Leo Allatius
| Leo Allatius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1586 Khios[1] | ||
| Død | 19. jan. 1669[2][3][4] Roma[5] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, bibliotekar, historiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Hellas | ||
Leo Allatius (italiensk: Leone Allacci, født omkring 1586 på Khíos i det daværende osmanske rike, død 19. januar 1669 i Roma) var en gresk akademiker og teolog som konverterte til katolisismen og ble bibliotekar ved Vatikanbiblioteket.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Allatius ble født på Khíos som et par årtier forut var havnet under Det osmanske rike, etter å ha tilhørt republikken Genova. Miljøet var utpreget gresk-ortodokst.[trenger referanse] Han tilbragte oppveksten i Messina, Paola i Calabria og i Roma.
Virke
[rediger | rediger kilde]Han studerte ved Collegio Greco i Roma og underviste i gresk. Pave Gregor XV ble hans høye beskytter.
I 1622 tapte den protestantiske Fredrik V av Pfalz Heidelberg til Johann Tserclaes Tilly som representerte Den katolske liga, og Maximilian I av Bayern. Som en følge av dette overførte Maximilian det pfalziske biblioteket til paven. Allatius fikk i oppdrag å ta seg av transporten av bøkene og håndskriftene, en karavane på 200 muldyr over Alpene til Roma, der biblioteket ble inkorporert i Vatikanbiblioteket. Storparten av dette bibliotek inngår fortsatt i Vatikanets boksamlinger. Allatius beholdt selv tolv av kistene med verdifulle bøker for seg selv.[6]
Allatius ble personlig bibliotekar for kardinal Francesco Barberini, og i 1661 utnevnte pave Alexander VII ham til prefekt for Vatikanbiblioteket, en stilling han stod i til sin død. I sine siste år samlet han greske og syriske håndskrifter som han utøket biblioteket med.
Den unike bakgrunnen som Allatius hadde, med røtter i såvel den østlige og vestlige kristenhet, gjorde ham høyt skattet, og gav ham ham en særlig innsikt i problematikken rundt skismaet mellom den katolske og den ortodokse kirke.[trenger referanse] Han ble kjent for sitt engasjement for en teologisk forståelse som kunne tjene til å bilegge motsetningene.[trenger referanse] Av den grunn utgav han Georgios Akropolites' verker i 1651, og utgav selv teologiske pamfletter som fikk spredning og ble debatterte.[trenger referanse]
Han var også en dyktig lege,[trenger referanse] og skrev med det utgangspunkt verdens første metodologiske oversikt over vampyrer, De Graecorum hodie quirundam opinationibus. I sitt verk Drammaturgia gir han en fortegnelse over samtlige operaer og musikkdramaer som var blitt satt opp i Roma frem til katalogens utgivelse i 1666.
Hovedkilden til Allatius' liv er den ufullbyrdede Leonis Allatii vita av Stephanus Gradi.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, oppført som Leone Allacci, BNF-ID 12190999v[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6r006bm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani leone-allacci[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mittler, Elmar: Eine Bibliothek für die Welt. Die Wiedergewinnung der "Bibliotheca Palatina", online
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
- Grove Dictionary of Music and Musicians, second edition
- Frazee, Charles A., "Leon Allatios: a Greek scholar of the seventeenth century" in Modern Greek Studies Yearbook vol. 1 (1985)
- Gradić, Stjepan: "Leonis Allatii vita" in Angelo Mai (ed.), Novae Bibliotheca Patrum Vol. 6 Part 2, Chapter 2. Rome: 1853 (Incomplete biography)
- Hartnup, Karen, On the beliefs of the Greeks: Leo Allatios and popular orthodoxy Excerpts
- Jacono, Carmela, Bibliografica di Leone Allacci (1588–1669): in appendice una nota biografica e una notizia sull' Epistolario Allacciano, 1962 (Bibliography and biographical notice)
- Lämmer, Hugo, De Leonis Allatii codicibus qui Romae in Bibliotheca Vallicellana asservantur schediasma, Herder: 1864.
- Legrand, Émile, Bibliographie hellénique du XVIIe siècle, vol. 3, Paris, 1895, pp. 435–471 (List of works)
- Mazzi, Curzio, Leone Allacci e la Palatina di Heidelberg, Bologne, 1893 (His share in the foundation of the Vatican Library)
- Petit, L., Dictionnaire de théologie catholique (ed. Vacant, Alfred), vol. 1, Paris: 1900, cols. 830–833 (Theological aspect)
- Petit, L., Dictionnaire d'archéologie chrétienne et de liturgie (ed. Cabrol, Fernand), vol. 1, Paris: 1924, p. 1220-1226.