Liste over patriarker av Jerusalem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Denne siden lister opp patriarker av Jerusalem fra grunnleggelsen av Jerusalem bispedømme og frem til det store skisma mellom den katolske og den ortodokse kirke.

Biskoper av Jerusalem (27–135)[rediger | rediger kilde]

  • Jakob (Jesu bror) (ca. 27–62)
  • Simeon I (62–107)
  • Justos I (107–113)
  • Zakkheos (113–?)
  • Tobias (?)
  • Benjamin I (?–117)
  • Johannes I (117–?)
  • Mattias I (?–120)
  • Filipp (?–124)
  • Senekas (?)
  • Justos II (?)
  • Levis (?)
  • Efraim (?)
  • Josef I (?)
  • Judas (?–135)

Biskoper av Aelia Capitolina (135–325)[rediger | rediger kilde]

Etter den andre jødisk-romerske krig omdøpte romerne Jerusalem til Aelia Capitolina og forbød jøder adgang til byen. Mens de tidligere biskopene var kristne jøder, var de etterfølgende hovedsakelig grekere.

  • Markus I (135–156)
  • Cassianus (?)
  • Puplius (?)
  • Maximus I (?)
  • Julian I (?)
  • Gaius I (?)
  • Symmachus (?)
  • Gaius II (?–162)
  • Julian II (162–?)
  • Kapion (?)
  • Maximus II (?)
  • Antoninus (?)
  • Vales (?)
  • Dolichianus (?–185)
  • Narkissos (185–205)
  • Dios (205–207)
  • Germanion (207–211)
  • Gordios (211–212)
  • Narkissos (212–213)
  • Alexander (213–249)
  • Mazabanes (249–260)
  • Hymeneos (260–276)
  • Zabdas (276–283)
  • Hermon (283–314)
  • Makarios I (314–325)

Biskoper av Jerusalem (325–451)[rediger | rediger kilde]

  • Makarios I (325–333)
  • Maximus III (333–348)
  • Herakleios (350)
  • Kyrillos I (350–386)
  • Johannes II (386–417)
  • Praylios (417–422)
  • Juvenal (422–451)

Patriarker av Jerusalem (451–638)[rediger | rediger kilde]

Konsilet i Kalkedon innførte betegnelsen patriarkat for bispesetene som hadde høyere rang enn metropolitanbispedømmer (Roma, Konstantinopel, Alexandria, Antiokia) og opphøyet samtidig Jerusalem til det femte av disse.

  • Juvenal (451–458)
    • Teodosius (motpatriark 451–457)
  • Anastasios I (458–478)
  • Martyrios (478–486)
  • Sallustus (486–494)
  • Elias I (494–516)
  • Johannes III (516–524)
  • Peter (524–552)
  • Makarios II (552)
  • Evstokhios (552–564)
  • Makarios II (564–575)
  • Johannes IV (575–594)
  • Amos (594–601)
  • Isak (601–609)
  • Zakharias (609–632)
  • Modestus (632–634)
  • Sofronios I (634–638)

Muslimsk erobring av Jerusalem i 638[rediger | rediger kilde]

Jerusalem ble i 638 erobret av muslimene. Patriark Sofronios forhandlet frem en anerkjennelse av den kristne kirke med kalif Umar ibn al-Khattab, men døde kort tid etter. De muslimske makthaverne ga også tillatelse til at den armenske apostoliske kirke (som av den romerske rikskirken hadde blitt sett på som kjettersk) kunne opprette et bispesete i Jerusalem. De armenske biskopene begynte fra 1311 å føre patriarktittelen. Det fantes altså fra 638 to biskoper av Jerusalem:

Patriarker av Jerusalem (638–1099)[rediger | rediger kilde]

Sedisvakanse?

  • Georg I (650–668)
  • Theodor I (668–692)
  • Anastasius II (692–706)
  • Johannes V (706–735)

Sedisvakanse

  • Theodor II (745–770)
  • Elias II (770–797)
  • Georg (797–807)
  • Thomas I (807–820)
  • Basilios (820–838)
  • Johannes VI (838–842)
  • Sergios I (842–844)

Sedisvakanse

  • Solomon (855–860)
  • Theodosios (862–878)
  • Elias III (878–907)
  • Sergios II (908–911)
  • Leontios I (912–929)
  • Athanasios I (929–937)
  • Khristodoulos (937–?)
  • Agathon (950–964)
  • Johannes VII (964–966)
  • Khristodoulos II (966–969)
  • Thomas II (969–978)
  • Josef II (980–983)
  • Agapios (983)
  • Orestes (983–1005)

Sedisvakanse

  • Theofilos I (1012–1020)
  • Nikeforos I (1020–1048)
  • Johannikios (1048–?)
  • Sofronius II (?–1084)
  • Evthymios I (1084–?)
  • Simeon II (?–1099)

Skisma i 1099[rediger | rediger kilde]

Jerusalem ble i 1099 erobret av romersk-katolske korsfarere. Den romerske kirke anerkjente siden det store skisma (1054) ikke lenger de ortodokse patriarkene. Korsfarerne opprettet en verdslig korsfarerstat, kongeriket Jerusalem, og et katolsk patriarkat av Jerusalem. Den ortodokse patriarken måtte flykte til Konstantinopel, der de levde i et nesten hundreårig eksil, slik at det siden fantes to patriarker av Jerusalem:

Se også[rediger | rediger kilde]