Bernardo de Gálvez

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bernardo de Gálvez
FødtBernardo Vicente Apolinar de Gálvez y Madrid
23. juli 1746[1][2][3]Rediger på Wikidata
Macharaviaya
Død30. nov. 1786[1][2][3]Rediger på Wikidata (40 år)
Tacubaya
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Visekonge i Ny-Spania (1785–1786)
  • gobernador de Luisiana (1777–1783) Rediger på Wikidata
FarMatías de Gálvez y Gallardo
NasjonalitetSpania
USA (2014–)
Medlem avRoyal Economic Society of Friends of the Country of Tenerife
UtmerkelserÆresborger av USA (2014)
Karl IIIs orden
Signatur
Bernardo de Gálvezʼ signatur
Våpenskjold
Bernardo de Gálvezʼ våpenskjold

Bernardo de Gálvez y Madrid, markgreve av Gálveztown og greve av Gálvez (spansk: Bernardo de Gálvez y Madrid, vizconde de Gálveztown y conde de Gálvez, født 23. juli 1746, død 30. november 1786), var en spansk militærleder og general over de spanske styrkene i Ny-Spania som tjente som guvernør i Louisiana og guvernør i Cuba. Han tilbrakte de siste to årene av sitt liv som visekonge av Ny-Spania og etterfulgte dermed sin far, Matías de Gálvez y Gallardo, som hadde vært visekonge før ham.

Gálvez hjalp USA i den amerikanske uavhengighetskrigen. Galveston i Texas og flere andre steder er oppkalt etter ham.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Gálvez ble født i Macharaviaya, en fjellandsby i provinsen Málaga i Spania 23. juli 1746. Han studerte militærvitenskap ved Academia de Ávila og deltok i krigen mot Portugal hvor han ble forfremmet til løytnant.[trenger referanse] Han ankom Ny-Spania i 1762. Han kjempet som kaptein mot apasjene med sine ópata-indianske allierte. Han ble såret mange ganger, flere av dem var alvorlige. Han ble forfremmet til kommandant over styrkene i Nueva Vizcaya y Sonora i 1770.

I 1772 returnerte han til Spania sammen med sin onkel, José de Gálvez. Senere ble han sendt til Pau i Frankrike med Cantabria-regimentet. Der lærte han seg fransk, noe han fikk god nytte av da han ble guvernør i Louisiana. Han ble overført til Sevilla i 1775 og deltok i det katastrofale felttoget til O'Reilly til Alger.[trenger referanse] Gálvez ble selv alvorlig såret. Etter at han erobret festningen som bevoktet byen, ble han forfremmet til oberstløytnant. Han ble så professor ved militærakademiet i Avila.[trenger referanse]

Spansk guvernør i Louisiana[rediger | rediger kilde]

Han ble sendt til Louisiana i 1777 som oberst og interimguvernør over provinsen. Dette var det store territoriet som senere ble Louisiana-kjøpet. Det ble gitt til Spania av Frankrike i 1763 som kompensasjon for tapet av Florida til britene. Han ble forfremmet til brigadegeneral i 1779. Han giftet seg med Marie Felice de Saint-Maxent Estrehan i 1777, en ung enke. De fikk tre barn, Miguel, Matilde og Guadalupe.

Han praktiserte en anti-britisk politikk som guvernør og gjennomførte tiltak mot britisk smugling og promoterte handel med Frankrike.[trenger referanse] Han etablerte også frihandel med Cuba og Yucatán. Han grunnla Galvez Town i 1778 og promoterte kolonisering av Nueva Iberia.

Den amerikanske revolusjon[rediger | rediger kilde]

Gálvez ble sendt til Florida av visekongen i Ny-Spania, Martín de Mayorga, i ledelsen av et felttog av kolonistyrker for å hjelpe britiske kolonister i sitt opprør mot sitt fedreland. Spanias motiv var sjansen til å ta tilbake territorier som tidligere var tapt til britene, særlig Florida, og til å fjerne den pågående britiske trusselen.

Han gjennomførte et vellykket felttog og beseiret de britiske kolonistyrkene ved Manchac, Baton Rouge og Natchez i 1779. Slaget ved Baton Rouge den 21. september frigjorde den nedre Mississippi-dalen fra britiske styrker og fjernet trusselen mot hovedstaden i Louisiana, New Orleans. I 1780 tok han tilbake Mobile fra britene i beleiringen av Fort Charlotte.

Hans viktigste militære seier over de britiske styrkene skjedde den 9. mai 1781 da han angrep og tok Pensacola, den britiske hovedstaden i West Florida. Han erobret den britiske marinebasen New Providence i Bahamas i 1782.

Han fikk mange æresbevisninger fra Spania for sine militære seire mot britene, han ble forfremmet til generalløytnant og feltmarskalk, guvernør og generalkaptein over Louisiana og Florida (nå separert fra Cuba). Han fikk kommandoen over den spanske ekspedisjonsarmé i Amerika og titlene markgreve av Gálveztown og greve av Gálvez.[trenger referanse] Den amerikanske uavhengighetskrigen tok slutt mens Gálvez forberedte et nytt felttog for å ta Jamaica.

