Spant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dette båtskjelettet i jern består av spanter, kjøl, stevn, rekke og stringer.
Spanteformer til skipsskrog: De buede linjene er loddrette tverrsnitt av skroget med samme avstand mellom snittene.

Spant er avstivninger, tverrstivere, av huden i et skip eller fly, men kan også brukes i andre konstruksjoner. En tynn plate avstivet med spant er normalt lettere og krever mindre byggemateriale enn om platen alene skulle være tykk nok til å bære sin egen vekt og eventuelle ytre laster.

Historisk har treskip blitt bygget ved at man først hogde til og la på plass kjølen. Deretter satte man opp stevnene og spantene for å danne skipsskrogets loddrette linjer. Utenpå spantene kledde man et plankelag som ble skipets hud. Hudplankene ligger idag nesten alltid kant i kant, og denne byggemåten kalles i så fall for kravellteknikk. Dette gir en konstruksjon med tverskipsspant og er i dag vanligst i mindre skip. I moderne, store skip kan man også velge langskipsspant.

Spantene kan løpe i hele skipets lengde eller høyde, men vil med jevne mellomrom hvile på bjelker som løper på tvers av spantene og tar opp kreftene som virker i disse.

Både små og store trebåter i Nord-Europa er ofte bygd i skallbyggingsteknikk, som oftest klinkbygd (bordene overlapper hverandre litt langs kantene). Et slikt sammenhengende skall er så sterkt at tverrstiverne kan gjøres ganske spinkle; de settes inn i båtene etter at bordene er satt på plass, og kalles helst band i stedet for spant. Både vikingskip og alle norske robåttyper (f. eks. oselver) er klinkbygd, og utstyrt med band i stedet for spant.

For småbåter i plast og fiberglass er spantkonstruksjoner ikke så vanlig. Der gjør formstøpning og selvbærende konstruksjoner langt på vei spant overflødig.

Se også[rediger | rediger kilde]