Laura Gundersen
| Laura Gundersen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mai 1832[1] Bergen | ||
| Død | 25. des. 1898[1] (66 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
| Ektefelle | Sigvard Gundersen (1864–)[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Laura Sofie Coucheron Gundersen (født Svendsen 27. mai 1833 i Bergen, død 25. desember 1898 i Kristiania) var en norsk skuespiller.[3]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Laura Gundersens foreldre, Jacob Buchmann Svendsen (1792–1840) og Beate Marie Coucheron (1799–1837), døde begge tidlig, og hun ble oppfostret hos fremmede.
Karriere[rediger | rediger kilde]
I 1849, 17 år gammel, kom hun til Christiania som korsanger i en gjestende italiensk teatertrupp. Hun ble som første norske ansatt ved det danske etablissementet Christiania Theater, og i 1850 debuterte hun som Regisse i den romantiske tragedien Svend Dyrings hus med tekst av Henrik Hertz og musikk av Henrik Rung.[3] Hun var ved Christiania Theater størstedelen av karrieren, bare avbrutt av et engasjement ved det Bjørnstjerne Bjørnson-ledede Møllergatens Teater i 1870 til 1872.
En periode var Gundersen forlovet med politikeren Ole Richter, men hun giftet seg i 1864 med skuespilleren Sigvard Gundersen fra Kristiansand.[3] Ekteparet er gravlagt sammen på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Ved Christiania Theater spilte Gundersen en rekke store roller i klassiske tragedier og romantiske dramaer, og ble regnet som landets største scenekunstner. Hun skapte flere minneverdige roller i dramaer av Shakespeare, Ibsen, Goethe og Bjørnson. Blant annet urfremførte hun Bjørnsons melodrama Bergljot til musikk av Edvard Grieg på Christiania Theater 1885.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Gundersens danskinspirerte, romantiske spillestil gikk etter hvert ut på dato, og hun fikk færre roller da teateret orienterte seg mot en mer realistisk, «norsk» stil. Hun forsøkte å finne fram til en norsk, kvinnelig spillemåte, et arbeid som Johanne Dybwad gjenopptok på 1900-tallet.
Det finnes en Laura Gundersens gate både i Oslo og i Bergen.
Æresbevisninger og utmerkelser[rediger | rediger kilde]
I 1875 feiret Laura Gundersen sitt 25-årsjubileum som skuespiller. I den anledning ble hun tildelt den svensk-norske kongelige medaljen «Litteris et Artibus». En portrettbyste av Laura Gundersen ble i 1880 avduket i foajeen på Kristiania Teater.[4]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Christian Krohg: 12 af vore samtidige, Kristiania, 1895.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Laura Sofie Coucheron Gundersen, Norsk biografisk leksikon ID Laura_Gundersen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Nordisk familjebok , Gundersen, Laura Sofie Coucheron
- ^ «Laura Sofie Coucheron Gundersen (1832 - 1898)». Flickr. Salmonsens konversationsleksikon. Besøkt 5. april 2017. «Ved sit 25-aars Jubilæum fik hun Medaillen Litteris et Artibus, og hendes Buste i Marmor blev opstillet i Teatret ved 30-aars Jubilæet.»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Laura Gundersen hos Sceneweb
- (no) Bilde av Laura Gundersen, Oslo Museums Byhistorisk samling
- «(no) Laura_Gundersen». Norsk biografisk leksikon.
- (no) Henrik Ibsens skrifter, ibsen.uio.no