Laotisk skrift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Laotisk skrift
ອັກສອນລາວ
áksǒn láo
Laotisk skrift
Veiskilt med laotisk skrift
Type Abugida
Språk Laotisk
I bruk Siden 1350
Avstamning Protosemittisk
 → Fønikisk
  → Arameisk
   → Brahmi
    → Brahmi
     → Grantha
      → Khmer
       → Laotisk
Beslektet Thai-skrift
Unicode U+0E80 - U+0EFF

Laotisk skrift (lao. ອັກສອນລາວ áksǒn láo) er det skriftsystemet som brukes for skrive laotisk. Offisielt er laotisk skrift det eneste skriftssystemet man har lov til å skrive Laos' minoritetsspråk med, selv om hmong-folket foretrekker å bruke det latinske alfabetet. I Thailand skriver den laotisk-talende minoriteten laotisk med thai-skrift, i den grad de i det hele tatt skriver laotisk og ikke thai. Laotisk skrift er en abugida, i likhet med andre skriftspråk i regionen, og skrives fra venstre mot høyre, uten mellomrom mellom ordene; mellomrom fungerer som et komma eller punktum. Laotisk skrift minner veldig om thai-skrift, og hvis man kan lese thai, kan man lett lære seg å lese laotisk skrift. Andre land i regionen har også sine egne skriftsystemer: thai-skrift i Thailand, khmer-skrift i Kambodsja, burmesisk skrift og det latinske alfabetet (i Malaysia og Vietnam).

Historikk[rediger | rediger kilde]

Den såkalte «Ramkhamhaeng-inskripsjonen», den eldste kjente teksten skrevet med laotisk skrift

Laotisk skrift har samme opphav som thai-skrift i det alfabetet kong Ramkhamhaeng laget i 1283, og den baserte seg på datidens khmer-skrift, men også, pali og grantha. I motsetning til dagens thai- og laotiske skrift, ble alle vokalene i Ramkhamhaengs thai-skrift skrevet enten foran eller etter konsonanten de hørte til, men ikke over eller under. Dette har senere forandret seg. Dette faktum, samt at det kun finnes én inskripsjon som nevner Ramkhamhaeng ved navn, har fått noen til å foreslå at inskripsjonen er en senere forfalskning. Det meste av Thailands skrevne historie ble ødelagt da brumeserne brant ned Ayutthaya i 1767, og det er derfor vanskelig å overprøve Ramkhamhaeng-inskripsjonens historie, eller å se hvordan thai-skriften har utviklet seg. Thaiene og laotene er uenige om hvilken skrift som er nærmest den «originale» skriften til kong Ramkhamhaeng: Naturligvis mener begge parter at deres skrift ligger nærmere denne originale skriften enn de andres. Noen ganger kalles Ramkhamhaengs skrift sukhothai-skrift, og ansees som forgjengeren til både dagens thai- og laotiske skrift.

Historisk har to forskjellige typer skrift blitt brukt i Laos: tham-skrift og buhan-skrift. Tham-skriften ble hovedsakelig brukt for religiøse tekster, som regel skrevet på pali eller sanskrit, mens buhan-skriften ble brukt til å skrive ikke-religiøse tekster, på laotisk. Disse to skriftene er beslektet, men buhan-skriften er forløperen til dagens laotiske skrift.[1][2]

Den største forskjellen mellom thai og laotisk skrift, kom gjerne med en rettskrivingsreform på 1960-tallet. Denne reformen, som hadde sitt utspring i folkelig uttale, gjorde laotisk skrift enklere og mer fonetisk enn thai-skrift: Man fjernet en del bokstaver som hadde samme verdi som andre bokstaver. (Mange av de bokstavene som ble fjernet ble tidligere brukt for å skrive fremmedord fra språk som pali og sanskrit. Disse språkene har andre og flere lyder enn det laotisk har; for å skrive laotisk, slik som det snakkes, var mange av disse bokstavene overflødige.) I tillegg ble laotisk skrift mer fonetisk, ved at den, i motsetning til andre abugidaer, ikke bruker uskrevne vokaler - alle vokallyder markeres med vokaltegn. Disse skriftreformene hadde rot i folkelig uttale, og skulle gjøre det lettere for folket å lære å lese. Dette gikk særlig ut over bokstaven (r), ettersom denne lyden ikke lenger eksisterer på laotisk; i konsonantkombinasjoner som ປຣ (pr), var den ikke uttalt i det hele tatt, og der den stod alene, uttaltes den som [l] eller [h]. Nå brukes kun i fremmedord, om i det hele tatt. Stumme bokstaver (med unntak av , se under) har blitt helt fjernet fra laotisk. Laotisk skrift hadde mange bokstaver som ble brukt til å gjengi sanskrit og pali korrekt. Hvis man skrev disse indiske språkene representerte disse bokstavene forskjellige lyder, mens de på laotisk representerte samme lyd. Ved å fjerne mange av disse bokstavene har laotisk blitt lettere å lese og skrive, men etymologien i fremmedord fra sanskrit og pali (som det er mange av), gjenspeiles ikke i hvordan disse ordene skrives.

