Liste over Københavns metrostasjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stilisert linjekart over Københavns metro med fire linjer, markert henholdsvis med grønt, gult, rødt og blått.
Linjekart over Københavns metro med alle fire linjer.

Liste over Københavns metrostasjoner omfatter 39 stasjoner som betjenes av Københavns metros fire linjer, M1, M2, M3 og M4.

Et kvadratisk stål- og glassrom med noen ventende passasjerer. I midten er bakenden av to heiser
Forum metrostasjon var en av de aller første stasjonene som ble åpnet, på strekningen Nørreport–Frederiksberg.

Københavns metro er en førerløs people mover som forbinder bydelene i de danske byene København, Frederiksberg og Tårnby med hverandre. Linjene M1 og M2 deler spor mellom Vanløse og Christianshavn, hvorpå M1 bøyer av mot syd til Vestamager. M2 kjører sydøst mot Lufthavnen, hvor det er overgangsmuligheter til Flyplassen i København.[1] Systemet ble bygget som en minimetro for å supplere byens allerede eksisterende banesystem, kalt S-tog.[2] Metroen ble åpnet i 2002, med flere stasjoner i 2003, og M2-strekningen til flyplassen ferdigstilt i 2007.[3] De to opprinnelige linjene er i alt 21 km lange, hvorav 10km befinner seg i tunneler og 11 km. er hevet over bakken. Begge linjene har en reisetid på 23 minutter fra endestasjon til endestasjon.[4] Cityringen var et stort prosjekt for metroen, og åpnet i 2019. Den danner en 15,5 km sirkel rundt bykjernen, med en hel runde rundt på omtrent 25 minutter. Linje M3 kjører rundt hele ringen, mens M4 betjener kun den østlige halvdelen fra København H til Østerport, før den tar av til sin egen grenbane.[5]

En underjordisk stasjon med en stor rulletrapp plassert i en sjakt ned til plattformen.
Stasjonen på Kongens Nytorv er i likhet med de andre metrostasjonene minimalistisk utfomet.[6]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

De to opprinnelige linjene har 22 stasjoner,[1] hvorav ni befinner seg under bakken og 12 over.[7] Christianshavn tilbyr omstigningsmuligheter mellom de to metrolinjene; Flintholm, Nørreport og Vanløse tilbyr overgang til S-tog, mens overgang til regionaltog er mulig ved Lufthavnen, Nørreport og Ørestad.[1] Cityringen har 17 stasjoner, med overgang til de øvrige linjene ved Christianshavn of Kongens Nytorv. De nye linjene har også et stopp ved Københavns hovedbanegård, den største jernbanestasjonen i Denmark.[5] Systemet blir eid av Metroselskabet, et selskapet som igjen blir delvis eid av forvaltningen i København og Frederiksberg, og den danske stat. Metroen og dets 34 tog blir drevet av det private selskapet Metro Service.[8] Systemet har fire soner, og billettprisene varierer avhengig av antall soner en passasjer reiser gjennom.[9] Billettsystemet er integrert med kollektivtrafikksambandet Movia og det nasjonale jernbaneselskapet DSB.[10] I 2009 transporterte metroen 50 million passasjerer.[11] Ti år senere var antall reisende per år steget til 78,8 millioner, hvorav 66,6 mill var på de opprinnelige linjene M1 og M2.[12]

Stasjoner[rediger | rediger kilde]

To personer under en hevet metrostasjon i hevet glass og betong
Ved Ørestad finnes det overgangsmuligheter til regionaltog.
Et nattlig syn på en viadukt langs med veien. I midten av bildet er en stasjon i glass.
Bella Center var blant de opprinnelige stasjonene, og befinner seg rett nord for Ørestad.
En gatekrysning. På en trafikkøy er en heis ned til stasjonsområdet skiltet Nørreport og ved siden av kan man se toppen av en rulletrapp
Nørreport ligger i sentrum av København, og betjenes av både M1 og M2.

Denne listen omfatter alle stasjonene som er i drift i metronettverket. Tabellen viser stasjonsnavn, hvilke linjer som betjener den, om den befinner seg hevet eller underjordisk (nivået), reisetid i minutter til Kongens Nytorv, takstsone og overgangsmuligheter på stasjonen.[1][7] Alle stasjonene langs Cityringen er underjordiske.[5][13]

