om Dál Riatas frihet eller MacAlphins krav til Dál Riatas krone. I møte med nylige seirerike MacAlpin i sør og den ødelagte hærstyrken i nord møtte Drest og alle de andre som hadde krav på den piktiske tronen fra de syv kongelige husene til møtet i Scone. Legenden vil ha til at skotten kom med våpnene skjult til Scone og deretter slaktet ned og drepte Drest og de andre adelige.

Den historiske bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fiendtlighetene mellom gælerne fra Dál Riata og pikterne var fortsatt husket på 1100-tallet da Bercháns profeti ble skrevet, og framgår av diktene. Dikteren selv er fiendtlig innstilt til pikterne og framstiller dem som tullinger (strofe 123). Slutten av 700- og begynnelsen av 800-tallet var en dunkel tid i skotsk historie, og dette historiske mørket er reflektert i diktene om krigføringen mellom gælerne og pikterne.[2]

«Tradisjonen at han [Kenneth MacAlpin] var personlig ansvarlig for de forræderske drapene på den piktiske adelen ved et gjestebud i Scone er mest sannsynlig en fiksjon,» i henhold til historikeren Sally M. Foster.[3] Rikdommen i jordbruksområdene i Piktland var en fristelse for krigsherrer av Kenneth MacAlpins type. De samme angrepene fra norske vikinger som forhindret ham å ekspandere vest og nord, og blokkert Dál Riata fra deres irske hjemland, hadde samtidig utryddet den piktiske adelen i et angrep i 839, noe som etterlot et maktvakuum i Piktland som Kenneth MacAlpin dro fordel av.[3] At det samtidig var lokal piktisk motstand mot hans maktovertagelse og ledelse, er vist at fire piktiske konger eller lokale høvdinger er navngitt under de første årene av hans maktovertagelse og ble ikke fullstendig utradert før i 848.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kenneth MacAlpin 843-858», English Monarchs
  2. ^ Hudson, Benjamin T. (1996): Prophecy of Berchán: Irish and Scottish High-kings of the Early Middle Ages, Greenwood Publishing Group, s. 197
  3. ^ a b c Foster, Sally M. (1996): Picts. Gaels and Scots, s. 111

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Foster, Sally M. (1996): Picts. Gaels and Scots'', B.T. Batsford Ltd / Historic Scotland, ISBN 0-7134-7486-6
  • Hudson, Benjamin T. (1991): «The Conquest of the Picts in Early Scottish Literature» i: Scotia: Interdisciplinary Journal of Scottish Studies (Norfolk, Virginia: Old Dominion University) 15, s. 13–25. ISSN 0273-0693.
  • Hudson, Benjamin T. (1994): Kings of Celtic Scotland. Contributions to the Study of World History, Number 43. Westport, Connecticut: Greenwood Press. ISBN 0-313-29087-3.

Se også[rediger | rediger kilde]