Konsonanter[rediger | rediger kilde]

Tabellen under viser de laotiske konsonantene (grunnbokstavene) i alfabetisk rekkefølge, sammen med transkripsjon i henhold til det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA), og den vanlige laotiske transkripsjonen. (Det er ingen offisiell transkripsjon for laotisk, så transkripsjonen kan variere. Ofte bærer transkripsjoner preg av fransk rettskrivning, slik at ord gjerne slutter med en stum -e på slutten av ord.) Konsonantene sorteres i tre klasser: høy (h), mellom (m) og lav (l), som markert (dette har betydning for tonen som vokalen som skrives sammen med denne konsonanten har, hvordan dette fungerer beskrives nedenfor). Ettersom det er flere bokstaver som representerer samme lyd, har alle de laotiske bokstavene et «dobbelt navn»: den første er bokstavens lyd etterfulgt at vokalen [oː] og så et ord der denne bokstaven brukes, slik at man vet hvilken bokstav som skal brukes, når et ord staves.

Merk at en bokstav kan referere til en helt annen lyd når den opptrer i slutten av en stavelse, enn når den står først i en stavelse. Der uttale er forskjellig avhengig av hvor en konsonant opptrer i en stavelse, er konsonantens lyd i slutten av en stavelse indikert etter en skråstrek. Laotisk rettskriving er meget regulær, og det er derfor veldig sjeldent at en bokstav som har en annen uttale i slutten av et ord enn det den har i begynnelsen av et ord, blir brukt i slutten av et ord. Det er primært lånord som vil føre til en slik bruk av konsonanter (men også her preges laotisk rettskriving av at ord skal skrives mest mulig likt slik de uttales, som betyr at stumme bokstaver helst ikke brukes i lånord, og at den siste konsonanten i et lånord gjerne endres, for å tilpasses laotisk uttale.

Konsonant Navn (og oversettelse) Klasse IPA Transkripsjon Konsonant Navn (og oversettelse) Klasse IPA Transkripsjon
ໄກ່ [kai] (kylling) m k k
ປາ [pa:] (fisk) m p p
ໄຂ່ [kʰai] (egg) h kh/k
ເຜິ້ງ [pʰɤŋ] (bie) h ph/p
ຄວາຍ [kʰwa:j] (bøffel) l kh/k
ຝົນ [fon] (regn) h f f/p
ງັວ [ŋua] (ku) l ŋ ng
ພູ [pʰu:] (fjell) l ph/p
ຈອກ [dʒɔ:k] ((drikke)glass) m ch/t
ໄຟ [faj] (ild) l f f/p
ເສືອ [sɯa:] (tiger) h s s/t
ມ້າ [ma:] (hest) l m m
ຊ້າງ [ʧa:ŋ] (elefant) l ʧ x/t
ຢາ [ja:] (medisin) m j y
ຍຸງ [ɲuŋ] (mygg) l ɲ gn/y
*
ລົດ [lot] (bil) l r r
ເດັກ [dek] (barn) m d d/t
ລີງ [li:ŋ] (ape) l l l
ຕາ [ta:] (øye) m t t
ວີ [wi:] (håndvifte) l w v/o
ຖົງ [tʰoŋ] (sekk) h th/t
ຫ່ານ [ha:n] (gås) h h h
ທຸງ [tʰuŋ] (flagg) l th/t
**
ໂອ [o:] (skål) m
ນົກ [nok] (fugl) l n n
ເຮືອນ [hɯa:n]] (hus) l h h
ແບ້ [bæ] (geit) m b b/p

* representerer en lyd /r/, som ikke eksisterer som eget fonem på laotisk. Denne bokstaven brukes kun i fremmedord for å beholde originalspråkets rettskriving, men vil sannsynligvis uttales /l/. Selv i fremmedord der origianlspråket bruker lyden /r/, vil man på laotisk gjerne bruke bokstaven ລ, ettersom ordet da ligge nærmere laotisk uttale.
** har ingen uavhengig uttale, den brukes enten som en avhengig vokal (se under), eller som en bokstav som bærer vokaltegnet, der et ord begynner med en vokallyd.

