Logopedi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Logopedi (av gresk logos – språk og pedes – barn) er et fag- og forskningsfelt som handler om hvordan mennesker kan overvinne fysiske eller kognitive skader eller defekter som forårsaker vanskeligheter med å kommunisere og/eller svelge. Det logopediske fagfeltet konsentrerer seg primært om stemmeapparatet, de delene av hjernen som forestår menneskelig kommunikasjon, samt til en viss grad respirasjonsapparatet og andre funksjoner som virker inn på disse. Logopedenes arbeid retter seg mot personer i alle aldrer fra barnehage, voksne til geriatrisk pedagogikk. Det arbeiders etter flere modeller som direkte undervisning/behandling eller indirekte, dvs. rådgiving til nettverket rundt en klient. Logopeder arbeider i skoler, PPT og ved kompetansesentra. ansvaret for logopedisk unervisning/behandling/rådgiving ligger på kommunalt nivå.

En logoped er en person som har en profesjonsutdanning på masternivå i spesialpedagogikk, embetseksamen i spesialpedagogikk (cand.paed.spec, cand.ed.)og dermed underviser/behandler eller forsker på kommunikasjons- og eller svelgevansker. Semiprofesjonelle logopeder er utdannet etter gammel ordning, 2.avd. spesialpedagogikk, og mangler rådgivings- og forskerkompetansen. Flere av de logopediske metodene er erfaringsbasert framfor forskningsbasert, og mange av metodene er spesialpedagogisk basert.

Logopedisk undervisning/behandling involverer alle tiltak for utredning og behandling av slike vansker, og rehabilitering etter tilstander som gir opphav til slike vansker, med unntak av de tiltakene som ligger til det medisinske eller psykologiske fagfeltet, dvs. medisinsk eller psykologisk utredning/diagnosering, medisinering, kirurgiske inngrep, og psykologisk terapi. Logopedisk behandling kan bl.a. involvere kartlegging av vanskens fysiske og/eller kognitive proporsjoner, fysisk og/eller kognitiv opptrening, samt rekvisision av og opplæring i hjelpemidler for alternativ og supplerende kommunikasjon. Det er hovedsakelig to former for undervisning/behandling. En tradisjonell instrumentell undervisning, eller en undervisning som går på å minimalisere eventuelle vansker og å leve med dem.

Det logopediske fagfeltet[rediger | rediger kilde]

Det logopediske fagfeltet kan deles inn i fire områder: Stemmevansker, taleflytvansker, språkvansker og afasi (kommunikasjonsvansker som følge av hjerneskade).[1] I tillegg til de overnevnte kategoriene regnes gjerne følgende tilleggsområder inn under det logopediske fagfelt:

Logopeder foretar forebygging, utredning, behandling, rehabilitering samt tilpasning av og opplæring i hjelpemidler, avhengig av type vanske. Logopedi utøves ofte i eller i tilknytning til skoler og barnehager, f.eks. ved språkvansker og lese- og skrivevansker, og krysser da faglig sett over mot pedagogikkfaget. I slike tilfeller vil logopeden ofte ha en tilleggsfunksjon som rådgiver og samarbeidspartner for annet pedagogisk personale som lærere eller førskolelærere.

I andre sammenhenger kan logopeder inngå i team med annet helsepersonell, særlig i arbeidet med stemmevansker, kommunikasjonsvansker etter hjerneskade, eller i arbeid med leppe-kjeve-ganespalte. Vansker som krever logopedisk behandling vil ofte også kreve medisinsk eller psykologisk behandling. For eksempel vil enkelte typer stemmevansker kreve kirurgiske inngrep. Hjerneslag krever medisinsk behandling, og stemmevansker kan noen ganger oppstå som følge av traumer eller andre psykologiske tilstander.

Utøvelse av logopedi på sykehus, klinikker, kompetansesentre, eller annen praksis vil dermed ofte kreve samarbeid med andre faggrupper som leger, spesialistleger, ergoterapeuter, fysioterapeuter, musikkterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer, nevrologer eller psykologer.

Det er stort behov for logopeder i Norge i dag både i det offentlige og private. Som logoped har du derfor mange jobbmuligheter. Det forventes at etterspørselen vil øke, da det er en høy gjennomsnittsalder på dagens praktiserende logopeder.

