Hagetege

Hagetege
Lygocoris pabulinus
Nomenklatur
Lygocoris pabulinus Linnaeus, 1761
Populærnavn
hagetege
Hører til
bladteger, teger, nebbmunner, Insekter
Økologi
Habitat:		På land
Utbredelse:		vanlig i sydlige Norge, men finnes i hele landet. finnes i Europa
Inndelt i
f. chloris Fieb.

Typisk fremvinge fra en bladtege, med den lukkede åren, som danner to vingeceller, på den membrane vingespissen.

Hagetege (Lygocoris pabulinus) er en tege som tilhører familiegruppen bladteger (Miridae).

Hagetege er vanligst lengst sør, men finnes på egnede steder i hele Norge. Vanlig sørover i Europa.

Utseende

Hagetege er litt langstrakt, 5-6 millimeter som voksen. Den er en ensfarget grønn bladtege, med fin lys hårbekledning. Kroppen er fint punktert (punktstruktur). Antennene er grønlige eller litt brune.

Membranen er fargeløs eller litt brunlig mot spissen, med lysere grønne årer. Årene danner to lukkede celler, som hos de fleste bladtegene (Miridae).

Beina er ensfarget grønnlige. Føttene (tibia) har gulgrønne torner.

Det er en fargevariant som har fått sitt eget navn.
…f. chloris Fieb. Føttene (tibiene) har brunlig spiss.

Levevis

Hagetege lever på urter og løvtrær. Den kan leve på flere slags næringsplanter. Den lever helst der det er litt fuktig og ikke for tørt.

Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.

De voksne (imago) finnes i juli og august.

Hagetege har to generasjoner hver sommer, i alle fall lengst sør i Norge. Lengre nord er det nok bare en generasjon.

Hunnen fra første generasjon legger egg i september på unge greiner på vinter-vertsplanten som er løvtrær, blant annet frukttrær og hagtorn. Eggene overvintrer og klekkes neste år i april.

Etter noen uker på vertstreet flytter nymfene over på urter og andre planter i nærheten, som kan være potetplanter.

Her vokser andre generasjonen opp og blir voksne i juni og begynnelsen av juli. Her legger de egg, på urter og andre planter. Denne generasjonen blir voksne sent på høsten, i slutten av august og i september.

Skadedyr

Hagetege bruker flere ulike vertsplanter, noen av disse er vanlige som pryd og nyttevekster i hagen. Derfor er tegen regnet for å være et skadedyr. Men arten regnes ikke som alvorlig skadedyr i normal år, og motangrep er normalt ikke nødvendige.

Den lever på frukttrær som eple og kirsebær (Malus sp., Prunus sp.) og hagtorn (Crataegus sp.). Senere ut på sommeren finnes nymfer på urter som blant annet potetplanten ('Solanum sp.) eller andre planter og urter.

Systematisk inndeling

Treliste

• Nebbmunner (Hemiptera)
  • underorden teger (Heteroptera)
    • gruppe Cimicomorpha
      • familie bladteger (Miridae)
        • underfamilien Mirinae
          • slekten Lygocoris
            • hagetege (Lygocoris pabulinus) (Linnaeus, 1761) [=Lygus pabulinus]

Kilder

• Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norwegia Ser.B 45 (1-2), side 11-39.
• Gaun, Sven 1974. Blomsterteger (Miridae). Danmarks Fauna nr.81, 279 sider.

Eksterne lenker

• (en) hagetege i Encyclopedia of Life
• (en) hagetege i Global Biodiversity Information Facility
• (no) hagetege hos Artsdatabanken
• (sv) hagetege hos Dyntaxa
• (en) hagetege hos Fauna Europaea
• (en) hagetege hos ITIS
• (en) hagetege hos NCBI
• (en) Kategori:Lygocoris pabulinus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Lygocoris pabulinus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Lygocoris pabulinus – detaljert informasjon på Wikispecies