I slutten av en stavelse kan man kun ha en ustemt plosiv eller nasal. De ustemte plosivene [p], [t] og [k] skrives i laotisk rettskrivning med bokstavene ບ, ດ og ກ, som i begynnelsen av en stavelse representerer en stemt plosiv.

ຫ ນຳ ho nam (førende h): Lavklassekonsonantene (ng), (j), (n), (m), (l) og (w) har ingen høyklassekonsonant som representerer samme lyd. Disse kan derfor kombineres med høyklassekonsonanter : representerer da ikke noe eget fonem (den er stum), men indikerer at den etterfølgende konsonanten følger tonereglene for konsonanter av høy klasse. Konsonantene (n), (m) og (l) danner sogar ligaturer med : henholdsvis , og ຫຼ (sistnevnte kan også skrives som to separate bokstaver - ຫລ).

Vokaler[rediger | rediger kilde]

I laotisk skrift er alle vokaler avhengige tegn, det betyr at de skrives sammen med en konsonant, der en stavelse begynner med en vokallyd, brukes som stum konsonant og vokalbærer. I denne tabellen brukes bokstaven som fast konsonant, som vokalene festes på. Legg merke til at selv vokaler som skrives foran en konsonant skal uttales etter denne konsonantens lyd. Først er det en tabell som har en gjennomgang av grunnvokalene, så følger en tabell over sammensatte vokaler. Noen vokaltegn krever at det er en etterfølgende konsonant; der dette er tilfelle vil stavelsens to konsonanter representeres med ດດ, og vokalen er skrevet om den første av disse.

Grunnvokaler[rediger | rediger kilde]

Vokal Uttale Trans. Kommentar Vokal Uttale Trans. Kommentar
ດະ
[a] a brukes også for å markere kort vokal, der kort vokal ikke har eget vokaltegn
ດູ
[u:] ou
ດັດ
[a] a en annen versjon av tegnet over, men ansees for å være eget vokaltegn
ເດ
[e:] e
ດາ
[a:] a
ແດ
[ɛ:] e
ດິ
[i] i
ໂດ
[o:] o
ດີ
[i:] i
ດໍ
[ɔ:] o kan ikke ha etterfølgende konsonant, skrives da som ດອດ
ດຶ
[ɯ] u
ໃດ
[aj] ai
ດື
[ɯ:] u
ໄດ
[aj] ai Det er ingen forskjell i uttale mellom ໄ og ໃ; de brukes for å skille mellom ord som ellers kan har veldig likt utseende
ດຸ
[u] ou
ດຳ
[am] am selv om det er vokalen -າ som brukes, har denne kort uttale
kan ikke ha etterfølgende konsonant

Sammensatte vokaler[rediger | rediger kilde]

En del vokallyder og diftonger krever at man kombinerer to eller flere vokaltegn (og i noen tilfeller konsonanter). Sammensatte vokaler har ofte forskjellige former avhengig av om det er en etterfølgende konsonant, eller om vokallyden er den siste lyden i stavelsen. Der en sammensatt vokal endrer form med etterfølgende konsonant, er denne oppført i kolonnen EK. Diftonger som ender man [-j] kan aldri ha en etterfølgende konsonant, mens diftonger som ender med [-a] kan ha det.

Vokal Uttale Trans EK Kommentar Vokal Uttale Trans EK Kommentar
ເດະ
[e] e
ເດັດ
kort utgave av ເດ
ເດືອ
[ɯa:] ua
ເດາະ
[ɔ] o
ກັອກ
kort utgave av ດໍ
ເດືອຍ
[ɯaj] uai
ເດົາ
[au] ao kan ikke ha EK
ດຽວ
[io:] io
ເດັຽ
[ia] ia
ດັຽດ
ແດວ
[ɛw] ew kan ikke ha EK
ເດຽ
[ia:] ia
ດຽດ
ດຽຍ uttales [iaj]
ແດະ
[ɛ] e
ແດັດ
kort utgave av ແດ
ເດິ
[ɤ] eu ligner norsk ø
ໂດຍ
[oj] oi kan ikke ha EK
ເດີ
[ɤ:] eu
ໂດະ
[o] o
ດົດ
kort utgave av ໂດ
ເດີຍ
[ɤ:j] eui kan ikke ha EK
ດົວະ
[ua] ua
ດັວດ
ເດຶອ
[ɯa] ua
ດົວ
[ua:] oua
ດວດ
ດວຍ blir [uaj]

Legg merke til hvordan vokalen -ະ brukes for å indikere at vokalene ເ-, ແ- og ໂ- skal uttales kort. Med unntak av ໂ-, følger -ະ her samme regel som når den opptrer alene: dersom det er en etterfølgende konsonant, skrives den som ດັດ, og brukes også i en del andre sammensatte vokaler for å indikere kort vokallyd.

