Laios

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gjeteren Phorbas redder Laios' sønn Oidipus, skulptur av Antoine-Denis Chaudet

Laios (gresk: Λάϊος) var i gresk mytologi en myteomspunnet konge og guddommelig helt i byen Theben i den greske antikken. Han var sønn av Labdakos og en etterkommer av Kadmos, Thebens mytiske grunnlegger. Med hustruen Iokaste fikk han sønnen Oidipus (Ødipus) som ifølge mytene drepte sin far og giftet seg med sin egen mor. Den greske dramatikeren Sofokles har beskrevet historien i tragedien Kong Oidipus.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Laios var ifølge den greske historiker Herodot «sønn av Labdakos, sønn av Polydoros, sønn av Kadmos»[1]. Etter farens død ble han oppdratt av Lycus, bror av Nycteus som var regent for Labdakos og senere konge i Theben etter at Labdakos var død[2] Mens Laios ennå var ung tilranet Amphion og Zethus seg tronen, og de drepte Lycus. Amphion og Zethus var tvillinger og sønner av Nycteus’ datter Antiope[3]

Bortføringen av Khrysippus[rediger | rediger kilde]

Laios ble ønsket velkommen hos Pelops, kongen av Pisa på Peloponnes. Under sitt opphold der skulle han lære Pelops’ sønn Khrysippus vognkjøring, men Laios forelsket seg i gutten, bortførte ham og voldtok ham.[4] Denne bortføringen skal ha vært tema i en av de tapte tragediene til dramatikeren Evripides. Etter at Amphion og Zethus var døde dro Laios tilbake til Theben og ble utropt til konge der.

Laios’ ulykker[rediger | rediger kilde]

Etter voldtekten av Khrysippus giftet Laios seg med Iokaste (eller Epicasta), datter av Menoeceus, en etterkommer av Spartoiene. Laios skal ha fått en spådom fra oraklet i Delfi som fortalte ham at han ikke måtte få barn, fordi barnet ville drepe ham og gifte seg med hans kone. I en annen versjon av historien, fortalt av dikteren Aiskhylos, blir Laios advart om at han bare kan redde byen hvis han dør barnløs. En natt var imidlertid Laios beruset og unnfanget sønnen Oedipus med Iokaste. På Laios’ ordre ble den nyfødte Oidipus satt ut på fjellet Kithairon med føttene bundet, men han ble funnet av en gjeter og gitt til kong Polybus og dronning Merope av Korint som oppdro ham til han ble voksen.[5].

Da Oidipus ønsket å vite mer om sine foreldre, rådførte han seg med orakelet i Delfi, bare for å bli fortalt at han ikke må gå til sitt hjem fordi han da ville komme til å drepe sin far og gifte seg med sin mor. Oidipus trodde at han var fra Korint og dro derfor mot Theben å unngå denne skjebnen.[6] På veien dit møtte han Laios, som skulle Delfi for å konsultere oraklet fordi han hadde mottatt varsler som indikerte at sønnen skulle komme tilbake for å drepe ham. Oidipus nektet å bøye seg for kongen selv om Laios ledsagere beordret ham til det. Laios ble sint og kjørte over foten hans med vognhjulet, og Oidipus drepte Laios og alle unntatt en av hans tjenere. Laios ble begravet der han døde. Senere ble Theben forbannet med en sykdom fordi hans morder ikke ble funnet og straffet .

Oidipus, som stadig ikke visste hvem hans foreldre var, ble konge i Theben etter Laios, giftet seg med enken Iokaste uten å vite at det var hans egen mor og fikk fire barn med henne, Antigone, Ismene, Polyneikes og Eteokles. Den mytiske historien er fortalt av Sofokles i tragedien Kong Oidipus.

Mange av Laios’ etterkommere fikk en tragisk skjebne, men om dette var fordi han krenket lovene om gjestfrihet og ekteskap ved å voldta vertens sønn, eller fordi han ignorerte oraklets advarsel om ikke å få barn, eller en kombinasjon av disse, er ikke klart. En annen teori er at hele slektslinjen fra Kadmos ble forbannet, enten av Ares, da Kadmos drepte hans slange, eller slektslinjen etter Hefaistos, som mislikte at Kadmos giftet seg med Harmonia, datter av Ares og Afrodite, Hefaistos sin bortkomne kone. Sikkert er det at mange av Kadmos’ etterkommere fikk tragiske skjebner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Herodots historie, bd 2, 5. bok, kapittel 59
  2. ^ Pausanius, Historien om Hellas, kap. 9.5.4.
  3. ^ Homer, Odysseen, 11. bok, linje 260
  4. ^ Apollodorus, Library, 3.5.5
  5. ^ Apollodorus, Library, 3.5.7
  6. ^ Apollodorus, Library, 3.5.7