Liten stikkflue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Liten stikkflue
Liten stikkflue
Vitenskapelig(e)
navn
:
Haematobia irritans
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: liten stikkflue[1]
(hornflue)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Tovinger
Familie: Møkkfluer
Habitat: på land, nær husdyr.
Utbredelse: Europa, Nord-Amerika

Liten stikkflue (Haematobia irritans) kalles også hornflue og tilhører møkkfluene (Muscidae) som er en artsrik familie av fluer. Liten stikkflue flyr gjerne tett på husdyr, særlig kyr, men også (sjeldnere) hester, geiter og sauer. De kan være svært plagsomme. Den suger blod og kan bære med seg seg sykdomssmitte.

Liten stikkflue har sitt opprinnelige utbredelsesområde i Europa. Men den har ved hjelp av menneskelig aktivitet, spredt seg til Nord-Amerika.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Liten stikkflue er mørk grå på farge, og omtrent halvparten så stor som stor husflue.

Det er flere ytre kjennetegn som skiller familiegruppen møkkfluer fra andre nærstående fluer. For en generell beskrivelse se hovedsiden om møkkfluer.

Analåren A1, den nest bakerste, nærmest kroppen, når ikke til bakkanten (vingeranden) av vingen. Begge analårene A1 og A2, nærmer seg ikke hverandre ytterst. Vingene er store med tydelig ribbenett. Like bak vingefestet finnes to vingeskjell som ligger litt over hverandre, det største underst.

Hode er stort, vanligvis kortere enn høyt. fasettøynene er store og vanligvis røde. Hos hunner møtes de ikke på toppen av hodet. Orbitalbørstene langs fasettøynene innside, peker innover. Antennene er tre-leddete, av flue-typen, det innerste leddet er lite og ofte kanpt synlig. Lengst ned og fram på hodet sitter en kraftig kinnbørste (vibrissa). Munndelene er fremoverrettet, mørke og av den stikkende typen.

Brystet (thorax) har flere lange børster. Litt bak og ned på brystet, mellom svingkøllen og det bakerste låret, finnes en rekke med børster, kalt hypopleuralbørster.

Beina har flere kraftige børster. Bakleggene har minst to børster som er lengre enn tykkelsen på bakleggen, foruten preapikalbørsten og sporen i enden av leggen.

Larvene er av den vanlig fluetype (maggot), radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De er mer eller mindre kjegleformede med hodet i den spisse enden. De har ingen form for bein men på grensen mellom hvert ledd sitter en liten forhøyning som bærer korte pigger som hjelper dem å feste seg til underlaget.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Liten stikkflue holder seg tett til husdyr og skaper problemer fordi de irriterer dyrene så mye at det går ut over beiting og tilvekst. Noen ganger fører disse fluene til at veksten stopper helt opp og dyrene blir utmagret og svekket.

Larvene lever av dødt organisk materiale (saprofager), og bidrar til nedbrytingen og dermed til stoffkretsløpet. Larven gjennomgår tre hudskifter og under gunstige forhold kan dette sje i løpet av bare fire-fem dager.

Liten stikkflue tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der fluens indre og ytre organer endres. Puppeperioden er også kort, helt ned mot bare seks til åtte dager. Helt mot slutten av puppestadiet blåser fluen opp en «ballong», bak spalteåpning kalt frontalsuturen. Dette er nødvendig eller i alle fall til god hjelp, for å komme seg ut av puppehylsteret. Utviklingstiden eller generasjonstiden er avhengig av temperaturen, men kan gjennomføres på litt under to uker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. april 2021. Besøkt 18. april 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]