Lausdans
Lausdans, eismal (alene) eller halling er en gammel folkedanstype som utøves i Norge. Ordet lausdans viser at danseren eller danserne er «lause» og danser alene, i motsetning til pardans som springar. Lausdansen går ofte inn som en deltur i tradisjonell springar og gangar. Laus kunne ha sine lokale former på samme måte som en finner Vestlandsspringar, Valdresspringar, Nordlandsspingar, men en antar at slik den ble danset i Hallingdal ble mest vanlig fra 1800-tallet. Dette kan kanskje forklare at dansen gjerne blir kalt laus i Hallingdal og Valdres, men halling i de fleste andre dalføre.
Sommeren 2009 oppstod en avisdiskusjon om hvorvidt laus er en særegen dans fra Hallingdal, eller om laus er en mer generell dans fra flere kanter av landet. Med kun referanse til navnet hevder Språkrådets formann Sylfest Lomheim at «Lausen er fra Hallingdal».[1]
En nært beslektet danseform er irsk reel. Lausdans er ei tevlingsgrein under Landskappleiken.
Utførelse[rediger | rediger kilde]
Lausdansen har blitt oppfattet som en ren mannfolkdans, men det finnes eksempler på at også jenter har danset og gjort det bra i konkurranser. Noen av dem, slik som Rande-Ambjørg, var så flinke til å danse at de målte seg med de beste mannlige danserne. De som danset var ofte yngre frikarer som målte krefter med hverandre, og ikke minst godkarer – karer som danset for å vise seg frem for jentene.
Dansen har blitt fremført litt forskjellig i de ulike dalførene, men rekkefølgen på turene er nokså lik. Danseren begynner med noen lette springsteg før han tar mer avanserte godkarsstykke, som å slå stiften, gå på hendene med sprett tilbake til stående, og mer avanserte turer som korketrekkaren, nakkespretten (rulle tilbake mot nakken for så å sprette opp i stående), hoppe over leggen (heldehopp) (bruke den ene hånda og en legg som «hoppetau)», kaste over geita, kruking (sitte nede med benspark – «kosakkdans») og så videre.
Klimaks i dansen er hallingkastet, der målet er å spenne ned en hatt fra en kjepp. De sprekeste danserne har nådd nesten fire meter opp på de høyeste kasta.[2]
Stilmessig har det blitt påpekt at dansestilen er lik mange lignende mannsdanser i andre verdensdeler, slik som capoeira, reel fra Skottland og Irland, og i nyere tid breakdance. Det er også blitt vanlig at yngre lausdansere har møtt og konkurrert med dansere fra disse stilartene.
Under Melodi Grand Prix i Moskva i 2009 deltok dansegruppa Frikar med laus.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gullik Kirkevoll: Tak og vendingar i lausdansen, Årbok for Valdres historielag 1971.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|