Louis François de Boufflers
| Louis François de Boufflers | |||
|---|---|---|---|
_(Studio_of_Hyacinthe_Rigaud).jpg) | |||
| Født | 10. jan. 1644[1][2][3][4] Crillon | ||
| Død | 22. aug. 1711[3][4] (67 år) Fontainebleau[5] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Ektefelle | Catherine Charlotte de Gramont | ||
| Far | François II. de Boufflers | ||
| Barn | Joseph Marie de Boufflers[6] Louise Antoinette Charlotte de Boufflers | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Ridder av Sankt Ludvigsordenen Ridder av den Hellige Ånds orden Ridder av Sankt Mikaels orden Marskalk av Frankrike Ridder av Det gyldne skinns orden | ||
Louis François de Boufflers, hertug av Boufflers, greve av Cagny (født 10. januar 1644 i Crillon i Oise, død 22. august 1711 i Fontainebleau) var marskalk av Frankrike.
Louis-François stammet fra en gammel adelsfamilie fra Picardie. Han utmerket seg i krigstjeneste under Condé, Turenne, Créquy, Luxembourg og Catinat i kingens kriger siden 1672.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Boufflers gikk inn i militær tjeneste i 1663, og ble oberst for dragoner i 1669.
Under erobringen av Hertugdømmet Lothringen i 1670 tjenestegjorde han under marskalk François de Créquy. I De forente Nederlandene tjenestegjorde han under Henri de la Tour d'Auvergne de Turenne, og han utmerket seg i tjenesten, for da Turenne ble drept av en kanon i 1675, fikk han kommandoen over de franske baktroppene under tilbaketrekningen. Han var på dette tidspunktet brigader og i 1677 fikk han generalsgraden Maréchal de camp.
Han tjenestegjorde i en rekke militære aksjoner, og ble i 1681 generalløytnant. Han ledet den franske hæren mot Moselle ved innledningen av niårskrigen og hadde en rekke seire. 15. oktober 1688 inntok han den viktige festningen ved Mainz med 20 000 soldater, og ledet deretter et korps til elva Sambre, hvor de sluttet seg til François-Henri de Montmorency-Luxembourgs styrker i slaget ved Fleurus.
Han ble såret i angrepet på Mons i 1691, men var tilstede sammen med kongen under beleiringen av Namur (1692), og deltok i seieren i slaget ved Steenkerque 3. august samme år. Han ble for sine fortjenester samme år utnevnt til marskalk av Frankrike, og til hertug i 1694. Samme år ble han guvernør over fransk Flandern og byen Lille. Han ble beleiret under beleiringen av Namur (1695), og måtte kapitulere da 8 000 av hans 12 000 menn var drept.
Han spilte en avgjørende rolle under freden i Rijswijk, som avsluttet niårskrigen.
Under den etterfølgende spanske arvefølgekrigen ble han truet av en beleiring av hertugen av Marlborough og Eugene av Savoia. Boufflers hadde kommandoen over byen, som holdt ut i tre måneder. Han fikk æresbevisninger etterpå av kongen, som om han hadde vunnet slaget. Hans motstand hadde vært slik at hans motstandere lot ham selv bestemme vilkårene for sin kapitulasjon.
I 1708 ble han utnevnt til pair av Frankrike.
I 1709, da invasjon truet, tilbød Boufflers seg å tjene under Claude-Louis-Hector de Villars, og var med ham i slaget ved Malplaquet. Her vieste han stor dyktighet, og etter at Villars ble såret ledet han den franske armes retrett uten å tape verken kanoner eller fanger.
Han døde i Fontainebleau den 22. august 1711.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Louis Francois duc de Boufflers, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Louis-Francois-duc-de-Boufflers, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som Louis François De Boufflers, GeneaStar person-ID deboufflersl[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ man8rove.com[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Alfred Börckel: Mainz als Festung und Garnison von der Römerzeit bis zur Gegenwart, Mainz 1913.
- L. Dussieux: Les Grands Géneraux de Louis XIV, Librairie Victor Lecoffre, Paris 1888, s. 312–332.
- F. Hörmann von Hörbach: «Boufflers», i: Bernhard von Poten (utg.): Handwörterbuch der gesamten Militärwissenschaften, Bd.2, Leipzig/Bielefeld 1877, s. 89.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]