Lola Montez

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lola Montez
Joseph Karl Stieler-Lola Montez1847.jpg
Født Marie Dolores Eliza Rosanna Gilbert
17. februar 1821
Grange, County Sligo
Død 17. januar 1861 (39 år)
New York
Gravlagt Green-Wood Cemetery
Samboer Ludwig I av Bayern
Mor Eliza Gilbert
Yrke Danser, skuespiller, teaterskuespiller
Nasjonalitet Irland

Herr Campruri og Madame Dolores i spanske drakter, 1843
Amerikansk illustrasjon, ca 1852

Lola Montez (egentlig Maria Dolores Eliza Rosanna Gilbert; også stavet Lola Montéz, født 17. februar 1821 i Grange i County Sligo i Irland, død 17. januar 1861 i New York City) var en irsk skuespillerinne og danserinne.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hennes far var skotsk offiser og hennes mor av spansk-kreolsk herkomst. Den 23. mars 1823 dro familien fra Liverpool med kurs for India.[1] Til hun var fem år gammel levde hun i Calcutta i India, der faren kort etter ankomsten døde av kolera. Fra 1827 til 1834 vokste hun så opp hos sin stefar i Montrose i Skottland og fikk så frem til 1837 skoleundervisning i et internat for elitens døtre i det engelske Bath.

I 1837 giftet hun seg med offiseren Thomas James og dro med ham til 1838 India. I Simla ble det til at de to skilte seg.

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

I 1842 kom Eliza Gilbert tilbake til London, der hun lærte seg spansk og spanske danser, og fordypet seg i dette under en kortvarig reise til Spania.

I 1843 kom hun under navnet Maria de los Dolores Porrys y Montez alias Lola Montez tilbake til London og utgav seg som spansk danserinne fra Sevilla. Etter en strålende debut den 3. juni 1843 på Her Majesty's Theatre i London ble hun imidlertid avslørt som bedragerske og flyktet fra England.

Hun reiste siden rundt på kontinentet som spansk danserinne. Hun er ikke så meget berømt for sin danse- og skuespillerkunst som for sin skjønnhet og for sine forhold til mektige og kjente menn.

Den 3. september 1843 danset hun Los Boleros de Cadix for Friedrich Wilhelm IV av Preussen og tsar Nikolaj I av Russland i Berlin. Deretter hadde hun et gjestespill i Warszawa, som endte med tumulter. Fra Reuß-Ebersdorf, Berlin, Warszawa og Baden-Baden ble hun utvist. Etter sin opptreden ved Parisoperaen i 1844 var hun sentral skikkelse i 1846 i en sensasjonsprosess, etter at hennes liebhaber, redaktør Alexandre Dujarrier, ble skutt i en duell. Hun ble også beundret av blant andre Franz Liszt og Alexandre Dumas.

Men ikke minst ble hun kjent som maitresse til kong Ludvig I av Bayern (fra 1846). Montez blandet seg livlig inn i den bayerske politikken, og kongen utnevnte henne til grevinne von Landsfeld (Gräfin Marie von Landsfeld). I over ett år utøvet hun stor politisk innflytelse, til de liberales gunst og med brodd mot de konservative og mot jesuittene. Hennes innflytelse at den ultamontane administrasjon under Karl von Abel ble nødt til å fratre ettersom denne ministeren hadde innvendinger mot at hun ble gjort til grevinne. Studentene ved universitetet i München var splittet i synet på henne, og konflikter utbrøt der kort før 1848-revolusjonene, noe som fikk kongen til - ansporet av Lola - til å stenge universitetet.[2]

I den bayerske allmenheten vokste misnøyet med kongens svakhet for henne og det utbrøt uroligheter i landet. Montez ble nødt til å flykte i mars 1848, og noen dager senere abdiserte Ludvig som en følge av parets skandaleomsuste affære.

Etter affæren med Ludvig ble Montez engasjert av den amerikanske fornøyelseskongen Phineas Taylor Barnum og turnerte i USA omgitt av rykter om et svært usedelig luksuriøst liv. Hun døde i fattigsom i New York.

Hun var en av de 36 berømte skjønheter som ble portrettert i Schönheitengalerie (Skønnhetsgalleriet) i München mellom 1827 og 1850.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Memoiren, hrsg. von A. Papon u. a. Scheible, Stuttgart 1849 (Digitalisat); neuere Ausgabe: Memoiren der Lola Montez (Gräfin v. Landsfeld). Herausgegeben und mit einem Nachwort versehen von Kerstin Wilhelms. Zwei Bände. Frankfurt/M. (Zweitausendeins) 1986
  • The Arts of Beauty; Or, Secrets of a Lady's Toilet: With Hints to Gentlemen on the Art of Fascinating. New York 1858 (Digitalisat)
  • Anecdotes of Love. Being a true Account of the Most Remarkable Events Connected with the History of Love, in All Ages and Among all Nations. New York 1858 (Digitalisat)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Marita A. Panzer: Lola Montez. Ein Leben als Bühne. Verlag Friedrich Pustet, Regensburg 2014, ISBN 9783791725628
  • George MacDonald Fraser: Flashman, Prinz von Dänemark. Aus den nachgelassenen Papieren Harry Flashmans 1842–43 und 1847–48. Hoffmann und Campe, Hamburg 1972, ISBN 3-455-02254-5.
  • Eduard Fuchs: Ein vormärzliches Tanzidyll. Lola Montez in der Karikatur. Frensdorf, Berlin [1904].
  • Helmut Höfling: Die Dame mit der Peitsche. Das exzentrische Leben der Lola Montez. E-Book. epubli, Berlin 2013, ISBN 978-3-8442-4831-9
  • Ina Ulrike Paul: «Montez, Lola.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 18, Duncker & Humblot, Berlin 1997, s. 50 f. (digitalisering).
  • Reinhold Rauh: Lola Montez. Die königliche Mätresse. Diederichs, München 1996, ISBN 3-424-01322-6.
  • Reinhold Rauh, Bruce Seymour: Der Briefwechsel. Ludwig I. und Lola Montez. Prestel, München 1995, ISBN 3-7913-1446-7.
  • Gerhard Saul: Mut vor Königstronen. Lola Montez und die Münchener Corps. In Einst und Jetzt. Bd. 19, 1974, S. 98–103 (zur Wirkung auf die Münchner Studentenschaft 1848).
  • Bruce Seymour: Lola Montez. Eine Biographie (= Serie Piper 2784). Ungekürzte Taschenbuchausgabe. Piper, München u. a. 2000, ISBN 3-492-22784-8, moderne Biographie (Originalausgabe: Lola Montez. A Life. Yale University Press, New Haven CT u. a. 1998, ISBN 0-300-07439-5).
  • H. Wyndham: The Magnificent Montez. From Courtesan to Convert. New York 1936

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Seymour, Bruce (1996). Lola Montez, a Life. Yale University Press. ISBN 9780300063479. 
  2. ^ Mal:Cite AmCyc

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: Lola Montez – originaltekst