Endestasjon
Omstigningsstasjon
Vis A M1, B M2, C M3, D M4
Stasjon Linje Plan Åpnet Tid Sone Overgang
Vanløse M1 M2 bakkenivå 2003 11 2 BSicon lSBHF-DK.svg C H
Flintholm M1 M2 hevet 2003 10 2 BSicon lSBHF-DK.svg C F H
Lindevang M1 M2 hevet 2003 9 2
Fasanvej M1 M2 underjordisk 2003 7 2
Frederiksberg M1 M2 M3 underjordisk 2003 5 (M3:10) 1, 2
Forum M1 M2 underjordisk 2003 4 1
Nørreport M1 M2 underjordisk 2002 2 1 BSicon lSBHF-DK.svg A B Bx C E H fjerntog, regionaltog
Frederiksberg Allé Mtom Mtom M3 underjordisk 2019 9 1
Enghave Plads Mtom Mtom M3 underjordisk 2019 7 1
København H Mtom Mtom M3 M4 underjordisk 2019 4 1 BSicon lSBHF-DK.svg A B Bx C E H fjerntog, regionaltog
Rådhuspladsen Mtom Mtom M3 M4 underjordisk 2019 3 1
Gammel Strand Mtom Mtom M3 M4 underjordisk 2019 1 1
Kongens Nytorv M1 M2 M3 M4 underjordisk 2002 0 1
Christianshavn M1 M2 underjordisk 2003 1 1
Islands Brygge M1 underjordisk 2002 3 1
DR Byen M1 hevet 2002 5 1, 3
Sundby M1 hevet 2002 7 3
Bella Center M1 hevet 2002 9 3
Ørestad M1 hevet 2002 10 3 Regionaltog
Vestamager M1 hevet 2002 12 3
Amagerbro Mtom M2 underjordisk 2002 3 1
Lergravsparken Mtom M2 underjordisk 2002 5 1
Øresund Mtom M2 bakkenivå 2007 7 3
Amager Strand Mtom M2 bakkenivå 2007 8 3
Femøren Mtom M2 hevet 2007 10 3
Kastrup Mtom M2 hevet 2007 12 4
Lufthavnen Mtom M2 hevet 2007 13 4 Regionaltog, Københavns lufthavn
Marmorkirken Mtom Mtom M3 M4 underjordisk 2019 1 1
Østerport Mtom Mtom M3 M4 underjordisk 2019 3 1 BSicon lSBHF-DK.svg A B Bx C E H fjerntog, regionaltog
Trianglen Mtom Mtom M3 underjordisk 2019 5 1
Poul Henningsens Plads Mtom Mtom M3 underjordisk 2019 7 1
Vibenshus Runddel Mtom Mtom M3 underjordisk 2019 9 1
Skjolds Plads Mtom Mtom M3 underjordisk 2019 11 1
Nørrebro Mtom Mtom M3 underjordisk 2019 13 2 BSicon lSBHF-DK.svg F
Nørrebros Runddel Mtom Mtom M3 underjordisk 2019 ↓15 ↑14 1
Nuuks Plads Mtom Mtom M3 underjordisk 2019 ↓16 ↑13 1
Aksel Møllers Have Mtom Mtom M3 underjordisk 2019 ↓18 ↑12 1
Nordhavn Mtom Mtom Mtom M4 underjordisk 2020 6 1 BSicon lSBHF-DK.svg A B Bx C E
Orientkaj Mtom Mtom Mtom M4 hevet 2020 7 1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Welcome to the Metro!». Metroselskabet. 2008. Arkivert fra originalen (PDF) 29. mai 2009. Besøkt 20. desember 2009. 
  2. ^ «S-tog køreplan 2009» (PDF) (dansk). DSB. 2009. Besøkt 20. desember 2009. 
  3. ^ «Copenhagen Metro – the history». Metroselskabet. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 20. desember 2009. 
  4. ^ «About the Metro». Metroselskabet. Arkivert fra originalen 2. august 2009. Besøkt 20. desember 2009. 
  5. ^ a b c «Cityringen» (dansk). Metroselskabet. 2008. Arkivert fra originalen (PDF) 20. juli 2011. Besøkt 20. desember 2009.  Arkivert 20. juli 2011 hos Wayback Machine.
  6. ^ Schwandl 2004: 6
  7. ^ a b Jensen 2002: 32–41
  8. ^ «Metroens organisering» (dansk). Metroselskabet. Besøkt 20. desember 2009. 
  9. ^ «Billetter og zoner». Metroselskabet. 2020. Besøkt 12. mai 2020. 
  10. ^ «Vejledning – brug af kort og billetter» (PDF). DSB. 2020. Besøkt 12. mai 2020. 
  11. ^ «Passagertal i Mio.». Metroselskabet. 2018. Besøkt 12. mai 2020. 
  12. ^ «Metroen i tal - Metroen». m.dk (dansk). Besøkt 5. mai 2020. 
  13. ^ «Navn på metrostation: Nuuks Plads» (dansk). TV 2. 1. desember 2009. Besøkt 7. juni 2010. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]