Lurö skjærgård
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Lurö skjærgård | |||
---|---|---|---|
Land | Sverige | ||
Ligger ved | Vänern | ||
Grunnlagt | 20. januar 1967 | ||
Areal | 15 362,54 hektar[1] | ||
Lurö skjærgård 58°48′54″N 13°14′51″Ø |
Lurö skjærgård er den største innsjøskjærgården i Europa. Den ligger midt i Vänern og strekker seg mer enn 10 km, fra Värmlandsnäs i nord til øya Lurö i sør.
Skjærgårdsområdet har et sammenlagt areal på om lag 600 hektar og det finnes om lag 250 øyer.
Skjærgården, som iblant blir kalt Eskilsäters skärgård, tilhører Eskilsäters forsamling samt Säffle kommune.
Lurö skjærgård er et naturreservat og hekkeplass for fugler. Av den grunn er det forbudt å gå i land på en del øyer fra 1. april til 31. juli, noe som er merket med skilter på de angjeldende øyene.
Den eneste øya som er bebodd året rundt er Lurö, hvor det bor en familie. Det finnes dessuten flere privateide hus som tjener som hytter om sommeren. På gården Stenstaka på Lurö, som er bebodd hele året, finnes herberget Luringen og fra og med sommeren 2007 også en restaurant.
Det finnes imidlertid flere øyer i skjærgården som har vært bebodd tidligere. På 1800-tallet var skutetrafikken stor på Vänern. På Norra Hökön finnes det rester av en kro som var i bruk på den tiden da skutene måtte stanse for å vente på bedre seilvær. Her antar en at det også har vært et skipsverft.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://nvpub.vic-metria.nu/naturvardsregistret/rest/omrade/2002212/G%C3%A4llande; database over svenske naturreservat; arkiveringsdato: 18. oktober 2019; besøksdato: 25. februar 2020; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20191018233211/http://nvpub.vic-metria.nu/naturvardsregistret/rest/omrade/2002212/G%C3%A4llande; utgivelsesdato: 25. februar 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]