Logopedi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Logopedi (fra gresk logos – språk og pedes – barn) er et fag- og forskningsfelt som handler om utredning, terapi og kompensatoriske teknikker for vansker med kommunikasjon, spising og svelging. Siden 2002 er logopedi i Norge et studium på mastergradsnivå. En utøver innen fagfeltet kalles en logoped. Logopeder i Norge organiseres av Norsk logopedlag (NLL).

Klientgrupper[rediger | rediger kilde]

Logopedi kan være aktuelt for personer med stemmevansker, taleflytvansker (stamming, løpsk tale), språkvansker (inkludert lese- og skrivevansker), uttalevansker, og spise- og svelgevansker. Vanskene kan være medfødte, eller ha tilkommet på bakgrunn av sykdom eller skade som har oppstått i løpet av livet - såkalt erhvervede vansker.

Eksempler på tilstander som kan gi en eller flere vansker med behov for logopedi er for eksempel stemmeslitasje, cerebral parese, multippel sklerose, Huntingtons sykdom, demens, hjerneslag, hodeskader, spesifikke språkvansker, utviklingshemninger, strupehodekreft, hjernesvulst, strålebehandling mot hals eller hode, kjønnsskifteoperasjon, leppe-kjeve-ganespalte, Parkinsons sykdom, hodeskade, nakkeskade, dysfagi.

Logopeder spesialiserer seg gjerne enten på medfødte vansker (som regel hos barn) eller erhvervede vansker (som regel hos voksne), og ofte på ett eller flere spesifikke fagområder innenfor feltet.

Arbeidssteder[rediger | rediger kilde]

Flertallet av logopedene i Norge arbeider i skolesektoren, med utredning og oppfølging av barn med språk- og/eller talevansker. Logopeder er ansatt direkte ved skoler/spesialskoler og i kommunenes PP-tjenester. Logopeder i helsevesenet er som regel ansatt ved sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner, og arbeider med utredning og oppfølging av barn eller voksne med kommunikasjons- spise- og svelgevansker som følge av sykdom eller skade. I tillegg finnes det logopeder som driver privat praksis innen ulike områder. Statped er nasjonalt kompetanseorgan innen logopedi, og bidrar med forskning og rådgivning innen fagfeltet.

Henvisning til logoped[rediger | rediger kilde]

En kan selvfølgelig oppsøke en privatpraktiserende logoped og betale for konsultasjonene selv. Men dersom en har behov for å få behandling dekket av det offentlige, foregår dette på litt ulik måte avhengig av hvilken befolkningsgruppe man tilhører:

Barn i grunnskolealder[rediger | rediger kilde]

Barn i grunnskolealder skal i prinsippet få gratis tilbud fra kommunen, gjennom skolen de går på, dersom de har vansker som gir behov for logopedi. Det skal foreligge en sakkyndig vurdering som synliggjør hvilke behov barnet har. Denne vurderingen utføres som regel av kommunens PP-tjeneste, og forespørsler rettes dit.

Barn i videregående skoles alder[rediger | rediger kilde]

Barn i videregående skoles alder har krav på tilbud fra fylkeskommunen på samme måte som barn i grunnskolen har krav på tilbud fra kommunen. Den fylkeskommunale PP-tjenesten utfører sakkyndig vurdering og fatter vedtak. Forespørsler rettes dit.

Voksne med medfødte vansker[rediger | rediger kilde]

Noen voksne har medfødte vansker som i prinsippet skulle ha blitt utredet og fulgt opp i skolen, men som av ulike grunner ikke ble det. Dette er vanligst blant de som vokste opp da det spesialpedagogiske systemet ennå ikke var godt utviklet, og blant innvandrere fra land der den spesialpedagogiske oppfølgingen er mangelfull. Disse kan ha rett til utredning og såkalt spesialopplæring på grunnskolens område, og kan kontakte voksenopplæringen i kommunen der de bor.

Voksne med erhvervede vansker[rediger | rediger kilde]

Voksne som har fått en sykdom eller skade som gir behov for logopedi har i prinsippet rett på oppfølging fra kommunen. I de fleste kommuner er det kommunens voksenopplæringstjeneste som håndterer dette. Det må foreligge en sakkyndig vurdering som synliggjør hvilke behov pasienten har. Denne kan utformes av logoped eller av lege, ergoterapeut eller annen person med godkjent helsefaglig utredningskompetanse. Dersom kommunen ikke kan stille et tilbud, kan en lege rekvirere dekning av timer hos privatpraktiserende logoped fra HELFO, på samme måte som en rekvirerer fysioterapeut eller andre spesialister.

De fleste personer som har fått sykdommer og skader blir utredet på sykehus, der leger og logopeder kan være behjelpelige med vurdering og rekvisisjon av videre oppfølging. Dersom en ikke har blitt utredet bør en henvende seg til sin fastlege. Det er svært viktig at årsakene til eventuelle plager en opplever kartlegges grundig, og at underliggende sykdomstilstander behandles, for at riktige tiltak kan iverksettes og at terapien gir effekt.

Utdanning innen logopedi[rediger | rediger kilde]

Logopedi er en studieretning innenfor mastergradsstudiumet i spesialpedagogikk som tilbys ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, og et eget mastergradsstudium ved Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Opptak ved Universitetet i Oslo forutsetter bachelorgrad i pedagogikk, spesialpedagogikk, førskolelærer- eller almenlærererutdanning.[1] Opptak ved Universitetet i Bergen forutsetter bachelorgrad i pedagogikk, spesialpedagogikk, helsefag, generell psykologi, eller lingvistikk og fonetikk.[2] Faglig minstekrav i opptaksgrunnlaget er gjennomsnittskarakteren C eller bedre. Ved flere søkere enn plasser, blir søkerene rangert etter karakterene i opptaksgrunnlaget. Det har de siste årene vært stor kamp om plassene på logopedstudiet, innvilget gjennomsnittskarakter har derav ligget på B eller bedre.

Det finnes ingen autorisasjon for logopeder i Norge. En logoped kan imidlertid ikke være medlem av NLL dersom han eller hun ikke har en godkjent utdanning. Man kan derfor undersøke med NLL om en gitt logoped har utdanningen som kreves.

Logopeder i utlandet[rediger | rediger kilde]

Hvilke funksjoner en logoped forventes å utføre, hvilke metoder som brukes og hvilke krav til kvalifikasjoner som gjelder for logopeder varierer fra land til land. Det gjør også yrkestittelen. Ordet logopedi eller beslektede ord brukes i mange europeiske land, inkludert land med germanske eller latinske språk. Et unntak er fransk, der det heter orthophonie. I Storbritannia brukes helst begrepet Speech and Language Therapy, mens man i USA bruker Speech-Language Pathology.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.uio.no/studier/program/spesped-master/index.xml
  2. ^ http://www.uib.no/studieprogram/MAPS-LOG06

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]