Lucius D. Clay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lucius D. Clay
General Dwight D. Eisenhower og generalløytnant Lucius D. Clay ved Gatow lufthavn den 20. juli 1945. I bakgrunnen skimtes General Omar Bradley.

General Lucius Dubignon Clay (født 23. april 1897, død 16. april 1978) var en amerikansk general. Han ansees som Berlin-luftbroens far.

Clay deltok aldri aktivt i kamp under den andre verdenskrig, men ble likevel tildelt Legion of Merit i 1942 og Distinguished Service Medal i 1944. Han mottok Bronze Star for hans handlinger for å stabilisere den franske havnen Cherbourg. Clay ble forfremmet til generalløytnant den 17. april 1945. Samme år ble han vararepresentant for general Dwight D. Eisenhower. Året etter ble han ansatt som viseguvernør i Tyskland under den allierte militære regjeringen etter den andre verdenskrig.

Fra 1947 til 1949 satt Clay som militær guvernør i den amerikanske sonen i etterkrigstidens Tyskland. Den 26. juni 1948, to dager etter at Sovjetunionen innførte en blokade over Berlin ga Clay ordre om å bygge luftbroen til Berlin. Clay ble husket som en helt for hans bestilling og vedlikehold av denne luftbroen. Clay fratrådte sin militære stilling kun få dager etter at den sovjetiske blokaden av Berlin ble opphevet.

I 1947 ba Clay Lewis H. Brown om å skrive A Report on Germany, som skulle fungere som en detaljert anbefaling for gjenoppbyggingen av det vestlige Tyskland og være basis for Marshallplanen. Etter at Clay pensjonerte fra det militære, gikk han inn i politikken. Clay dukket opp på forsiden av Time Magazine tre ganger og han var æresdoktor av Freie Universität Berlin. Clay ligger begravet ved West Point Cemetery. Clay var far til to sønner, som begge begynte i militæret og som ble utnevnt til generaler begge to.