Januaroppstanden

«Polen 1863», maleri av Jan Matejko, Polen lenkes - et symbol på polsk-litauisk tap, Litauen symboliseres av den blonde jomfru som skal lenkes etter Polen.

Januaroppstanden (polsk: powstanie styczniowe, litauisk: 1863 m. sukilimas) var et opprør fra innbyggerne i det forhenværende Det polsk-litauiske samvelde (dagens Polen, Litauen, Hviterussland, Latvia og deler av Ukraina og vestlige deler av Russland). Opprøret startet 22. januar 1863 og varte inntil de siste opprørerne ble fanget i 1865.

Opprøret begynte som en spontan protest fra unge polakker mot militærtjeneste i den russiske hæren og fikk snart støtte fra høytstående litauiske offiserer og politikere. Opprørerne var imidlertid i mindretall og hadde underlegne våpen og måtte falle tilbake på geriljataktikk. De klarte ikke å vinne noen store slag eller å ta større byer eller russiske fort. Men opprøret forstyrret effekten av tsarens avskaffelse av livegenskap, som var ment å få bøndene til å støtte ham. Harde represalier, som offentlige henrettelser og deportasjon til Sibir fikk mange til å oppgi kampen og heller ty til holdningsarbeid med økonomisk og kulturelle forbedringstiltak.