Toner[rediger | rediger kilde]

Laotisk er et tonespråk, og laotisk skrift angir toner på to forskjellige måter. Den ene er ved bruk av tonemerker, og den andre er regler som angir hvilken tone en stavelse skal ha, avhengig av klassen til stavelsens første konsonant (høy, middels eller lav, som markert over), lengden til den tilhørende vokalen, og stavelsens siste konsonant

Klasse Stavelsens siste lyd er en nasal eller lang vokal Stavelsens siste lyd er en plosiv eller en kort vokal Stavelsens siste lyd er en plosiv, vokalen er lang Det første tonemerket
ດ່ (mai ek)
Det andre tonemerket
ດ້ (mai tho)
H
stigende høy lav fallende middels lav fallende
M
stigende/lav høy lav fallende middels høy fallende
L
høy middels høy fallende middels høy fallende

Det er to tonemerker til: ດ໊ ໄມ້ຕຼິ ([maj ti]) ດ໋ ໄມ້ຈັດຕະວາ ([mai jat ta wa:]), men disse brukes svært sjelden.

Tonemerker er det siste et thai ord alfabetiseres etter, etter grunnkonsonant og vokaltillegg, og disse alfabetiseres i rekkefølgen som er angitt over: ek, tho, ti og jattawa.

Andre tegn[rediger | rediger kilde]

  • - viser at det forestående ordet skal repeteres. Skrives med mellomrom før og etter.
  • - viser at det forestående ordet har blitt forkortet.
  • ດ໌ - (uten ) viser at denne konsonanten, med tilhørende vokaltegn ikke skal uttales. Brukes så å si aldri. Unntaket er i fremmedord, men selv i fremmedord er det vanligste at stumme bokstaver ikke skrives i det hele tatt, fremfor å bruke dette tegnet.
  • ດຼ - (uten ) indikerer [l] etter konsonanten den hører til. I kombinasjon med ຫ (ຫຼ) indikerer den en [l] med høy klasse ( har lav klasse).
  • - brukes kun i sammensatte vokaler, med verdien [ia] ([io] i kombinasjonen -ຽອ). Dette er egentlig en som er skrevet under den forestående konsonanten, og med forlenget «hale». Mens khmer-skriften fremdeles har mulighet til å skrive en hvilken som helst konsonant under den forestående for å lage en slik konsonantklase, har laotisk skrift kun beholdt tegnene for og .
  • - tegnet for Laos' myntenhet - kip.

Laotiske tall[rediger | rediger kilde]

Etterhvert har de arabiske tallene gjort sitt inntog, og blir stadig mer vanlige i laotiske tekster, men laotisk har sitt eget tegnsett. Tallene minner om de som brukes sammen med thai- og khmer-skrift, men skiller seg likevel en god del fra de andre skriftenes tall.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 0

Tastatur[rediger | rediger kilde]

Et laotisk tastatur

Laotisk skrives på et tastatur som baserer seg på Kedmanee-oppsettet for å skrive thai. Flere av vokalene som brukes i laotisk skrift skal stå enten over eller under en konsonant, og dette har dette utformingen av det laotiske tastaturet. På skrivemaskiner var armene designet slik at når man ville skrive en vokal som skulle stå over eller under en konsonant, så siktet armene seg inn på den foregående konsonanten man hadde skrevet, og der en skrivemaskin for å skrive et språk som skrives med det latinske alfabetet har ett hakk som armene sikter seg inn mot, hadde en laotisk skrivemaskin to slike hakk: et for størsteparten av bokstavene (konsonanter og vokaler som skriver før eller etter disse konsonantene) og et for de vokalene som skrives over eller under. På grunn av dette, befinner de aller fleste av laotiske vokalene seg i midten av tastaturet med et par stykker helt til venstre, slik at de lett kan treffe dette andre hakket. For å få en vokal som skal være over eller under en konsonant, trykkes denne vokalens knapp etter konsonantens (i motsetning til diakritiske tegn på et norsk tastatur, som skal trykkes ned før den bokstaven de skal stå over). Vokaler som skal skrives før eller etter den konsonanten de tilhører, trykkes ned etter den plasseringen den har i ordet: Dersom vokalen skal stå foran konsonanten, skal den trykkes før konsonanten, og skal den stå bak, trykkes den etter.

