MAN Truck & Bus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «MAN Nutzfahrzeuge»)
MAN Truck & Bus AG
Tidligere navnMAN Nutzfahrzeuge AG
Org.formEuropeisk selskap
BransjeKjøretøyindustri
Etablert1898
Forgjenger(e)MAN
Eier(e)Volkswagen Group
MorselskapMAN SE
DatterselskapMAN Bus
MAN Trucks
MAN-Motorenwerk Nürnberg
Neoplan
HovedkontorMünchen
LandTyskland
Produkt(er)lastebil
buss
Omsetning10 900 000 000 euro (2021)[1]
Nettstedwww.mantruckandbus.com (en, de)
MAN SL200 internnummer 964 var en av 81 slike busser levert til Oslo Sporveier, i flere undertyper. Denne er etter utrangering tatt vare på som museumskjøretøy. Også Trondheim anskaffet denne modellen.
MAN Lion's Intercity.
MAN 750 HO.
MAN SL 200, som også var populær i Norge.
MAN NL 222.
MCV Evolution på MAN NL 323 F.
MAN Lion's Star demobuss.
MAN NG 313.
MAN ÜL 363-13,7.
MAN 758 L1, 1954
MAN 635 HKA, 1963
En MAN RMMMV HX i Australia
MAN konsept lastebil, 2012

MAN Truck & Bus AG er en tysk produsent av nyttekjøretøyer (lastebiler og busser), og er det største datterselskapet i det multinasjonale MAN-konsernet. Frem til 1. januar 2011 het selskapet MAN Nutzfahrzeuge AG. Selskapet eier også det tyske bussmerket Neoplan, samt de tidligere lastebilfabrikkene Star i Polen og ERF i England.

MAN i Norge[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1921 var selskapet Halle, Kopsland & Co. importør av MAN og Saurer, men de var ikke spesielt aktive. Ikke før i 1936 blir det noe aktivitet, da Øivind Holtan ⅍, delimportør av Ford, viste et busschassis fra MAN på Frognerutstillingen. Det norske MAN-salget fra midten av 1935 til april 1940 lød på moderate syv lastebiler og åtte busser.[trenger referanse]

125 lastebiler fikk norske skilter under andre verdenskrig.

I 1966 hadde Hønefoss-firmaet Høsveis & Bofa ⅍ import av MAN på Østlandet, mens Brødrene Wigand i Bergen tok seg av vestlandet. Wigand fortsatte med dette fram til 1976, selv om MAN Norge importerte MAN-Büssing fra 1973.

Harald A. Møllers datterselskap MAN VW Last og Buss tok over importen i 1980, og holdt det gående i fire år med MANs mindre modeller. Disse hadde Volkswagen LT førerhus. Etter dette har MAN Last og Buss AS selv importert merket.

I 2007 ble det registrert 775 MAN lastebiler og 27 MAN busser, og året ble MANs foreløpig beste.

I 2020 sikret selskapet seg en kontrakt på levering av 127 MAN Lion's City busser til Unibuss for oppdrag i Vestre Aker, Nesøya og Bærum kommune. Bussene som leveres bruker HVO-drivstoff (Hydrogenert Vegetablisk Olje) som er et biobasert drivstoff.[2]

Lastebiler[rediger | rediger kilde]

Kommersielle lastebiler[rediger | rediger kilde]

Militærlastebiler[rediger | rediger kilde]

  • HX
  • LX/FX
  • SX

Busser[rediger | rediger kilde]

Nåværende modeller[rediger | rediger kilde]

  • Lion's City, by- og lokalrutebuss
  • Lion's Coach, tur- og ekspressbuss
  • Lion's Intercity, lokal- og langrutebuss

Historiske modeller[rediger | rediger kilde]

[3]

