Ladbyskipet

Ladbyskipet

Ladbyskibet ligger i en gravhaug på en eng ved Ladby, ved kysten av Kerteminde fjord på Fyn i Danmark. Skipet ble funnet i 1935 og er Danmarks eneste bevarte skipsbegravelse fra vikingtiden. Hele utstillingen rundt skipet er bygget slik at det ligger i den opprinnelige gravhaugen. Man vet ikke hvem som ble begravet i haugen.

Haugen

Ladbyhaugen var opprinnelig noe høyere enn den er i dag, men pløying har jevnet den ut en hel del. Høsten 1934 støtte gårdbruker Erik Eriksen på store steiner i nordenden av haugen. Han tilkalte amatørarkeolog Poul Helweg Mikkelsen, som startet utgravningen. Da man fant de første klinknaglene overtok Nationalmuseet utgravningen. Undersøkelsen ble avsluttet i 1936. Nær Ladbyhaugen ligger museumsbygningen i en gammel strådekket bindingsverksbygning. På museet finnes en utstilling om funn fra vikingtiden i området. Øst og sydøst for Ladbyhaugen finnes alminnelige gravfelt med inntil videre 11 utgravde graver fra vikingtiden.

Ladbyhaugen

Skipet

I midten av haugen lå skipet, med stavnen pekende mot sør. Selve skipets eiketrekonstruksjon er nesten borte, men avtrykket i jorden av skipets form og klinkbyggingen er meget tydelig. De gjenværende ca. 2000 klinknagler av jern understreker formen. Kjølplanken i skipets bunn var T-formet og gjorde skipet i stand til å føre seil. Seilet, sannsynligvis et råseil, har vært ca. 60 m² stort, men det er ikke bevart. Skipet er ca. 22 m langt og bredden ved midten er ca. 3 m. I skipet fantes 17 spanter, dermed var det 16 årepar, og plass til 32 roere. Skipet var ca. 1 m høyt midtskips og hadde en dypgang på ca. 50 cm. Forholdet 7:1 mellom lengde og bredde viser at Ladbyskipet var et hurtig og svært manøvrerbart skip. Toppfarten for Ladbyskipet var ved roing ca. 4 – 5 knop, under seil kunne skipet oppnå en fart på ca. 9 knop. Som alle kjente vikingskip kunne Ladbyskipet krysse vinden.

Restene av dragehodet i stavnen.

Ladbyskipets anker

Stavnen var en trappetrinnsstavn, hvor en stor treblokk var utskåret så den passet til bordplankenes klinkbygging. Forstavnen var formet som et drage- eller hestehode. Selve hodet er gått tapt, men dragens manke kan sees som en rekke tettsittende fine jernspiraler. Bakstavnen var formet som en krum dragehale, som også er gått tapt. I skipet sees stadig et stokkanker, som ligger i forstavnen. Ankeret veide opprinnelig ca. 20 kilo og var utstyrt med en kjedeforløper av jern.

Funnene

I forstavnen fant man et forgylt bronsesamlestykke for lærreimer. Det var restene av hundeseletøy, og dyreornamenteringen i jellingstil på metallet var en viktig detalj i dateringen av begravelsen. Denne antas å være fra mellom år 900 og år 950. I babords skipsside fantes en treplate på ca. 45x60 cm, som var malt med geometriske mønstre. Farvene er falmet, men man kan ennå se restene av platen som en mørk flekk. I skipet lå også flere sett seletøy til hester, med bisler, stigbøyler, sporer og spenner.

Det ble også funnet et gravkammer og muligens også en seng. Gravkammeret var bygget i tre mellom akterstavnen og masten, på plassen hvor skipet opprinnelig ble styrt fra. Hele skipet hadde deretter blitt overdekket av en trekonstruksjon.

Graven har vært plyndret, men man har funnet rester av en fin bysantisk silketunika og rester av pels og fjær. Dette er muligens restene av sengetøy. Ved gravkammeret ble det funnet omkring 600 rester av forskjellige småting, som vitner om en fornem begravelse. Det er blant annet funnet en beltespenne, en sølvtallerken, et bronsefat, et spillebrett og et trespann.

Utenfor relingen ble det funnet 45 pilspisser, med rester av pilskaftene. Man fant også en skjoldbule i skipet. Utover dette ble det ikke funnet noen våpen. Det antas at de fleste våpen har blitt fjernet i forbindelse med gravplyndringen.

Den døde ble fulgt i graven av 11 hester, som i kroppsbygning minner om nyere tids Nordbakker, med et stangmål på rundt 1,25 meter. I tillegg til hestene fantes minst 4 hunder. Skjelettene av dyrene kan ennå sees i bunnen av skipet. Skipet har blitt slept opp på land og over skipet og gravkammeret er det lagt gresstorv, som dermed danner Ladbyhaugen.

Rekonstruksjon

I 2011 fungerte Vikingeskibsmuseet i Roskilde, som konsulent da en begynte på en rekonstruksjon av skipet. Denne ble sjøsatt lørdag 14. mai 2016 med nesten 2 000 fremmøtte.

Ladbyskipet under krigen

Under den tyske okkupasjonen fortalte man den samme historie om Ladbyskipet i Danmark som om Osebergskipet i Norge: Et par tyske offiserer kom for å ta en kikk på skipet. Etterpå sa den ene til oppsynsmannen at han ikke kunne se noe særlig ved dette skipet, og fikk til svar: «Det skjønner jeg ikke, for med slike skip har vi to ganger erobret England.»

Kilder

• Brosjyre fra «Ladbyskibsmuseet»: Ladbyskibet – en skibsbegravelse fra vikingetiden. Krogager 2003
• Povl Engelstoft: Hagerups konversationsleksikon. 1952. Bind 6, side 487.