Felttoget til Gálvez fra amerikansk synspunkt nektet britene muligheten til å omringe de amerikanske opprørerne fra sør og opprettholdt en livsviktig forsyningslinje. Gálvez hjalp også de amerikanske revolusjonære med forsyninger og soldater, mye av dette gikk gjennom mellommannen og opprøreren Oliver Pollock.[trenger referanse]

Gálvez var personlig en beundrer av de amerikanske revolusjonære.[trenger referanse] Han var blant dem som skrev utkastet til betingelsene i Versaillesavtalen (1783) som gjorde slutt på krigen. Gjennom avtalen fikk Spania offisielt tilbake East og West Florida fra britene.

Galveston og St. Bernard Parish i Louisiana ble begge oppkalt etter ham. East Feliciana og West Feliciana ble oppkalt etter hans kone Marie Felice de Saint-Maxent Estrehan.

Visekonge i Ny-Spania[rediger | rediger kilde]

Gálvez reiste tilbake til Spania i 1783 og kjempet i felttoget i Nederland. Året etter ble han sendt tilbake til Karibia, denne gang som guvernør og generalkaptein i Cuba. Kort tid etter at han ankom Havanna døde hans far, Matías de Gálvez y Gallardo, som da var visekonge i Ny-Spania. Gálvez ankom Veracruz den 26. mai 1785 og gjorde sine formelle ankomst til Mexico by i juni der han ble visekonge.

To store katastrofer skjedde under hans administrasjon, kulden den 27. august 1785 førte til hungersnød og pesten i 1786. Under hungersnøden donerte han 12 000 pesos av sin arv og 100 000 pesos han skaffet fra andre kilder til å kjøpe mais og bønner til befolkningen.[trenger referanse] Han gjennomførte også tiltak for å øke landbruksproduksjonen i fremtiden.

Han rekonstruert slottet Chapultepec som hadde stått forlatt. Han begynte å installere gatelys i Mexico by og konstruksjonen av tårnene til katedralen. Han fortsatte å arbeide på hovedfartsåren til Acapulco og gjennomførte tiltak for å redusere misbruket av indiansk arbeid på prosjektet.[trenger referanse] Gálvez dedikerte 16% av inntekten fra lotteriet og andre spill til veldedighet.[trenger referanse] Vitenskapen ble fremmet i kolonien ved å sponse ekspedisjonen til Martín Sessé y Lacasta og Vicente Cervantes. Denne ekspedisjonen sendte en omfattende katalog over de forskjellige plantene, fuglene og fiskene som fantes i Ny-Spania til Spania.

Ved en anledning, da visekongen reiste til hest mot for å møte audienciaen (ifølge hans egen rapport), traff han på en avdeling soldater som eskorterte tre kriminelle til galgen. Han stoppet hengingen og satte de kriminelle senere fri.[trenger referanse]

Han reiste rundt i byen i en åpen vogn trukket av to hester, deltok på tyrefekting, pilegrimsreiser og offentlige fiestaer og ble vanligvis ønsket velkommen med applaus.[trenger referanse] Audiencaen, derimot, så ikke like velvillig på visekongen. De mistenkte Gálvez sin popularitet og fryktet at han ville følge amerikanernes eksempel og erklære Ny-Spanias uavhengighet.[trenger referanse] Audieciaen formidlet denne mistanken til Madrid, og kongen gav Gálvez en kraftig reprimande.[trenger referanse] Han ble melankolsk og usosial.[trenger referanse]

Han ble syk og ble sengeliggende. 8. november 1786 gav han alle sine lederfunksjoner unntatt generalkaptein til audienciaen. Han døde 30. november i Tacubaya (nå del av Mexico by). Rykter ville ha det til at han ble forgiftet av sine fiender med domstolenes godkjennelse.[trenger referanse] Han ble lagt til hvile i kirkegården San Fernando i kjernen av Mexico by.

Han etterlot seg noen skrifter, inkludert Ordenanzas para el Teatro de Comedias de México og Instrución para el Buen Gobierno de las Provincias Internas de la Nueva España.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Spansk biografisk leksikon, oppført som Bernardo de. Conde de Gálvez (I) Gálvez, Spanish Biographical Dictionary ID 10137/bernardo-de-galvez, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 171537887[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6sb45x3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gálvez, Bernardo de, Enciclopedia de México, v. 6. Mexico by: 1987.
  • García Puron, Manuel, México y sus gobernantes, v. 1. Mexico by: Joaquín Porrua, 1984.
  • Orozco L., Fernando, Fechas Históricas de México. Mexico by: Panorama Editorial, 1988.
  • Orozco Linares, Fernando, Gobernantes de México. Mexico by: Panorama Editorial, 1985.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Vicente de Herrera y Rivero 
Visekonge av Ny-Spania
Etterfølger:
 Eusebio Sánchez Pareja y Beleño