Leiv Flydal

Leiv Flydal
Født		20. apr. 1904 Fræna kommune
Død		13. aug. 1983 (79 år)
Beskjeftigelse		Romanist, universitetslærer, skribent
Barn		Signe Camilla Flydal Blichfeldt (f. 1944) Jo Flydal (f. 1947, d. 1950) Einar Flydal (f. 1949)
Nasjonalitet		Norge
Arbeidssted		Universitetet i Oslo

Leiv Flydal (født 20. april 1904 i Fræna, død 13. august 1983) var norsk romanist og professor ved Universitetet i Oslo.

Slekt

Leiv Flydal var sønn av lensmann John Larsson Flydahl (1862–1948) og Signille Olufine Alvær (1876–1936). I 1940 ble han gift med Kamilla Neumann (1914–2012).

Liv

Flydal var en av de første unge nordmenn som ble elev ved Lycée Corneille i Rouen, Frankrike, da 1. verdenskrig var over i 1918. Elevplassene var blant fredstiltakene etter krigen, for å skape forståelse og nettverk på tvers av grenser og kulturer i Europa, og kom til å forme både Leiv Flydals og mange andres livsbaner.

Leiv Flydal tok baccalauréat, det vil si fransk artium, ved Lycée Corneille i 1922. Fram til sin filosofiske embetseksamen 1933 arbeidet han ved en rekke skoler: Han var lærer ved Voss landsgymnas 1923–1924, ved Bø landsgymnas 1925–1927, ved Grimelands skole i Oslo 1930–1933. og var adjunkt og senere lektor ved Kongsvinger kommunale høyere almenskole 1933–1936. Flydal ble cand. philol. fra Universitetet i Oslo i 1933 med fransk hovedfag og latin og engelsk bifag, og ble så adjunkt og senere lektor ved Kongsvinger kommunale høyere almenskole 1933–1936. Han var flere ganger på studieopphold i romanske land: i 1934 og 1938 i Italia, 1947–1948 i Paris, i Spania og Portugal 1957–58, og i Romania i 1966-67. I 1936 ble han ansatt som lektor ved Norges Handelshøyskole, der han ble dosent i 1947 og så professor i fransk filologi i 1954. 1963–1971 var han professor i romansk filologi ved Universitetet i Oslo. Flydal var i en årrekke også sensor ved translatøreksamen (offentlig eksamen for edsvorne translatører).

Flydals politiske og kulturelle interesser førte også til innsats på andre felter. Således var han med på å grunnlegge Sosialistisk skolelag i Kongsvinger, hvor han var formann i 1933-36. Han var viseformann i Alliance française i Bergen og medlem av styret for Den Nationale Scene. For sin vitenskapelige innsats for fransk språk og kultur er Leiv Flydal blant annet tildelt den franske Æreslegionen. Han var også medlem av flere vitenskapsselskaper, blant annet Det Norske Videnskapsakademi i Oslo. Flydal var også med i Norges nasjonale UNESCO-komité fra 1946.

Forfatterskap

Leiv Flydals forfatterskap omfatter 106 publiserte titler (en rekke mindre bidrag, så som i Norsk Alkunnebok (1948–66) og i Asbjørn Aarnes' Litterært leksikon (1977) ikke medregnet). I tillegg etterlot han seg 187 upubliserte manuskripter (deponerte i Håndskriftsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Oslo og ved dialektarkivet ved Nordisk Institutt, Univ. i Bergen).

Et utvalg av Flydals artikler er oversatt til norsk og publisert i Leiv Flydal: Språket – struktur og samfunn I – II, Novus, 1989. (redaksjon: Arne Halvorsen og Geirr Wiggen). Inndelingen gir et inntrykk av allsidigheten i hans forfatterskap:

1) Om allmenne og romanske språkspørsmål, herunder: Vitenskapelige bidrag til allmenn- og sosiolingvistikken, samt Populærvitenskapelige bidrag

2) Om norsk språk, som både omfatter norsk språkvitenskapelig og språkpolitisk stoff, og detaljerte dialektstudier, for eksempel av «manns tale til øykj».

3) Om skjønnlitteratur og dikterspråk (stilistikk)

Samme kilde har også en detaljert bibliografi.

Flydal tilhørte den glossematiske skolen (etter Louis Hjelmslev) og var sterkt interessert i semiotikk. Se for eksempel den originale studien Kartet og virkeligheten. Et forsøk på klassifisering av det geografiske karts beskrivningsinventar ut fra glossematiske synspunkter. Som språkpolitisk bidragsyter sto han for mange provokativt langt til venstre, noe som illustreres av tittelen La arbeidsfolks språk bli einaste riksmål i landet - så blir det norsk!

Det språksosiologiske perspektivet – med sin innebygde politiske dimensjon – var et sentralt element i mye av Flydals forfatterskap, også for eksempel om stilistikk: Hans utvidelse av dimensjonene fra Saussures syn- og diakroni (tidsaksen) via syn- og diatopi (stedsaksen) til syn- og diastrati (sosial lagdeling) var terminologiske nyskapninger som blant annet kunne brukes til å se hvordan «konnotasjonslek» er et stilistisk virkemiddel som utøves langs en rekke dimensjoner. Dette ble plukket opp av Eugenio Coseriu og andre romanister innen strukturalistisk språkvitenskap. Blant hans litteraturvitenskapelige bidrag kan også nevnes tre studier om henholdsvis Jules Romains, Paul Valéry, og Roger Martin du Gard.

I saken om norsk medlemskap i EU i 1972 forfattet Flydal (alene og sammen med blant annet de øvrige norske sensorer til fransk translatøreksamen) en rekke artikler og enkelte foredrag der han dokumenterte at regjeringen Bratteli og norsk UD gjennom å bruke en feiloversettelse av landbruksprotokollen markedsførte et resultat fra medlemskapsforhandlingene som ikke kunne være oppnådd, ettersom deres tolkning var uttrykkelig utelukket i alle andre språkversjoner av protokollen. Juridiske betenkninger, også interne regjeringsnotater, hadde samme budskap. Saken ble meget stor (>500 avisartikler), og påvirket den politiske dagsorden og folkeavstemningen vesentlig, ettersom konsekvensen av en korrekt oversettelse ville være at forhandlingsresultatet ikke tilfredsstilte de minimumskrav som var satt av Stortinget om «varige unntak for norsk landbruk». («Melkefilologenes» dokumenter er deponert i Riksarkivet.)

Utmerkelser

• Ridder av den franske Æreslegionen
• Offiser av De akademiske palmer

Litteratur

• «Flydal, Leiv», i Steenstrup, Bjørn (red.): Hvem er Hvem? 1973, Oslo: Aschehoug, 1973, s. 158.
• Flydal, Leiv: Språket – struktur og samfunn I – II, Novus, 1989 (inneholder utvalgte artikler oversatt til norsk, samt bibliografi over Flydals forfatterskap)
• Arkiv för nordisk filologi, nr. 105, 1990, s. 189
• Flydal, E., Erland, S. & Blichfeldt, J-F: Striden om melkesubsidiene, Oslo, 1972.) Striden om melkesubsidiene («The Milk Subventions Dispute»), Norwegian political pamphlet, 1972