Legevendelrot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Legevendelrot
Legevendelrot
Vitenskapelig(e)
navn
:
Valeriana officinalis
L., 1753
Norsk(e) navn: legevendelrot[1]
Hører til: Valerianoideae,
kaprifolfamilien,
Dipsacales
Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-VU-no.svg

VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[2]

Habitat: terrestrisk
Utbredelse: tempererte områder i Europa og Asia

Legevendelrot (Valeriana officinalis) er en plante i kaprifolfamilien. Den kan bli 50–150 cm høy. De små rosa blomstene sitter i kroner, bladene er finnete og sitter parvis, og rotstokken er sterkt forgrenet.

Planten vokser i tempererte områder i Europa og Asia. Den foretrekker fuktig mark, og vokser så høyt som 2000 moh. Den er ikke vanlig i Norge, men finnes på Østlandet og i Hordaland.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Legevendelrot er kjent for sin beroligende og søvnfremmende effekt. Den beroligende virkningen har vært kjent siden oldtiden. Da ble urten kalt «phou», noe som sannsynligvis skyldes den ubehagelige lukten legevendelroten gir fra seg. «Phou» eller «fy» er det folk uvilkårlig sier når de lukter på tørket legevendelrot. Ifølge folketroen kunne urten vende alt vondt til godt, og den svenske botanikeren og legen Linné kalte den derfor «wenderot». Husdyr, spesielt katter blir ivrige når de kjenner lukten av Valeriana. De kan bite og sutte på fingrene etter man har inntatt tabletter eller deler av roten.

Bruk av planten[rediger | rediger kilde]

Det er rotstokken som brukes i naturmedisinen. Roten tørkes grundig ved en temperatur på max 40 grader og blir deretter malt. Smaken er søtlig og litt bitter.

Den inneholder to aktive stoffer. Det ene er en eterisk olje som bl.a. inneholder vendelsyre. Det andre består av fettbundne valepotriater, eddiksyre og andre syrer. Begge oljene virker beroligende.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  2. ^ «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 24. februar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]