Landsknekt

Raderingen «De fem landsknektene» av Daniel Hopfer fra omkring 1530 viser en gruppe tyske leiesoldater. Landsknektene bar tunge sverd og andre våpen, og var iført karakteristiske overdrevne, oppsplittede moteklær av fargerike stoffer, blant annet pludderbukser, oksemulesko og baretter.

«Landsknekt med hustru» av Daniel Hopfer viser typiske landsknektvåpen som tohåndssverd («Bidenhänder» eller «Zweihänder») og kortsverd (en kraftig Katzbalger).

Sveitsiske Reisläufer og landsknekter i kamp framstilt av Hans Holbein den yngre tidlig på 1500-tallet. Når de lange pikene låste seg fast i hverandre, oppstod «dårlig krig» (schlecht Krieg) og stridene fortsatte som blodige nærkamper med bruk av hellebarder og sverd.

Pieter Bruegel den eldres «Tre soldater» fra 1568 viser overdådig kledte landsknekter i flate baretter og trange kveifer, oppslittede vamser og pludderhoser med sløyfeformede skamkapsler

Sveitsergardister i Vatikanet iført paradeuniformer i 1500-tallsstil. Styrken består i dag av 100 sveitsiske menn som får opplæring i bruk av moderne våpen, sverd og hellebard.

En landsknekt (på tysk Landsknecht) var en type leiesoldat som kjempet til fots i Europa fra slutten av 1400- til inn på 1600-tallet. Landsknektene hadde ofte tysk opphav. De ble ansett som dyktige krigere, men er ellers kjent for sine spesielle, fargerike klær som påvirket klesmoten på 1500-tallet.

Historie

«Sveitserkrigen» fra «Keiser Maximillians trimftog» malt av Albrecht Altdorfer ca. 1513-1515 Landsknekt i overdådig drakt med barett, vams med stoffrike ermer, kyrass, pludderhoser, trange hoser i mi-parti, skamkapsel og oksemulesko med splitter og spalter. Illustrasjon fra 1800-tallet. Etymologi Ordet Landsknecht er kjent fra 1480-tallet som betegnelse på en leiesoldat fra de flate landområdene i Tyskland til forskjell fra leiesoldater og pikenérer fra det kuperte Sveits, på tysk kalt Reisläufer. En landsknekt kunne i Tyskland også bli kalt Landser. Også slike soldater har på norsk blitt omtalt som lanseknekter. Krigsinnsats De første troppene med landsknekter ble dannet av den tysk-romerske keiseren Maximilian den 1. da han innførte militære reformer og organiserte en stående hær av leiesoldater. Soldatene ble opprinnelig vervet blant «rettskafne, unge menn», men flere soldater kom til etter hvert og solgte sine tjenester til den fyrsten som kunne betale. Landsknektenes regimenter opptrådte relativt selvstendig under ledelse av en feltoberst eller felthauptmann, og de var viktige aktører i flere kriger, særlig under keiserne Maximilian den 1. og Karl den 5., i de franske religionskrigene på slutten av 1500-tallet og i trettiårskrigen på 1600-tallet. To berømte landsknektledere var Georg von Frundsberg og Konrad von Boyneburg. Våpen Landsknektene var vanligvis bevæpnet med piker, det vil si lange spyd eller lanser. De brukte også hellebarder og forskjellige typer sverd, deriblant store tohåndsverd, såkalte Bidenhänder, som ble båret av enkelte av de best betalte krigerne, Doppelsöldner som fikk dobbelt betaling mot å kjempe aller fremst i flokken. Seinere ble også tidlige geværer tatt i bruk. Drakter Landsknektene ble kjent for sin dyktighet i strid, men også for sine ekstravagante klær i fargerike stoffer. De frie krigerne, som nok ble sett på med både mistro og medlidenhet av folk flest, var ikke pålagt de samme strenge klesreglene som overklassen og kirken påla fattige bønder og arbeidere. Landsknektene videreutviklet derfor samtidens herremote som de ville. De selvstendige soldatene overdrev bruken av kostbare stoffer, farger og mønstre, gjerne i middelalderens mi-parti-design. De pyntet seg med vamser, brokhoser, pludderhoser, oksemulesko, breie baretter med fjær over kveifliknende hetteluer og hårnett. Plaggene var typisk oppsplittet i remser og dekorative spalter. Landsknektene kunne også ha brystharnisk og hjelmer av metall. Landsknektenes ville klesstil påvirket igjen overklassenes motevaner på 1500-tallet, noe som kanskje er det første eksempelet på at «gatemote» får betydning for den etablerte moten. Landsknektenes klesstil er i en forsiktigere utgave fortsatt i bruk i den pavelige Sveitsergardens 1400-tallsinspirerte uniformer.

Tyske riddere, soldater og andre i tidstypiske drakter fra perioden 1500-1550. Illustrasjon fra Costumes of All Nations (1882).

Tyske soldater og andre i tidstypiske drakter fra 1550-1600. Illustrasjon fra Costumes of All Nations (1882).

Se også

• Pikenér, fotsoldat utrustet med brystharnisk, hjelm og lang pik
• Reisläufer, sveitsiske leiesoldater
• Doppelsöldner, leiesoldater som fikk dobbelt betaling mot å gå i front
• Sveitsergarden, Pavens livgarde

Eksterne lenker

• (en) Landsknechts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Landsknecht – galleri av bilder, video eller lyd på Commons