Målreising

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Med målreising menes en bevisst og organisert strid for å oppreise et språk som har vært underkuet til full anerkjennelse og fulle rettigheter. En målreising er naturligvis ikke til for språket i seg selv, men for dem som bruker det, en folkegruppe eller deler av denne. Målreising er på dette vis ofte både en sosial og en nasjonal reising, som retter seg mot både sosial og nasjonal undertrykking.

Eksempler på målreisinger kan være den jiddische, den ukrainske, den katalanske og den nynorske.

Jiddisch[rediger | rediger kilde]

Blant jødene i Øst-Europa ble det omtrent fra det forrige århundreskiftet og fram til shoah (holocaust) arbeidet for å reise det jødisk-tyske folkemålet jiddisch opp til full anerkjennelse som skrift- og litteraturspråk. Den sosialistiske organisasjonen Bund arbeidet blant annet for dette og var arbeiderbevegelse og målbevegelse på samme tid. Om lag seks millioner av de i hovedsak jiddisch-talende jødene i Europa ble drept av nazistene under andre verdenskrig. I den jødiske staten Israel har jiddisch ikke blitt fremmet, da sionistene heller ville gjenreise hebraisk som bruksspråk i den nye staten. Men jiddisch lever ennå, både i Europa, Amerika og Israel.

Ukrainsk[rediger | rediger kilde]

Ukrainsk ble ikke godtatt som et eget språk under tsar-veldet, men ble sett på som «veslerussisk» dialekt. Forkjempere for ukrainsk målreising ble undertrykt, og bøker forbudt, men språket levde som talemål på landsbygda. I sovjet-tiden ble ukrainsk formelt anerkjent, men i perioder var det likevel et sterkt press for bruk av russisk. Sentralisering, urbanisering og modernisering styrket russisk språk i den gitte sammenhengen. I det selvstendige Ukraina er ukrainsk formelt det eneste offisielle språket, men i praksis taler folk i de sørlige og østlige delene av landet mest (og best) russisk. Det gjelder både etniske russere og etniske ukrainere i disse områdene. Det finnes også en talt mellomvariant av de to relativt nærstående språkene. Folketellingsdata fra 2001 viser at flertallet av innbyggerne i hovedstaden Kiev oppgir ukrainsk som morsmålet sitt, men også at mange av disse for det meste bruker russisk i hverdagen sin. Ukrainsk står sterkest som bruksspråk i Vest-Ukraina.

Katalansk[rediger | rediger kilde]

1800-tallet fikk nasjonalspråket katalansk en renessanse som tale- og skriftspråk blant den urbane eliten i blant annet Barcelona, etter at det hadde overlevd siden middelalderen på landsbygda og i lavere sosiale lag. Selv om språket var forbudt under Franco-fascismen, var det da diktaturet falt i 1975 klart til å ta over som hovedspråk i de aktuelle regionene, som Catalunya og Valencia. Den katalanske målreisingen er et eksempel på en vellykket målstrid. Mye tyder på at den katalanske målreisingen kunne seire såpass totalt fordi viktige grupper av byboere i for eksempel Barcelona så interessene sine tjent med den.

Norsk[rediger | rediger kilde]

I Norge er målreising mer eller mindre synonymt med striden for nynorsken.[trenger referanse] Den norske målreisingen prøver å gjenreise nynorsk som dominerende skriftspråk i Norge, på bekostning av bokmål. Dette blir grunngitt både med nasjonale og sosiale argumenter.[trenger referanse]