Ludvig Douglas
| Ludvig Douglas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. nov. 1849[1][2] Zürich[1][2] | ||
| Død | 20. juli 1916[1][2][3] (66 år) Lysekils församling[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offentlig tjenesteperson, godseier | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Anna Louise Dorotée Ehrensvärd (1876–)[1][2][4] | ||
| Far | Carl Israel Wilhelm Douglas[1][2][5] | ||
| Mor | Louise Katharina von Langenstein und Gondelsheim[1][2][5] | ||
| Søsken | Wilhelm von Douglas | ||
| Barn | |||
| Parti | Protektionistiska majoritetspartiet (1891–1901)[3] Protektionistiska majoritetspartiet (1907–1909)[3] Det förenade högerpartiet (1910–1911)[3] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Vreta klosters kyrka | ||
| Medlem av | Kungliga Skogs- och Lantbruksakademien (1896–) | ||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
Serafimerordenen (1898)
Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1896) Storkors av Vasaordenen (1906) Karl XIIIs orden (1904) Storoffiser av Leopoldsordenen Storkors av Dannebrogordenen Storkors av St. Olavs Orden 1. klasse av Den røde ørns orden Storkorset av Karl IIIs orden Storkorset av Leopoldsordenen Osmanieordenen Storbånd av Den oppadstigende sols orden Den hvite elefants orden Zähringerløvens orden Kroneordenen Kommandør av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden | ||
Ludvig Wilhelm August Douglas (født 24. november 1849 i Zürich, død 20. juli 1916 i Lysekil) var en svensk greve, riksmarskalk, utenriksminister, landshøvding, godseier og konservativ politiker.
Bakgrunn og karriere[rediger | rediger kilde]
Douglas var sønn av Carl Israel Wilhelm Douglas (1824–98) og grevinne Lovisa Katarina von Langenstein und Gondelsheim, morganatisk datter av Ludwig I av Baden. Han ble gift med Anna Lovisa (Louise) Dorotée grevinne Ehrensvärd (1855-1930), datter av svensk utenriksminister, greve Albert Ehrensvärd og Ingeborg Hedevig Vogt, datter av den norske statsminister i Stockholm, Jørgen Herman Vogt
Douglas var proteksjonist og sterkt tyskorientert. Som utenriksminister var han markant konservativ og lite norskvennlig. Han fulgte Carl Lewenhaupt som hadde valgt en kompromissvennlig politikk, og etter at det strandet med krigstrusler, anbefalte Douglas kronprinsen om å utnytte situasjonen og gjennomføre et statskupp. I tillegg prøvde han å hente tysk og østerriksk støtte for å presse Norge, men da det ikke lyktes og Norge fikk et rent flagg, gikk han av.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g Svenskt biografiskt lexikon, «Ludvig Wilhelm August Douglas», Svensk biografisk leksikon-ID 17614[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, oppført som Douglas i Linköping, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABgaLQ, besøkt 21. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABgaLQ, besøkt 21. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p66577.htm#i665769, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Narve Bjørgo, Øystein Rian og Alf Kaartvedt: ESelvstendighet og union : fra middelalderen til 1905. Kapitlet «Knyttnevepolitikken», side 349-51. (Norsk utenrikspolitikks historie, bind 1), Universitetsforlaget, 1995. ISBN 82-00-22393-0
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ludvig Douglas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ludvig Douglas hos The Peerage
| Forgjenger: Carl Lewenhaupt |
Sveriges utenriksminister |
Etterfølger: Alfred Lagerheim |