Hopp til innhold

Kål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kål
225
vill kål
Nomenklatur
Brassica oleracea
L.
Populærnavn
kål
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenKorsblomstordenen
FamilieKorsblomstfamilien
SlektKålslekta
Økologi
Habitat: åkrer, åkerkanter, veikanter og annen nyrørt mark
Utbredelse: tempererte regioner av Eurasia
Inndelt i

se listen nedenfor under «varieteter»

Hodekålplanter

Kål (Brassica oleracea) er en planteart i korsblomstfamilien (Brassicaceae eller tidligere Cruciferae). Denne arten er kilde til mange av våre viktigste grønnsaksplanter, og er mye dyrket i nesten hele verden. Selv om det er hvit hodekål som går under navnet «kål», er kål veldig mye mer.

Utseende og kjennetegn

[rediger | rediger kilde]

Vareiteene hos kål er oftest to eller flerårige planter. Men det forekommer også, at de toårige blomstrer det første året, dette er noe som kalles stokkrenning. Dette er noe som gjør grønnsaksplanter uegnet som salgsvare, og det er noe som en har etter beste evne avlet bort. Hele planten er hårløs, og den blir fra 60 til 150 cm høy inkludert blomsterklasen. Artens har 18 som det diploide kromsomtallet.[1]

Blomster og frø

[rediger | rediger kilde]

Blomstene er store og blekt gule, og dem kommer på for- til midtsommeren det andre året hos de toårige. Hos de plantene som har stokkrennt, kommer blomstene på høsten. Blomsterknoppene når mye høyere opp, enn de utsprungende blomstene, noe som er et viktig kjennetegn. Når blomstene er bestøvet, faller kronbladene av, og danner en fem til åtte cm lang og to til fire mm bred skulpe med et tydelig nebb. Skulpeveggen har ei nerve, og mange frø i hvert skulperom.[1]

Blader og stilk

[rediger | rediger kilde]

Arten har tykke blågrønne blader, og bladgrunnen går nesten rundt stilken. Artens blågrønne farge på bladene, kan se ut som er dekt av et fint lag med dogg.[1] Men det er egentlig et lag med voks, som har en nanostruktur, som gjør bladene veldig vannavisende. Dette er antageligvis en beskyttelsesmekanisme planten har, for å beskytte seg mot sviskader av sollys, som kan komme av regndråper etter regnvær.

Varieteter

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande (1998). Elven, Reidar, red. Norsk flora (på Nynorsk) (7 utg.). Otta: Det norske samlaget. s. 367. ISBN 82-521-6029-8. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 366-367)
  • Grey-Wilson, Christopher, Blamey, Marjorie: Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa" Oversatt og tilpasset til norsk av Faarlund, Torbjørn, Sundig, Per. Teknologisk forlag 1992. ISBN 82-512-0355-4 (Side 158-159)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]