Henvisning til logoped[rediger | rediger kilde]

Henvisning til logoped foregår litt forskjellig avhengig av hvilken pasientgruppe/klientgruppe man tilhører. Har man stemmevansker blir man som oftest henvist av øre-nese-halslege. En spesialistlege kan avgjøre tilstedeværelse eller fravær av fysiske skader på stemmeapparatet, noe som har konsekvenser for den logopediske undervisningen/behandlingen. Derfor bør man alltid undersøkes av spesialist først dersom man har vansker med stemmen, dvs har heshet som varer utover ca. 3 uker el lignende.

Taleflytvansker eller språkvansker avdekkes vanligvis i barnehagen, eller i barneskolen. Lese- og skrivevansker avdekkes i barneskolen. Hvordan man så kommer til logoped avhenger av hvordan oppfølgingstjenesten er organisert i den enkelte kommune. I en del kommuner (som f.eks. Oslo) er logopedene (distriktslogopedene) organisert som en del av den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT), og når barnet med vansken er henvist til PPT som gjennomfører kartlegging, får elever/klienter tilbud om oppfølgingsundervisning eller rådgiving til nettverket.

Dersom man har afasi vil man som oftest møte logopeder først på sykehusets rehabiliteringsavdeling, og senere i sekundærrehabilitering ved hjemstedet. Man kan også søke seg inn på institusjoner som f.eks. Sunnaas Sykehus dersom man har behov for ytterligere rehabilitering etter endt sykehusopphold. Siden de fleste sykehus ikke foretar langtidsrehabilitering, er dette aktuelt for svært mange. Det vil som oftest også være aktuelt med ytterligere oppfølging på hjemstedet, selv etter endt opphold på en sekundær rehabiliteringsinstitusjon.

Uavhengig av hvilken gruppe vansker man har vil man ha muligheten til å selv ta kontakt med og få undervisning/behandling av en privatpraktiserende logoped som underviser kommersielt, men da må man selv bekoste behandlingen, med mindre man på forhånd har en avtale fra folketrygden om dette. I noen tilfeller vil kommunen måtte kjøpe behandling hos privatpraktiserende logoped. Retten til logopedisk undervisning er hjemlet flere steder, og blir hovedsakelig ivaretatt gjennom opplæringsloven § 1 -3 . Det er bare voksne personer med ervervet afasi som har rett til undervisning etter Lov om voksenopplæring. Men grunnskoler og videregående skoler har anledning til å tilsette profesjonsutdannet logoped innen feltet spesialundervisning kapittel 5 (§5-3) om spesialundervisning i opplæringsloven.

Logopediske fagavdelinger på statlig nivå er en del av Statped med hovedkontor i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statped har som oppgave å gi råd til barnehage- og skoleeiere, logopeder og foreldre, men har ikke instruksmyndighet til kommunalt nivå. Både klienter og logopeder kan ved behov kontakte Statped direkte, og få råd og hjelp. Logopedene på kommunalt nivå har samme kompetanse logopedene på statlig nivå. Statped selv foretar behandling av spesielle pasientgrupper (f.eks. laryngektomerte og leppe-, kjeve- og ganespalte) eller klienter med særlig utfordrende tilstander, foruten at de utfører forskning og utvikling innen det logopediske fagfeltet, ofte i samarbeid med statlige forskningsinstitusjoner.

Utdanning innen logopedi[rediger | rediger kilde]

Logopedi er en studieretning innenfor mastergradsstudiumet i spesialpedagogikk som tilbys ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, og et eget mastergradsstudium ved Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Opptak ved Universitetet i Oslo forutsetter bachelorgrad i pedagogikk, spesialpedagogikk, førskolelærer- eller almenlærererutdanning.[2] Opptak ved Universitetet i Bergen forutsetter bachelorgrad i pedagogikk, spesialpedagogikk, helsefag, generell psykologi, eller lingvistikk og fonetikk.[3] Faglig minstekrav i opptaksgrunnlaget er gjennomsnittskarakteren C eller bedre. Ved flere søkere enn plasser, blir søkerene rangert etter karakterene i opptaksgrunnlaget. Det har de siste årene vært stor kamp om plassene på logopedstudiet, innvilget gjennomsnittskarakter har derav ligget på B eller bedre.

Logopeder i utlandet[rediger | rediger kilde]

Hvilke funksjoner en logoped forventes å utføre, hvilke metoder som brukes og hvilke krav til kvalifikasjoner som gjelder for logopeder varierer fra land til land. Det gjør også yrkestittelen. Ordet logopedi eller beslektede ord brukes i mange europeiske land, inkludert land med germanske eller latinske språk. Et unntak er fransk, der det heter orthophonie. I Storbritannia brukes helst begrepet Speech and Language Therapy, mens man i USA bruker Speech-Language Pathology.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]