Når det gjelder plasseringen av resten av tastene er disse plassert slik at bokstaver som brukes ofte får man uten å holde nede shift-knappen, mens bokstaver som er mer sjeldne, krever at denne holdes nede. Legg merke til at alle vokaltegnene som kan stå over en konsonant finnes i to utgaver: en med bare vokaltegnet og en annen med vokaltegnet og tonemerket mai tho, og for ຳ og ໍ, også mai ek. Dette er gjort både for å gjøre det lettere å skrive, men òg fordi mai tho alene og et vokaltegn skrevet over en konsonant gjerne krasjet. Så lenge disse posisjonene var ledige, kunne de brukes til denne funksjonen.

Vi ser at det laotiske tastaturet også har knapper for all tegnsetting som brukes sammen med det latinske alfabetet, selv om ikke alle disse symbolene brukes i laotisk skrift. I tillegg har vi ₭-tegnet, $-tegnet og bokstaven X. Denne brukes ofte i lærebøker for laotisk som en generell vokalbærer, når man skal vise hvordan volene forholder seg til en konsonant. Merk også at for å få tall, må man holde nede shift-knappen (i likhet med AZERTY-tastaturet som brukes for å skrive fransk).

Ettersom man med en datamaskin, ikke er avhengig av mekaniske armer som er innstilt for å treffe på en viss plass (såkalte «dødknapper»), har det blitt utviklet et tastatur for å skrive laotisk skrift, som er designet, slik at det skal være lettere å gjøre det, enn det eksisterende. Dette tastaturet kalles Alo, og drar nytte av at en knapp på en PC kan være både levende og død, slik at en over- eller under-skrevet vokal kan dele knapp med en konsonant eller en for-/etterskrevet vokal.

Unicode[rediger | rediger kilde]

Laotisk har følgende koder i Unicode. De mange blanke plassene er vitne om at mange tradisjonelle bokstaver har blitt fjernet i moderne rettskrivning, men plassene er holdt åpne, i tilfelle disse bokstavene gjeninnføres. Tabellen er satt opp slik at symbolene har samme plassering som de tilsvarende symbolene til thai-skrift. Dette gjør at symbolene ikke står i alfabetisk rekkefølge for laotisk, der ສ kommer mye før enn den gjør i denne tabbelen. Sammenlignet med tabellen for thai-skrift er det underlig at tegnet ₭, for Laos' valuta kip ikke har plass U+0EBF. Tegnene U+0EBB, U+0EBC og U+0EBD, har ikke noe tilsvarende tegn på thai, og disse plassene er tomme i oppsettet for thai-skriften. Sammenlign gjerne med den tilsvarende tabellen for thai-skrift.

Unicode.org tabell for laotisk skrift (PDF)
  0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 A B C D E F
U+0E8x                  
U+0E9x          
U+0EAx            
U+0EBx      
U+0ECx        
U+0EDx        
U+0EEx                                
U+0EFx                                
  • – tegnet for laotisk kip – kodes som U+20AD, sammen med andre symboler for myntenheter.

Merk at laotisk skrift ikke følger Unicodes anbefaling om at sammensatte vokaltegn skal kodes som ett enkelt tegn, i stedet kodes det som sine forskjellige komponenter (som betraktelig reduserer antallet tegn som trenger å bli kodet, ettersom alle sammensatte vokaler kan brytes ned til grunnvokaler pluss tegnet ). Videre anbefaler Unicode at symboler kodes i fonemisk rekkefølge (altså i henhold til hvordan et ord uttales), mens laotisk skrift kodes slik som det skrives. Dvs. at et vokaltegn som skrives foran en konsonant (men der lyden leses etter denne konsonantens lyd) kodes før konsonanten. De aller fleste indiske skriftsystemer følger Unicodes anbefaling, og koder vokaltegn som står foran en konsonant, etter denne. Over- og underskrevne tegn, kodes etter den konsonanten de hører til.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ DLLM Resources: Languages and Scripts. Digital Library of Lao Manuscripts. Arkivert fra originalen 20. mars 2013. Besøkt 20. mars 2013.
  2. ^ Kourilsky, Grégory og Berment, Vincet (22. mai 2005). Towards a Computerization of the Lao Tham System of Writing. Besøkt 8. november 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]