Hopp til innhold

Louis Eugène Marie Bautain

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Louis Eugène Marie Bautain
Født17. feb. 1796[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
tidligere 7. arrondissement i Paris[5]
Død15. okt. 1867[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (71 år)
Viroflay
BeskjeftigelseFilosof, teolog, katolsk prest Rediger på Wikidata
Embete
  • Dekan (faculté des lettres de Strasbourg, 1838–1849) Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole normale supérieure (–1816)
Lycée Charlemagne
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (1840)[7]

Louis Eugène Marie Bautain (født 17. februar 1796 i Paris, død 15. oktober 1867 i Viroflay i Yvelines) var en katolsk filosof og prest som beskjeftiget seg med og engasjerte seg for forskningens frihet.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Under sin skolegang ved École Normale kom han under Victor Cousins innflytelse.[trenger referanse] Etter studier av empiristisk og idealistisk filosofi ble han i 1817 professor for filosofi ved det kongelige kollegium i Strasbourg. Han fikk imidlertid fratre etter en samforent avgjørelse etter at han var blitt kritisert fra prestelig hold.[trenger referanse] Han studerte medisin og tok sin eksamen i dette feltet i 1826.

Ved kontakt med kretsen rundt Louise Humann fant han tilbake til religionen. Han studerte da mer teologi, og ble presteviet i 1828. Deretter ble han gjeninnsatt i sitt professorat i Strasbourg. Han ble imidlertid igjen anklaget for vranglære av biskopen der og suspendert i 1834.[trenger referanse] I 1838 appellerte han personlig i Roma om å bli rehabilitert og nådde frem med dette i 1841.

Han underviste videre i Strasbourg og ved collége de Juilly, men i 1849 dro han til Paris for prestetjeneste der. I Paris fikk han et betydelig ry som orator,[trenger referanse] og i 1853 ble han professor for moralteologi ved det teologiske fakultet. Dette professoratet innehadde han frem til sin død.

Hans filosofiske teologi oppstod i sekulariseringens urolige tider. Han forsvarte den katolske levende tro i den nye («opplyste» tid, men ikke bare som en slags ryggdekning for kvasi-caesaropapistisk politikk (ultrarojalisme) som det Joseph de Maistre stod for, eller de Bonaldenes versjon (både far og sønn), men særlig også mot sin egne skolastikk og dens metode å forsvare læreembedet på.[trenger referanse] Han gikk inn for vitenskapelig frihet for filosofien, og religiøs frihet for troen. Han gikk inn for at troen skulle få det som tilkommer, uten at dette dermed forfalsker vitenskapen eller underordner vitenskapen under noen læremyndighet. Slik presenterer han en trosfilosofi som med sin tidsmessige argumentasjon og verdiorganisering var moderne, åpen for republikansk tankegods, men som respekterer den i samvittigheten forankrede tro og den i evangeliene presenterte åpenbaring egne realitet (fideisme).[trenger referanse]

Bautain ble positivt mottatt i vide kretser, han fikk mange disipler som tildels knyttet seg tett an til hans filosofiske prinsipper.[trenger referanse] Ved sin student Alphonse Gratry hadde han innflytelse også i reformkatolske (fri-)kirker (Hyacinthe Loyson, gammelkatolisisme). Hans verk fant naturlig plass i samtiden med dens tidsegne problemstillinger, og representerte dermed en «katolsk opplysning» dom ikke lenger bare var episkopalistisk fra oven (Johann Nikolaus von Hontheim, Johann Michael Sailer), men tokk fatt i republikansk tankegods (Félicité de Lamennais, Charles de Montalembert).[trenger referanse] Bautain konstituerte en katolsk liberal teologi.

  • Leçons dicitèes de philosophie morale, 1818
  • La morale de l'Evangile comparée à la morale des philosophes (prisskrift), 1827 og atter i 1855.
  • De l'enseignement de la philosophie en France au XIX. siècle, Strasbourg 1833
  • zusammen mit seinem Schüler Fr. H. de Bonnechose: La Philosophie du Christianisme, Strassburg. 2 bind. 1835
  • La Psychologie expérimentale. 2 Bde. Strasbourg 1839
  • Philosophie morale. 2 Bde 1842
  • Religion et la liberté. Paris 1848.
  • L’esprit humain et ses facultés. 1859
  • La philosophie des lois au point de vue chrétien (1860)
  • La conscience ou la règle des actions humaines (1861)
  • Manuel de philosophie morale (1866).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Léonore database, Léonore LH//146/84[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Nouveau dictionnaire de biographie alsacienne, oppført som BAUTAIN Louis Eugène Marie, DBA ID bautain-louis-eugene-marie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archives de Paris, side(r) 55, archives.paris.fr, besøkt 13. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6z06xqc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • P. Poupard: L’abbé Louis Bautain. Toulouse 1961
  • Gerald A. McCool: Nineteenth-Century Scholasticism. 3. opplag. Fordham University Press 1999
  • La renaissance catholique à Strasbourg. L'affaire Bautain (1834–1840) von PONTEIL (Félix)