Lesjaverk stasjon
| Lesjaverk stasjon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Stasjonsnummer | 0803.000 | ||
| Sted | Lesjaverk | ||
| Kommune | Lesja | ||
| Høyde o.h. | 6 332 meter | ||
| Distanse | 379,89 km | ||
| Høyde | 633,2 moh. | ||
| Arkitekt | Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | SJ Norge | ||
| Åpnet | 1921 | ||
| Tjenester | |||
| Linje(r) | Raumabanen | ||
| Plattform(er) | 1 | ||
| Rute(r) | R65 | ||
Posisjonskart   Lesjaverk stasjon Lesjaverk stasjon (Innlandet) | |||
 Lesjaverk stasjon 62°11′32″N 8°32′19″Ø | |||
Lesjaverk stasjon er en jernbanestasjon på Raumabanen. Stasjonen åpnet i 1921, da Raumabanen sto klar til Bjorli. Lesjaverk er en liten bygd i Lesja kommune, 35 kilometer nordvest for Dombås.
Stasjonsbygningen[rediger | rediger kilde]
Stasjonsbygningen ble oppført i 1921 og var tegnet av Norges Statsbaners arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. Bygningstypen kaltes "Type for Raumabanen" og var identisk med flere andre på banestrekningen, bl.a. Bottheim, Verma og Marstein.
Bygningen har vegger av laftet tømmer kledd med liggende trepanel og stående vekselpanel i gavlene. Saltaket er tekt med skifer. Gavlvinduene og døråpningen inn til venterommet er innrammet med ornamentikk i nyrokokko. Første etasje inneholdt ekspedisjonslokaler og venterom, senere postkontor og hvilerom. Andre etasje hadde en leilighet med inngang fra baksiden. Ekspedisjonsrommet har et utbygg mot plattformen med plass for innvendig stillverk. Godshuset er i en sidefløy til stasjonsbygningen. Bygningsmassen på Lesjaverk omfattet også en privetbygning med tre utedoer, hvilebu (1953), vedskur og en dobbel vokterbolig med to uthus.
Trafikale forhold[rediger | rediger kilde]
Lesjaverk var en fullverdig betjent stasjon inntil 1970, da betjeningen ble inndratt. Fram til 1983 var Lesjaverk fremdeles stasjon som kunne betjenes etter behov. Togekspedisjonen ble i 1978 flyttet ut i godshuset. Fra 1983 har stasjonen kun fungert som holdeplass. Stasjonen hadde to gjennomgående togspor og sidespor til godsrampe. Kryssingssporet ble fjernet etter 1990, mens godssporet ble fjernet etter 2013.
Ca 1900 passasjerer reiste til eller fra stasjonen i 2011, og Lesjaverk var en av stasjonene som ble vurdert nedlagt i Jernbaneverkets Stasjonsstrukturprosjekt i 2012.[1]
Kulturminne[rediger | rediger kilde]
NSBs bygningsregistrering omtalte i 1981 stasjonsbygningen og privetbygget som «i god stand» og av høy verneverdi.[2] I Verneplan for jernbanebygninger (1997) var Lesjaverk vokterbolig valgt ut til vern som representant for doble vokterboliger av bygningstypen «Dovrebanen nord». Boligen var tegnet av Gudmund Hoel og R. Werenskiold ved arkitektkontoret. Uthusene var tegnet av Erik Glosimodt, Dovrebanens hovedarkitekt, og inneholdt utedo, fjøs og vedbod.
I Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004) er Lesjaverk stasjon fremhevet som et sentralt kulturminne:
Lesja og Lesjaverk stasjoner
Selv om begge ligger utenfor Raumabanens vernestrekning er dette viktige stasjoner og stedsminner på Raumabanen som kompletterer strekningsvernet. Begge stasjonene bør derfor bevares og vilkår for bruk, istandsetting og vedlikehold fastsettes i samråd med Oppland fylkeskommune (lokalt vern).
Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004)
Lesjaverk stasjon er administrativt vernet. Vernet omfatter stasjonsbygningen og den doble vokterboligen. [3]
Lesjaverk postkontor[rediger | rediger kilde]
Fra 1946 var det postkontor (2667 Lesjaverk) i ekspedisjonslokalet. I 1978 ble postkontoret ominnredet med nye skranker og togekspedisjonen ble flyttet til det tidligere godshuset. Nytt hvilerom og nye toaletter i begge etasjer ble også bygd på dette tidspunktet. Postkontoret på Lesjaverk ble nedlagt 1. desember 1998.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Jernbaneverket (2012). Stasjonsstrukturprosjektet. Dovrebanen (søndre del og Raumabanen}. Oslo: Jernbaneverket. s. 7.
- ^ Aasmund Dahl, red. (1988). Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. NSB Arkitektkontoret. s. 22–27.
- ^ Lesja kommune (2019). Tematisk kommuneplan for kulturminne i Lesja kommune. Lesja: Lesja kommune. s. 27.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Norges Statsbaner (1957). Tjenesteskrift utgitt av Norges Statsbaner, trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. (PDF). Oslo: Hovedstyret. s. 13.
- Aasmund Dahl, red. (1988). Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo: NSB Arkitektkontoret. s. 50–63.
- Andreas Normann (1994). Raumabana. Åndalsnes: Rauma kulturstyre. s. 144–148. ISBN 82-91317-01-1.
- Riksantikvaren (1997). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Oslo: Riksantikvaren. s. 29.
- Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Oslo. s. 56-57.
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 96–97. ISBN 82-90286-28-7.
- Jernbaneverket (2012). Stasjonsstrukturprosjektet. Dovrebanen (søndre del og Raumabanen}. Oslo: Jernbaneverket. s. 7.
- Lesja kommune (2019). Tematisk kommuneplan for kulturminne i Lesja kommune. Lesja: Lesja kommune. s. 24-27.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Bane NORs informasjonsside om Lesjaverk stasjon
- (no) Lesjaverk stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
- (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Raumabanen
| Forrige stasjon | 
|
Neste stasjon | ||
|---|---|---|---|---|
nedlagt:Lesjaskog
| Raumabanen | nedlagt:Lora
| ||
| Regionaltrafikk | ||||
| R65 | Åndalsnes - Dombås | |||
