Layne Staley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Layne Staley
Layne Thomas Staley
Layne Staley
Var vokalisten i bandet
Født 22 August, 1967
Kirkland i Washington
Død ca. . 5 april 2002 (34 år) i Seattle, Washington, USA
Nasjonalitet Amerikansk
Sjanger Grunge - Alternativ metal - Hard Rock - heavy metal - Alternativ rock
Instrument Vokalist, rytmegitar, trommer
Aktive år 19872002
Plateselskap Roadrunner Records
Columbia Records
Nettsted www.aliceinchains.com
Band
Alice in Chains 1987 - 2002
Tidligere band
Class of '99 1999 - 1999
Mad Season 1994 -1999

Layne Staley (født 22. august 1967, død ca. 5. april 2002) var en amerikansk musiker, og var vokalist og frontfigur i Seattle-bandet Alice in Chains.

Staley dannet Alice in Chains sammen med Jerry Cantrell i 1987. Bandet, som var et av de store grunge-bandene på første halvdel av 90-tallet, debuterte med albumet Facelift i 1990, og fikk sitt store gjennombrudd med Dirt fra 1992.

Medaljen hadde imidlertid en bakside. Tekstene på Dirt avslører at Staley hadde store narkotikaproblemer, og problemene ble etterhvert så store at bandet ikke fullførte en eneste turné etter 1993, og var inaktivt fra 1996 fram til Staleys død i 2002.

I årene mellom 1996 og 2002 var Staley sjelden ute av leiligheten sin, hvor han var i mer eller mindre konstant heroin-rus. De andre bandmedlemmene prøvde ved flere anledninger å få ham på avrusning, men han klarte aldri å holde seg ren lenge. Det ryktes at flere amerikanske musikkaviser allerede i 1997 hadde en ferdigskrevet nekrolog liggende klar i tilfelle dødsbudskapet kom rett før deadline.

Layne Staley ble funnet død i sin leilighet 19. april 2002. Rettsmedisinerne konkluderte med at han da hadde vært død i to uker, og at dødsårsaken var en overdose. Den sannsynlige dødsdatoen ble satt til 5. april 2002, som i så tilfelle var på dagen åtte år etter Kurt Cobains selvmord.

Staley var også sanger i bandet Mad Season, sammen med andre kjente musikere som gitaristen Mike McCready fra Pearl Jam.