  • 760 UO, midtmotor (1957–?)
  • MAN/Krauss-Maffei Metrobus[4]
    • 640 HO (1959–1962)
    • 750 HO (1962–1974)
  • 890 UO, midtmotor
  • 890 UG, leddbuss, midtmotor
  • 535 HO, langrute- og turbuss
VöV-standardbusser, 1. generasjon
  • 750 HO-SL (omdøpt SL 192 fra 1972), bybuss (1968–1973)
  • 750 HO-SÜ (omdøpt SÜ 230 fra 1972), lokalbuss (1970–1975)
  • 890 SG (omdøpt SG 192 fra 1972), leddbuss, midtmotor (1970–1980)
  • SL 200, bybuss (1973–1988)
  • SÜ 240, lokalbuss (1972–1989)
  • SD 200, dobbeltdekkerbuss (1973–1985)
  • SG 220, leddbuss, midtmotor (1978–1983)
  • SG 240/280 H, leddbuss, hekkmotor (1980–1986)
VöV-standardbusser, 2. generasjon
  • SL 202, bybuss (1984–1993)
  • SG 242/282 H, "puller" leddbuss (1985–1990)
  • SG 242/262/292/312/322, "pusher" leddbuss (1986–1999)
  • SD 202, dobbeltdekkerbuss (1986–1992)
  • SÜ 242/272/292/312/322, lokalbuss (1987–1998)
  • SM 152/182, midibuss (1989–1992)
  • NL 202, lavgulvbuss med setene montert på podier (1989–1992)
  • NG 272, lavgulvleddbuss med setene montert på podier (1990–1992)
  • NM 152/182, lavgulvmidibuss med setene montert på podier (1990–1993)
  • NL 202/222/262/312, lavgulvbuss med setene montert på podier i bakre del (1992–1998)
  • NG 262/272/312, lavgulvleddbuss med setene montert på podier i bakre del (1992–2000)
  • NM 152/192, lavgulvmidibuss med setene montert på podier i bakre del (1993–1998)
  • ND 202, lavgulvdobbeltdekkerbuss (1995)
  • EL 202/222/262/272, laventrébuss (1993–2001)
Standardbusser etter VöV-epoken
  • 1. generasjon Lion's City, by- og lokalbusser (1996–2004)
    • NÜ 223/233/263/283/313, lavgulvlokalbuss (1996–2004)
      • NÜ 313/353-15, 14,7-meters versjon (1998–2004)
    • NL 223/233/243/263/283/313, lavgulvbybuss (1997–2004) (også kjent som Lion's Line)
      • NL 313/353-15, 14,7-meters versjon (1999–2004) (også kjent som Lion's Line XXL)
    • NM 223/283, lavgulvmidibuss (1997–2004) (også kjent som Lion's Midi og Lion's Single)
    • NG 223/243/263/313/353/363, lavgulvleddbuss (1997–2004)
    • EL 223/263/283/293, laventrébuss (2003–2008) (også kjent som Lion's City T og Lion's City TÜ)
  • Lion's Classic, by- og lokalbusser (1999–2010) (uten navn fram til 2004)
    • SG 263/313, leddbuss (2001–2008) (også kjent som Lion's Classic G fra 2004)
    • SÜ 283/313 (1999–2009) (også kjent som Lion's Compact, som Lion's Classic Ü fra 2004)
Lokalbusser
  • RÜ 240/280 (1980–1988)
  • ÜL 242/272/292/312/322 (1990–1996)
    • ÜM 192/222, midibuss
  • ÜL 313/353/363 (1996–2004)
    • R 353/363 Lion's Comfort
  • Lion's Regio (2004–2017)
Tur- og ekspressbusser
  • SR 240/280 (1975–1984)
    • SR 240/280 H, høydekkerversjon (1978–1984)
  • SR 321/361 (?–?)
    • SR 321/361 H, høydekkerversjon (?–?)
  • SR 292/362 (omdøpt FR 292/362 fra 1990) (1985–1993)
    • SR 292/362 H (omdøpt FRH 292/362 fra 1990), høydekkerversjon (1985–1993)
    • FRH 422/402 (1991–1998)
    • RH 403/463 (1998–2001)
    • RHS 414/464/484 (2001–2006)
  • 1. generasjon Lion's Coach: RH 353/363/403/413/423/463 (1996–2003)

Chassis[rediger | rediger kilde]

  • MKN (1948–1950)
  • MKN 26 (1950–1954)
  • MKN 630 (1954–1956)[5]
  • MKH 2
  • MKH 4
  • 530 HOC (1955–?)
  • 535 HOC (1956–?)
  • 545 HOC
  • 558 HOC (1956–?)
  • 420 HOC (1957–1963)[6]
  • 10.xxx FOCL (L53) frontmotor midi
  • 10.xxx HOCL (469) midi
  • 12.xxx HOCL-NL (A76) laventré midi
  • 12.xxx HOCL (A77) midi
  • 13.xxx HOCL/SR (A53) midi
  • 14.xxx HOCL-NL (A66) laventré
  • 14.xxx HOCL (A67)
  • 16.xxx HOCL (470/475)
  • 18.xxx HOCL-NL (A69) laventré
  • 18.xxx HOCL (A51/R33)
  • 24.xxx HOCLN (474/A54/R37)
  • 24.xxx HOCLNR-NL (A57/A59)
  • 28.xxx HGOCL (A61)
  • EL 202 F (A17) laventré
  • ND 202 F (A14) lavgulv dobbeltdekker
  • NL 202 F (898/A29) lavgulv
  • ND xx3 F (A34/A48/A95) lavgulv dobbeltdekker
  • NG xx3 F (A24) lavgulv leddbuss
  • NL xx3 F (A22) lavgulv
  • NM xx3 F (A35) lavgulv midi
  • SL 18.xxx HOC (A89)
  • SÜ xx3 F (A91)
  • Lion's Chassis laventré, lokal og tur (modulær)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Unser Unternehmen» (tysk). MAN Truck & Bus. 
  2. ^ «Unibuss valgte MAN for leveranse av 127 HVO-busser». unibuss.no. Besøkt 3. juni 2023. 
  3. ^ «Übersicht Bustypen MAN» [Oversikt busstyper MAN] (tysk). Dieters Straßenbahn/Bus Seiten. Besøkt 12. desember 2017. 
  4. ^ «MAN 750 HO Metrobus» (tysk). Omnibusarchiv. 17. august 2010. Besøkt 16. desember 2017. 
  5. ^ «MAN MKN» (tysk). Omnibusarchiv. 17. august 2010. Besøkt 16. desember 2017. 
  6. ^ «MAN 420 HOC 1 und HOC 2» (tysk). Omnibusarchiv. 17. august 2010. Besøkt 16. desember 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]