Ludwig I av Bayern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Ludvig I av Bayern)
Gå til: navigasjon, søk
Ludwig I
Konge av Bayern
Ludwig I av Bayern
Regjeringstid 13. oktober 1825-20. mars 1848
Født 25. august 1786
Død 29. februar 1868 (81 år)
Foreldre Maximilian I av Bayern og
prinsesse Auguste Wilhelmine Maria av Hessen-Darmstadt
Ektefelle Therese av Sachsen-Hildburghausen
Barn se egne liste

Ludwig I (født 25. august 1786 i Strassburg i Elsass, død 29. februar 1868 i Nice) var konge av Bayern fra 1825 til 1848. Han var gift med prinsesse Therese av Sachsen-Hildburghausen, og var far til kong Maximilian II.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, kronprinstid[rediger | rediger kilde]

Ludvig Han tilhørte huset Wittelsbach og var sønn av kong Maximilian I av Bayern og prinsesse Auguste Wilhelmine Maria av Hessen-Darmstadt. Maxilian I var fran år 1806 den første konge av Bayern. Innen dette hadde landets herskere båret tittelen kurfyrst).

Den 12. oktober 1810 giftet Ludwig seg med prinsesse Therese von Sachsen-Hildburghausen. Med denne Prinzenhochzeit vokste så frem den tradisjonelle Oktoberfest i München. Foralstaltningens åsted er oppkalt etter prinsessen: Theresienwiese.

Konge[rediger | rediger kilde]

Han ettertrådte sin avdøde far som konge ved sin kroning 13. oktober 1825.

Ludvigs regjeringstid var preget av økonomisk vekst og tekniske fremskritt, som for eksempel byffingen av Tysklands første jernbane (strekningen Nürnberg-Fürth). Også Ludwigskanal, en forbindelse mellom Nordsjøen og Svartehavet, forgjengerbyggverket til den senere Main-Donau-Kanal, var hans initiativ. Så fulgte blant annet Bayerische Ludwigsbahn (1835), og jernbanen mellom Bexbach og Ludwigshafen am Rhein som likeså ble oppkalt etter ham som Pfälzische Ludwigsbahn.

Kongen var også en stor beskytter av kunst og vttenskap, og lot oppføre mange museer og andre offentlige bygninger i klassisistisk stil i München - som Glyptoteket, Pinakoteket, Propyléene med flere. Gaten Ludwigstraße er også fra senne tid, likeså det nye universitetsanlegg, Feldherrenhalle, Siegestor, bayrische Staatsbibliothek, Königsplatz, Ruhmeshalle og Bavaria-statuen på Theresienwiese. Hans viktigste byggmestere til alt dette var Leo KlenzeFriedrich von Gärtner.

På to åskammer langs elven Donau bygde han Walhalla og Befreiungshalle.

I 1826 lot han flytte universitetet i Landshut til München og gjenopprettet det bayerske kunstakademi.[1]

I stor utstrekning ble dette finansiert av kongens private kasse, og til gjengjeld levde denne selv privat nesten oppsikstvekkende sparsommelig. Han skal ha gått i påfallende nötta klær og sies å ha forbudt løk i den kongelige matlaging ettersom han syntes at den var for dyr.

Ludvig opptrådte fra begynnelsen som en liberal regent, støttet grekernes frihetskamp og sønnen Ottos kandidatur til den greske trone. I samband med at Julirevolusjonens uroligheter også spredte seg till München, gikk han imidlertid stadig mer til reaksjonen, og relasjonene til befolkningen ble forverret.[1]

Han hadde en beryktet affære med den irske danserinnen Lola Montez[1], og dette, i kombinasjon med de almenne revoludjonære strømninger i Tyskland i 1848 tvsng ham til den 20 mars dette år å abdisere til fordel for sønnen Maximilian.

Ludwig I døde den 29. februar 1868 i Nice. Han ble begravet i St. Bonifaz-basilikaen i München.

Barn[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Heinz Gollwitzer: Ludwig I. von Bayern. Königtum im Vormärz. Eine politische Biographie. ISBN 3-7991-6287-9.
  • Hubert Glaser: Ludwig I. von Bayern: Lebensgang und Leitbilder. In: Die Sehnsucht eines Königs. Ludwig I. von Bayern (1786–1868), die Romantik und Schloß Runkelstein. Hg. v. der Stadt Bozen, Bozen 2003, S. 119–140.
  • Andreas Kraus: Ludwig I. I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 15, Duncker & Humblot, Berlin 1987, s. 367–374 (skanning).
  • Rudolf Reiser: König und Dame. Ludwig I. und seine 30 Mätressen. Buchendorfer Verlag, München 1999, ISBN 3-9340-3605-8.
  • Rudolf Reiser: Ohne Bacchus friert Venus. König Ludwig I. in Anekdoten. München: Buchendorfer Verlag, 2001, ISBN 3-934036-48-1.
  • Golo Mann: Ludwig I. König von Bayern. ISBN 3-923657-27-7.
  • Winfried Nerdinger (Hrsg): Romantik und Restauration, Architektur in Bayern zur Zeit Ludwigs I. 1825–1848, Hugendubel, München 1987, ISBN 3-88034-309-8.
  • Karl Theodor von Heigel: Ludwig I. König von Baiern. I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 19, Duncker & Humblot, Leipzig 1884, s. 517–527.
  • Stephan Seeliger: König Ludwig I. von Bayern und Julius Schnorr von Carolsfeld. In: Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg. Jahrbuch 1 (1996/1997), S. 243–250. Digitalisat auf perspectivia.net.
  • Michael Teichmann: „Es soll der Künstler mit dem König geh’n“. Ludwig I. von Bayern als Kunstmäzen. In: Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg. Jahrbuch 1 (1995/1996), S. 227–236. Digitalisat auf perspectivia.net.
  • Hermann Thiersch: Ludwig I. von Bayern und die Georgia Augusta. Berlin 1927 (Abhandlungen der Gesellschaft der Wissenschaften N.F. 21,1), online beim Göttinger Digitalisierungszentrum
  • Herbert Eulenberg:Die letzten Wittelsbacher. Phaidon, Wien 1929, S. 56–102.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 17. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 704. 


Forgjenger:
 Maximilian I 
Konge av Bayern
Etterfølger:
 Maximilian II 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Ludwig I. von Bayern – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Ludwig I. von Bayern – sitater
Wikisource-logo.svg Wikisource: Ludwig I. von Bayern – originaltekst